| Erling Johannes Norvik | |||
|---|---|---|---|
| Født | 26. apr.1899[1] Trondenes[1] | ||
| Død | 27. nov.1964 Vadsø | ||
| Beskjeftigelse | Politiker,offentlig tjenesteperson | ||
| Embete |
| ||
| Barn | Erling Norvik | ||
| Parti | Høyre | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Erling Johannes Norvik (1899–1964) var en norsk politiker og offentlig tjenestemann fraVadsø. Han varstortingsrepresentant i tre valgperioder fra 1950 til 1961. Han tilhørte partietHøyre.
Han kom tilVadsø som barn, da faren begynte som lokalbåtkaptein iFinnmark fylkesrederi.[2] Faren ble senerehavnefogd.[3]
Erling Johannes Norvik gikk middelskole og handelsgymnas i Trondheim og begynte deretter som kontorist vedfylkesmannsembedet i Vadsø. Han ble etter hvert fullmektig, kontorsjef ogskattefogd.[2][3] Han var en periode også konstituert somfylkesmann i Finnmark.[4] Han var også sentral i gjenreisningsarbeidet etter krigen (seTvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms).[3][4][5]
Norvik hadde en mengde verv innen politikk, næringsliv, kultur og idrett. Han var medlem av Vadsø bystyre i flere perioder og formann i skolestyret og forliksrådet. Han var formann i både Vadsø Høyre ogFinnmark Høyre.[3][5]
Foranstortingsvalget i 1949 samlet Høyres byforeninger seg om Norvik som representant for gjenreisningsfylket Finnmark.[4] Han ble valgt inn på Stortinget frakjøpstedene i Nordland, Troms og Finnmark. I 1953 ble byvalgkretsene avskaffet, og Norvik ble valgt som representant for Finnmark fylke.[3] I 1957 ble han valgt på fellesliste med partietVenstre.[6]
Norvik var formann iStortingets administrasjonskomité i perioden 1954–1957 og satt de øvrige periodene iStortingets sjøfarts- og fiskerikomité ogStortingets skog-, vassdrags- og industrikomité.[3] Han trakk seg så tilbake fra politikken på grunn av dårlig helse.[2][5][6] Han ble minnet som «stillfarende, men klok, omtenksom og grundig i alt sitt arbeid».[5]
Han var gift med Mosse, født Esbensen (1896–1970), datter av kjøpmann Andreas Brodtkorb Esbensen i handelshuset H.F. Esbensen. De fikk tre barn. SønnenErling Norvik «arvet» stortingsplassen etter faren i 1961.[2]