Ertebøllekulturen er etarkeologisk begrep for enjeger- og sankerkultur i Sør-Skandinaviaskystlandskap -Danmark ogSkåne - imesolitikum, fra ca. 5400 til ca. 4000 f.Kr.
Kulturen har fått sitt navn etter enkjøkkenmødding, altså enforhistorisk opphopning av matavfall, funnet i Ertebølle vedLimfjorden i Nord-Jylland, og utgravd 1893-97.[1] Avfallet i disse dyngene viser at befolkningens næringsgrunnlag varskalldyr, og at sjømat utgjorde en like stor andel av kosten som hosinuiter.Våpen ogredskaper var laget avflint, tre og bein. Fragravfunn vet vi at kvinnene dekorerte draktene sine med gjennomboretesneglehus ogtannperler fra byttedyr.Hunden var enestehusdyr, men ble gravlagt med gravgaver og strødd med rødoker liksom døde mennesker, så båndene mellom hund og menneske må ha vært tette.[2]
De første spor etter menneskelige inngrep i naturen iNorden finnes for rundt 5.000 år siden, da ertebøllebøndene gikk løs på urskogen avlindetrær. De hadde ikkeøkser som kunne felle trærne, men fikk dem til å visne ved å skave av dembarken om våren. Rundt de døde trærne vokste det opp et bladriktkratt som skaffet vinterfôr tilkveg og tiltrakkvilt som kunne jaktes på. Lindebarken ble brukt sombast, egnet til fremstilling av reip, matter og isolasjon.[3] Ved hjelp avnålebindingheklet ertebøllefolkenetekstiler av basten fra lind ogpiletre. Midtveis i perioden lærte de å lagetranlamper og krukker avleire til oppbevaring og tilberedning av mat.[2]
Ertebøllefolkene forblejegere og samlere frem til like før 4000 f.Kr., da det ses tegn til påvirkning fratraktbegerkulturen i form av et primitivtjordbruk.[4] Ertebølletiden etterfølges av traktbegerkulturen.
Vedbæk-funnene ble gjort i denfredete Maglemosen (= Stormyren) nær Vedbæk iNordsjælland. I steinalderen var Maglemosen ingen myr, men en grunnfjord med utløp iØresund.[5] Funnene omfatterskjeletter fra rundt 7.000 år gamlegraver, dvs. fra kongemose- og ertebøllekulturen. I gravene lå flintredskaper og knokler fra ulike dyr. Funnene ble gjort under byggingen av Vedbæk skole i 1975, og er utstilt på Gammel Holtegaard iGammel Holte som en del avRudersdal museer.[6] Utgravningene avdekket 17begravelser med 17 voksne og 5 barn fra spebarn til midaldrende personer. I de fleste gravene fantes spor etter oker rundt hode, bekken og føtter, tilsynelatende uten kjønnsforskjell. Men i mannsgravene lå det redskaper som hjortetakksøkser, kjerneøkser, flinteggdolk og flintkniv, mens kvinnegravene inneholdtsmykker, gjennomborede dyretenner, særlig fra kronhjort, sjeldnerevillsvin.[7]
I den ene graven lå en ung kvinne som nettopp hadde født. Hun ble gravlagt med hodet hvilende på en skinndrakt som forlengst er råtnet bort, men tilbake ligger tannperlene som var påsydd drakten. Den nyfødte ble lagt på ensvanevinge.[8] Kvinnen var rundt 18 år da hun døde. Nær kvinnens hode lå 164 tannperler av kronhjort, 10 fra villsvin og 1 fra elg, og dessuten minst 200 gennemboredesneglehus frabrakkvannssneglenNeritina fluviatilis balthica. Både sneglehus og tannperler har trolig vært påsydd drakten som har ligget sammenrullet som en pute under hodet hennes. Under henne lå enda flere hjortetenner og en enkeltbjørnetann, og bortimot 200 gjennomborede sneglehus. Minst 37 kronhjorter og to villsvin måtte felles for å skaffe alle disse pyntetennene, og hverken elg og bjørn fantes lenger på Sjælland i kvinnens tid. De kan være hentet fra andre siden avØresund, og kanskje kom kvinnen selv derfra. Babyen lå på hennes høyre side, og trolig døde begge underfødselen. Barnet har vært en gutt, ettersom han fikk med seg en flintflekke i graven. Restene av svanevingen kan ses mellom føttene på gutten.[9]
