Et dukkehjem er et drama avHenrik Ibsen utgitt i1879. Stykket hadde premiere påDet kongelige Teater iKøbenhavn, 21. desember 1879. Stykket var en bitende kritikk av de tradisjonelle rollene til menn og kvinner i detviktorianske ekteskapet.
«Et dukkehjem» skapte furore da det utkom, og iTyskland måtte Ibsen til og med skrive en alternativ slutt, hvor Nora blir for barnas skyld.
Sigurd Ibsen og hans koneBergliot Ibsen fikk en datter i1905. De var enige om at barnet skulle oppkalles etter Nora, men da innvendte Ibsen at Nora bare var etkjælenavn, så barnet måtte oppkalles riktig og døpes Eleonora, selv om dette navnet aldri blir nevnt i skuespillet.[5]
«Jeg må se å oppdra[a] meg selv. Det er du ikke mann for å hjelpe meg med. Det må jeg være alene om. Og derfor reiser jeg nå fra deg.»
Nora
Nora forlater sin ektemann og sine tre barn, på leting etter seg selv etter å ha innsett at ektemannen ikke var den edle personen hun hadde trodd. Hennes rolle i ekteskapet var som en dukke, hennes hjem et dukkehjem og hennes ektemann Torvald refererer stadig til henne som hans lille «lerkefugl» eller «ekorn». Hun får ikke engang ha ennøkkel til postkassen. Når hun så blir utpresset på grunn av en forbrytelse hun gjorde for å redde sin manns liv (hun forfalsket sin fars signatur på et gjeldsbrev), vil hennes mann sende henne bort. Hans eneste bekymring er hans eget rykte, selv om det var kjærligheten til ham som drev henne til det.
Adeleide Johannessen som Nora i en oppsetning iBergen. Sigarettkort rundt 1880.
Når så utpresseren angrer, ville det hele vært over i ettradisjonelt viktoriansk drama. For Torvald og Nora er det for sent til å gå tilbake til slik det var. Hennes illusjoner om ekteskapet er knust, og hun bestemmer seg for å forlate ham og deres barn, forlate «dukkehjemmet» for å finne sitt egentlige selv. For den viktorianske verden var dette skandaløst. Ekteskapet var regnet som en av samfunnets grunnpilarer, og åportrettere det på en slik måte var fullstendig uakseptabelt. Noen teatre, spesielt iTyskland, nektet å spille stykket, så Ibsen ble presset til å skrive en alternativ slutt der Nora blir. Dette plaget ham veldig, og han ville av og til i siste minutt gi en «rettelse» til skuespillerne på åpningsdagen.
I tilblivelsesprosessen skjerpet Ibsen karakteristikkene, slik som i siste akt, da brevet fra Krogstad kommer med tilbakekallelse av truslene om å avsløre Nora somdokumentfalskner. Iutkastet står det:
Helmer:Ja, det er fra ham. Se der.
Nora:Les du.
Helmer leser og utstøter et gledesskrik:Nora! ... Du er frelst, Nora, du er frelst!
I dentrykte teksten står det:
Helmer:Ja det er fra ham. Du får det ikke, jeg vil selv lese det.
Nora:Les du.
Helmer leser og utstøter et gledesskrik:Nora!... Jeg er frelst! Nora, jeg er frelst!
Nora:Og jeg?
Helmer:Du også, naturligvis. Vi er frelste begge to, både du og jeg.[8]
En oppsetning av «Et dukkehjem» medJessica Chastain i hovedrollen skulle etter planen spilles påPlayhouse Theatre i London i midten av 2020. På grunn avkoronapandemien ble stykket utsatt til en senere dato. I november 2022 ble det kunngjort at produksjonen ble flyttet tilHudson Theatre påBroadway. Ifølge Chastain overskred oppsetningen kjønn. Etter hennes mening talte den til alle som spiller en rolle for å tilfredsstille en person, og dermed kunne ha makt i et samfunn som nekter deg frihet og handlefrihet. Samtidig opprettholder de systemet som nekter deg frihet og handlefrihet.[9]
Den tyske urpremieren fant sted iFlensburg 6. februar 1880 med alternativ slutt der Nora blir med Torvald, men må be om unnskyldning for sin oppførsel. Forestillingen fikk gode anmeldelser. I tyske storbyer ble stykket spilt med den kjente tyske skuespillerinnenHedwig Niemann-Raabe som Nora. Hun var blant de som presset igjennom den alternative slutten, med den begrunnelsen at hun ikke selv kunne reist fra barna sine på en slik måte.[10] Oppsetningen ble spilt iHamburg,Hannover ogBerlin, men uten suksess. VedResidenztheater i Berlin kom det til åpne protester motforvrengingen av stykket. Teatertroppen ga etter for presset og besluttet å spille stykket med den opprinnelige slutten, slik at Nora faktisk går.[11]
Den danske skuespillerinnen Betty Hennings[12] som Nora.
