Etruskisk er etutdødd oldtidsspråk iItalia som ble snakket og skrevet avden etruskiske sivilisasjon i oldtidsregionenEtruria[1] (dagensToscana, foruten vestligeUmbria og nordlige Latium) og i deler avLombardia,Veneto, ogEmilia-Romagna (hvor etruskerne ble fortrengt avgallere/keltere). Etruskisk påvirketlatin, men ble til sist fullstendig fortrengt av det. Etruskerne har etterlatt seg rundt 13 000 inskripsjoner som hittil er avdekket, men kun en håndfull som er av en betydelig lengde, en del flerspråklige inskripsjoner med tekster også pålatin,gresk ellerfønikisk, og noen få dusin medlånord, som navnetRoma (fra etruskiskeRuma).
Det etruskiske alfabetet, opptegnelse fra1739 iActa Eruditorum.
Språket er dokumentert fra 700 f.Kr. og fram til rundt 50 e.Kr. Etruskisk er ikke beslektet med noe levende språk, og har historisk blitt referert til som etisolert språk, men detkan synes som om det var et av detyrsenske språk,[2] sammen med eller beslektet medraetisk iAlpene oglemnisk på den greske øyaLimnos. Med mangel på en størrecorpora eller tekstmengde, er de fjerne slektskap til denne språkfamilien uklar. En forbindelse tilspråk i Anatolia, eller til et fjernereurindoeuropeisk språk har blitt foreslått.
Grammatisk er språketagglutinert, medsubstantiver ogverb som visersuffiksive bøyningsendelser[3] ogavlyd i en del tilfeller. Substantiver viser firekasus, entall- og flertallsnumre, og hankjønn- og hunkjønnformer.Fonetisk synes etruskisk ukomplisert med system på fire vokaler og en tilsynelatende kontrast mellomaspirerte og uaspirerteplosiver. Språket viser fonetisk endring over tid, med tap og deretter reetablering av ordinterne vokaler grunnet effekten av etruskisk sterke fonologisk trykk.
Etruskisk religion påvirketromersk religion og flere av de få bevarte etruskiske artefakter ervotivgaver eller gjenstander av religiøse betydning. Etruskisk ble skrevet på etalfabet avledet fradet greske alfabetet. Det alfabetet var også kilden til det latinske alfabetet. Det etruskiske språket er også antatt å være kilden til bestemte ord som er lånt fra etruskisk til latin, og deretter importert til en del vestlige språk, eksempelvis «militær»[4] og «person»,[5] som ikke har noen opplagt indoeuropeisk opphav.
Selve språket har man visst lite om grunnet de få og korte innskriftene som er funnet. De fleste inneholder stort sett navn, og finnes mest på bruksgjenstander som metallspeil, på sarkofager og gravurner samt som innskrifter på gravveggene. En spesielt lang tekst på 1.330 ord,[6] og derfor veldig viktig, erLiber Linteus, bruddstykket av en rituell tekst skrevet pålintøy og svøpt rundt en egyptiskmumie. Dette funnet ble gjort på slutten av 1800-tallet.[7] Det dreier seg om en rituellkalender fra ca.250 f.Kr. I mai2003 ble det kjent at det på etmuseum iSofia befant seg en etruskiskbok på seks sider av24 karatgull med avbildninger av enrytter, enhavfrue, enharpe ogsoldater. Den ble angivelig funnet underandre verdenskrig i en grav, da man grov enkanal langsStruma-elven. Fra en tid daskriftruller var vanlig, er dette det eldste kjente eksempelet på sider heftet sammen i en bok.[8]
Hvor etruskerne kom fra, var diskutert allerede iantikken. Den greske historikerenHerodot hevdet at de hadde kommet overMiddelhavet fraAnatolia. Den andre muligheten som vanligvis nevnes, er at etruskerne rett og slett hele tiden har bodd i Italia.[1][9]
Etruskerne var de første i Italia som lærte seg å skrive.[10] En gang tidlig på 600-tallet f.Kr. ble det lånt inn et vestgresk alfabet som ble tilpasset til det etruskiske språket. Denne tilpasningen innebar å legge til en bokstav for lyden f. Denne bokstaven så omtrent ut som et åttetall.
Det etruskiske alfabetet ble så spredt til andre folk i Italia, inklusivt nabofolket romerne. Romerne gjorde alfabetet om tildet latinske alfabetet som senere spredte seg over hele verden og som fortsatt brukes i dag.[10]
Det etruskiske alfabetet kan leses og forstås i dag.
Det er omstridt hvilken språkfamilie etruskisk eventuelt hører hjemme i.[11] Språket er klart ikke-indoeuropeisk, men ser ut til å ha likheter med rætisk som en gang ble snakket iAlpene, og lemnisk, et utdødd språk fraLemnos.[12] «Egeisk» har vært nevnt, en upresis betegnelse på førgreske språk, talt i området ved Egeerhavet lenge før den indoeuropeiske erobreringen ca. 2000 f.Kr. la kimen til utviklingen av gresk språk. På Lemnos er det funnet en innskrift som viser slektskap med etruskisk.[13]
^Rix, Helmut (1998):Rätisch und Etruskisch, Innsbruck; Beekes, Robert S. P. (2003):The Origin of the Etruscans, Amsterdam; Meer, L. B. Van der (2004): «Etruscan origins: Language and Archaeology» i:Bulletin Antieke Beschaving79
