| Erik Solheim | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 18. jan.1955[1] (70 år)Oslo[1] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker,diplomat | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo Oslo katedralskole | ||
| Parti | Sosialistisk Venstreparti[1][2] Miljøpartiet De Grønne (2019–)[3] | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Årets europeer (2010) Champions of the Earth (2009) | ||
| Sjef for FNs miljøprogram | |||
| 2016–2018 | |||
| Forgjenger | Achim Steiner | ||
| Etterfølger | Inger Andersen | ||
| Norges miljøvernminister | |||
| 18. oktober 2007–23. mars 2012 | |||
| Regjering | Stoltenberg II | ||
| Forgjenger | Helen Bjørnøy | ||
| Etterfølger | Bård Vegar Solhjell | ||
| Norges utviklingsminister | |||
| 17. oktober 2005–23. mars 2012 | |||
| Regjering | Stoltenberg II | ||
| Forgjenger | Hilde Frafjord Johnson | ||
| Etterfølger | Heikki Holmås | ||
| Stortingsrepresentant | |||
| 1. oktober 1993–30. september 2001 | |||
| Valgkrets | Oslo | ||
| 1. oktober 1989–30. september 1993 | |||
| Valgkrets | Sør-Trøndelag | ||
| Sosialistisk Venstrepartis leder | |||
| 5. april 1987–3. mai 1997 | |||
| Forgjenger | Theo Koritzinsky | ||
| Etterfølger | Kristin Halvorsen | ||
| Sosialistisk Venstrepartis partisekretær | |||
| 1981–1985 | |||
| Forgjenger | Liss Schanche | ||
| Etterfølger | Hilde Vogt | ||
Erik Solheim (født 1955) er ennorsk tidligere diplomat ogpolitiker (SV). Han meldte seg inn iMiljøpartiet De Grønne i 2019.[4]
Solheim var leder iSosialistisk Ungdom 1977–1980, partisekretær i SV 1981–1985, partileder i SV 1987–1997,stortingsrepresentant 1989–2001,utviklingsminister 2005–2012 ogmiljøvernminister 2007–2012 iJens Stoltenbergs andre regjering. Som partileder i SV stod han for en reformkurs som beveget partiet nærmere det politiske sentrum, og som la grunnlaget for partiets senere regjeringssamarbeid medArbeiderpartiet, men som også møtte sterk motstand på venstresiden i eget parti i hans lederperiode. Internt i SV ble Solheim regnet til «høyrefløyen».[5]
Solheim ble i 2000 utnevnt tilspesialrådgiver[6][7] iUtenriksdepartementet og jobbet som fredsmegler påSri Lanka.[8] Etter at han forlot regjeringen 23. mars 2012 gikk han tilbake til stillingen som spesialrådgiver. Fra 2013 var han leder forOECDs samarbeidsforumDAC.[9] Solheim var leder forFNs miljøprogram og assisterende generalsekretær iFN fra 2016 til 2018.[10]
Solheim er sønn av forlagskonsulent Bjørn Elling Solheim og direktør iHøyesterettSophie Grindstad. Solheim er utdannetcand.mag. med fagenehistorie ogsosiologi.
Han var leder iSosialistisk Ungdom1977–1980, partisekretær i SV1981–1985, og leder for SV i perioden1987–1997. Han var stortingsrepresentant fraSør-Trøndelag fra1989 til1993 og fra Oslo fra 1993 til2001. Solheims personlige rådgiver som SV-leder og stortingsrepresentant, var i flere årThor Gjermund Eriksen, senereredaktør iDagbladet.
Fra våren2000 hadde han permisjon fra Stortinget for å være spesialrådgiver for UD påSri Lanka og jobbet for å få en fredsavtale mellom myndighetene og TamiltigreneLTTE. Hans vararepresentant til Stortingets utenrikskomite var i denne periodenLisbet Rugtvedt.
Solheim har vært valgobservatør iRussland,Georgia,Belarus ogUkraina. I tillegg til sitt engasjement for fred og konfliktløsning har Solheim alltid vært svært opptatt av miljøspørsmål. Han var blant annet til stede på FNs miljøkonferanse iRio i1992. I utviklingspolitikken har han i tillegg til fred og miljø vært opptatt avlikestilling samt olje- og energispørsmål.