Skuespillets to versjoner ble oppført side om side ved flere teatre i Europa og USA. Omkring ti år efter de første oppførelsene ble Ibsen bedt om å godkjenne en italiensk versjon av den alternative slutten. Denne gangen nektet han, og skrev: «Jeg kan næsten sige, at netop for slutningsscenens skyld er det hele stykke skrevet.» Går vi til manuskriptmaterialet tilEt dukkehjem, finner vi enda en versjon. I et tidlig utkast til stykket heter det at det er mennenes lover som gjelder i samfunnet. Den kvinnelige hovedpersonen har en annen oppfatning av rett og galt, og det antydes at hun til sist velger å ta livet sitt.[13]
Ibsens oldebarn, skuespillerenJoen Bille, fortalte tilJohannes Møllehaves kone at Ibsen i den første versjonen av stykket faktisk lot Nora bli hos Helmer,[14] etter at Helmer hadde trukket henne inn på barneværelset og vist henne de sovende barna. Ibsens kone Suzannah var imidlertid helt uenig i at dette skulle holde Nora tilbake i et så sørgelig ekteskap. «Nora går!» ropte hun. «Nora blir!» skal Ibsen have ropt, og slik skal det ha fortsatt i to uker, til Suzannah ropte: «Enten går Nora, eller så går JEG!» Og da lot Ibsen Nora gå.[15]
«Men kjæreste beste Nora, du danser jo som det gikk på livet løs!»(Helmer) «Det gjør det jo også.»(Nora, 2. akt)
«Da jeg var hjemme hos pappa, så fortalte han mig alle sine meninger, og så havde jeg de samme meninger; og hvis jeg havde andre, så skjulte jeg det; for det vilde han ikke have likt. Han kaldte mig sit dukkebarn, og han legte med mig, som jeg legte med mine dukker.»(Nora, siste scene)
Den kjente norskeforfatteren og foredragsholderenLaura Kieler (1849–1932), som Ibsen kjente vel og som mottokkunstnerlønn, anses som inspirasjonskilden til Nora-figuren. Kieler lånte penger uten mannens viten for å få råd til behandling av hanstuberkulose, men ikke på noen falskveksel. Da sannheten kom for en dag, forlangte Victor Kielerseparasjon og nektet hennesamværsrett til barna. Laura fikk et sammenbrudd og var innlagt psykiatrisk sykehus i en måned. Et par år senere tok mannen henne tilbake, noe hun aksepterte for å få være sammen med barna sine. Siden Laura Kieler var så kjent, kunne folk lett kjenne igjen skjebnen hennes iEt dukkehjem. Hun ba derfor Ibsen om å benekte at hun var modell for Nora. Det ville han ikke, noe som gjorde Laura Kielers liv enda vanskeligere.[16]
Påkinesisk erfeminisme oppkalt etter Ibsens Nora og heternuola zhuyi - direkte oversatt «noraisme».[17][18]
The Beatles huskes blant annet forThe White Album. Platens arbeidstittel varA Doll's House etter Ibsens skuespill, men navnet ble besluttet endret da gruppen Family i juli 1968 utga sitt debut-albumMusic In A Doll's House.[19] Et fargerikt cover ble også designet.
^«Ibsen's emendation was written to satisfy Hedwig Niemann-Raabe, a prominent actress in the German theater, who wanted to play Nora but refused to perform the ending as first written, claiming she would never leave her children in such a manner,» hentet fra:http://muse.jhu.edu/journals/the/summary/v034/34.3weckwerth.html
^«Hun kunne ikke acceptere slutningen! For i den oprindelige slutning havde Ibsen ladet Nora blive! Gudskelov for Suzannah, der tvang Ibsen til at sende Nora ud på gaden!» Sitert fra:[1]Arkivert 24. juli 2015 hosWayback Machine.
^«The working title for the White Album wasA Doll's House, after Norwegian playwright Henrik Ibsen's 1879 play. The Beatles decided to change it, however, when British prog group Family released their debut albumMusic In A Doll's House in July 1968,» 1. avsnitt ihttp://www.beatlesbible.com/albums/the-beatles-white-album/4/
.jpg)