Et mannsskjelett funnet iTrørød-myren fikk navnet Jacob. Det lå i årevis i en kiste under sengen til finneren, den lokaleamatørarkeologen Alfred Avnholt (1894-1956), som viste det frem for interesserte,[10] og har fått en vei oppkalt etter seg.[11]
På slutten av 1980-tallet ble boplassen Gøngehusvej 7 like ved Strandvejen undersøkt. Her fant arkeologene groper og graver med både brente og ubrente menneskerester. De fant også enhundegrav. Et nyfødt barn var begravd liggende på et trefat. Graven har stått åpen, så man kunne se ned på barnet. Det var spor av oker, og rundt barnets hode lå to tannsett fra enkronhjort. Tennene har vært sydd rundt kanten på enkyse. Ved siden av trefatet lå et redskapssett med en flintkniv og en kjerneøks, så barnet har vært en gutt.[9] Flest gravgaver fikk eldre menn og unge kvinner. Oker ble strødd over de døde, ekstra mye over barna.Gjennomsnittsalderen var neppe over 35 år, og de fleste var småvokste, med enkroppshøyde tilsvarende 1800-tallets mennesker.[2]
I Gøngehusvej fant man en dobbeltgrav med et kvinne- og et barneskjelett. Kvinnen overlevde et voldsomt slag mot bakhodet. Ved hodet hennes lå en hårnål av bein ognebbet fra enlappedykker, kanskje opprinnelig en lue av fugleskinn, der bare nebbet er bevart. På brystet lå to nettknyttere av bein og knokler frarådyrklover, fra et rådyrskinn som har vært svøpt rundt henne.[12] Luen eller hetten skulle øyensynlig skjule et skjemmende arr etter hodeskaden og var festet ifrisyren hennes med hårnålen. Hun var rundt førti år, mens gutten var i treårsalderen. Han fikk som gravgaver to flintkniver og et brystsmykke eller en pose med tenner fra kronhjort, rådyr, villsvin, elg,urokse, bjørn og kronhjort pluss et fuglenebb og knokler av et rådyr. I en tredobbelt grav lå et par med et lite barn mellom seg. Mannen var drept av en beinpil som ennå satt mellom de to nederstehalsvirvlene hans. Kvinnen hadde fått med seg rundt 50 tannperler, flest av kronhjort, men også av villsvin, urokse og menneske. Uroksen fantes ikke lenger i Danmark da.[9]
Av 22 døde hadde nøyaktig halvparten, 11, fått gravgaver. Eldre kvinner fikk øyensynlig ingen, mens unge kvinner kunne få med seg i graven et rikt utstyr av tannperler og sneglehus. Det ble funnet en barnegrav for to gutter bestående av en grop med stein lagt rundt. På grunnen av gropen var satt et trefat med et redskapssett i hver ende, bestående av en flintkniv og kjerneøks. I en pikegrav bestod gravgavene av utskårne lister fra et rådyrs mellomfotsbein ogkjeven av en kronhjort. I enbranngrav lå de forbrente restene av to unge voksne, samt entenåring og en ca femåring sammen med et nyfødt barn. Noe tydet på at de ikke ble kremert sammen, men i stedet ble partert førkremasjonen. Ved Strøby Egede iKøge bukt fant man enmassegrav med åtte døde. Det som nå er et villakvarter, var i ertebølletiden en diger boplass. De døde var mindre enn folk i dag, men tettbygde med svært kraftig tyggemuskulatur, og mennene også kraftige øyenbrynsbuer.[13] Kvinnene lå i sørdelen, mennene i nordenden. Tre var nyfødte, en gutt var 5-6 år, en pike trolig 9-10 år, en kvinne på rundt 18 år, en mann i trettiårsalderen og en kvinne på rundt femti. Ingen fremviste spor etter voldsom død, men var blitt gravlagt samtidig. Noen døde ser ut til å være gravlagt i datidens båter, kanoer av uthulte trestammer.[9]