Fra 1. januar 2013 er Solheim leder forDevelopment Assistance Committee (DAC) som er et samarbeidsforum underOECD der ulike givere av bilateral bistand samarbeider for å koordinere bistanden og øke de positive effektene av bistand.[9]
I 2005 arvet Erik Solheim, sammen med sin søster og deres far, 3000 mål skog iØyer kommune fra sin bestefar.[11]
Solheim tok som utviklingsminister tidlig initiativ til å overføre oljeekspertise og kunnskap om nasjonal styring av oljeressurser tillatinamerikanske land, somBolivia og til den allerede utviklede oljeindustrien i Brasil.
Han er også svært opptatt av å videreutvikle Norges kunnskaper om og forhold til land iAsia, spesieltKina. Han har besøkt Kina en rekke ganger og åpnet «Kinesisk Kulturfestival» iOslo Konserthus1. september2007.
Han signaliserte da han overtok som miljøminister at han var opptatt av sammenhengen mellom utvikling og klimaendringer, at miljøutfordringene kun kan håndteres globalt. Solheim er den første statsråd i Norge med to konstitusjonelle ansvarsområder.
Han fikkavskjed i nåde 23. mars 2012.[12]
I 2016 ble Erik Solheim utnevnt til direktør forFNs miljøprogram.[13] Etter drøyt to år iåremålsstillingen på fire år trakk han seg[14] fra stillingen i november 2018, offisielt på grunn av en revisjonsrapport[15] fra FNs internkontroll som kritiserte Solheims høye kostnader til reisevirksomhet og lite tilstedeværelse i UNEPs hovedkontor.[16] Bakgrunnen for at Solheim sluttet i stillingen var ifølgeAftenposten lite ydmyk håndtering av revisjonsrapporten, forskjellsbehandling av ansatte, en sponsoravtale med Volvo Ocean Race og avgjørelser oppfattet som egenrådige.[17]
I desember 2012, etter at han hadde gått av som statsråd, åpnet Solheim for å representere Arbeiderpartiet i fremtiden.[18] Han signaliserte senere sin støtte tilMiljøpartiet De Grønne og var aktiv som strategisk rådgiver for partiet i valgkampen i 2015.[19][20] I 2019 kunngjorde han at han hadde meldt seg inn i MDG og forklarte at det hadde vært en gradvis prosess, som også var påvirket av sønnen som hadde vært med i partiet i flere år. Solheim uttalte at han skal hjelpe MDG med «råd og vink» og fremhevet betydningen av å samarbeide med næringslivet.[4][21]
Solheim har i MDG en uformell rolle som ressursperson for partiledelsen. I 2021 åpnet han for at MDG kan velge Høyre som regjeringspartner, og sa at «MDG må ta mål av seg til å bli et sterkt, grønt folkeparti etter tysk modell. Min ambisjon er å hjelpe MDG til å bli et bredt folkeparti som de tyske grønne. Når de kan få 33 prosent i Baden-Württemberg, midt i tysk bil-land og senteret for Mercedes og Porsche, kan MDG få 33 prosent i Norge også». Solheim fremhevet også betydningen av næringslivet.[22]
Wikiquote:Erik Solheim – sitater
| Akershus |  | |
|---|---|---|
| Aust-Agder | ||
| Buskerud | ||
| Finnmark | ||
| Hedmark | ||
| Hordaland | ||
| Møre og Romsdal | ||
| Nord-Trøndelag | ||
| Nordland | ||
| Oppland | ||
| Oslo | ||
| Rogaland | ||
| Sogn og Fjordane | ||
| Sør-Trøndelag | ||
| Telemark | ||
| Troms | ||
| Vest-Agder | ||
| Vestfold | ||
| Østfold | ||
| Akershus | | |
|---|---|---|
| Aust-Agder | ||
| Buskerud | ||
| Finnmark | ||
| Hedmark | ||
| Hordaland | ||
| Møre og Romsdal | ||
| Nord-Trøndelag | ||
| Nordland | ||
| Oppland | ||
| Oslo | ||
| Rogaland | ||
| Sogn og Fjordane | ||
| Sør-Trøndelag | ||
| Telemark | ||
| Troms | ||
| Vest-Agder | ||
| Vestfold | ||
| Østfold | ||