Oversikt over de ulike styreformene i verden i dag. Land som er merket med brun er ettpartistater. Klikk på bildet for å få forklaring på de andre fargene.
En ettpartistat er enstat hvor det er ettparti som har makten og alle de politiske lederne tilhører dette partiet. Det kan være mange grunner for at en stat er en ettpartistat, for eksempelideologi ellerreligion. Dette betyr ikke nødvendigvis at ingen andre partier eller kandidater kan stille til valg. I dag erKina,Cuba,Nord-Korea,Laos,Turkmenistan ogVietnam land hvor ingen andre parti får stille. Mange ettpartistater er kommet som et resultat av demokrati, men hvor vinneren har eliminert alle andre parti.
Underandre verdenskrig var Norgede facto en ettpartistat medNasjonal Samling som eneste lovlige parti, etter den tyske okkupasjonsmaktens forordning som forbød andre partiorganisasjoner fra og med september 1940. Den norske eksilregjeringen fortsatte imidlertid å operere fra London.
Etter krigen var norsk politikk fullstendig dominert av et parti,Arbeiderpartiet, som alene hadde flertall påStortinget fra1945 til1961. Dette førte til at historikerenJens Arup Seip valgte å sammenligne norsk politikk med en ettpartistat i et berømt foredrag fra 1963.[1] Det er derimot viktig å presisere atNorge aldri var en ettpartistat i ordets riktige forstand, siden det var frie valg ogopposisjonen hadde en reell mulighet til å overta makten, slik de også gjorde etter hvert.
Kapp Verde (Det afrikanske parti for uavhengighet for Guinea og Kapp Verde) 1975–1981, (Det afrikanske parti for uavhengighet for Kapp Verde) 1981–1990
Den sentralafrikanske republikk (Bevegelsen for sosial evolusjon av svart Afrika) 1962–1980, (Den sentralafrikanske demokratiske union) 1980–1981, (Sentralafrikansk demokratisk samling) 1987–1991
Tsjad (Det tsjadiske fremgangsparti) 1963–1973,[2][3][4] (Nasjonalbevegelsen for Kulturell og Sosial Revolusjon) 1973–1975, (Nasjonal Samling for Uavhengighet og Revolusjon) 1984–1990[5]
Øvre Volta (Afrikansk demokratisk samling) 1960–1966
^Azevedo, M. (2019).Chad: a Nation in Search of its Future. Routledge.
^«Chad profile».BBC News (på engelsk). 8. mai 2018. Besøkt 10. august 2020. «1963 – The banning of political parties triggers violent opposition in the Muslim north, led by the Chadian National Liberation Front, or Frolinat; three years later this revolt develops into a fully-fledged guerrilla war.»
