Erik Bye | |||
---|---|---|---|
![]() Erik Bye. Foto: Redningsselskapet, Ingar Bie | |||
Født | Erik Erikssøn Bye 1. mars1926[1][2] ![]() Brooklyn (USA)[3] | ||
Død | 13. okt.2004[1][2][4]![]() Asker (Akershus) | ||
Beskjeftigelse | Journalist,visesanger,skuespiller,lyriker, plateartist,TV-programleder, radioprogramleder ![]() | ||
Akademisk grad | Master of Arts (1953) (deles ut av: University of Wisconsin, studieretning: engelsk literatur)[5] | ||
Utdannet ved | University of Wisconsin | ||
Ektefelle | Tove Bye (1953–)[6] | ||
Far | Erik Ole Bye | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Gravlagt | Asker kirkegård[7] | ||
Utmerkelser | 17 oppføringer Spellemannprisen for årets mannlige artist (1972) Cappelenprisen (1993) Akershus fylkes kulturpris (1982) Fritt Ords Pris (1989) Kardemommestipendiet (1995) Norsk kulturråds ærespris (1993) Skjæraasenprisen (2000) Tekstforfatterfondets ærespris (1996) Solprisen (1996) Juryens hederspris i Spellemannprisen (1978) Spellemannprisen i visesang (2003) (for verk:I dur og brott, sammen med:Kongelige norske marines musikkorps) Årets Peer Gynt (1974) Lytterprisen (1964) Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden (1978)[8] Hans Christian Ostrøs minnepris (1997)[9] Gullrutens hederspris (1998) (tema for:Gullruten 1998) Edvard-prisen for tekst til musikk (2004)[10] | ||
Musikalsk karriere | |||
Sjanger | Vise | ||
Instrument | Vokal | ||
Aktive år | 1958–2004 | ||
Plateselskap | Kirkelig Kulturverksted,Philips | ||
IMDb | IMDb | ||
Erik Erikssøn Bye (1926–2004) var en norsk programleder, sanger ogjournalist. Han ble ansatt iNRK ved oppstarten avfjernsynet og ble etterhvert landskjent for programmer somVi går ombord ogLørdagskveld med Erik Bye. Han var også en kjent sanger og ble blant annet kjent for «Vandringsvise», «Skomværsvalsen»,« Tømmerkoievise», «Så lenge skuta kan gå» og «Hildringstimen». Bye ble ofte kalt «Høvdingen» og «Giganten» i norsk kulturliv.[11]
Erik Bye var sønn av operasangerErik Ole Bye og Rønnaug Dahl. Han gikk påNordstrand høiere skole, hvor han var en av drivkreftene i skolens teatergruppe. Han var skuespiller og revysjef forNordstrandrevyen i 1941.
Han tok gradenmaster of arts i fagene engelsk, journalistikk ogdramaturgi vedUniversity of Wisconsin i 1953. Han var journalist iAssociated Press (1953–1955), iBBCs norske avdeling (1955–1958) og siden iNRK.
Han var gift med politikerTove Billington Jørgensen (1928–2008) fra 1953 til sin død.[12] Han har omtalt henne som «mitt livs kompass, navigatøren ombord.»[13]
Han ble ansatt i NRK i 1958. Bye var involvert i flere av de tidlige fjernsynsprogrammene i NRK, hvor han var kjent for sin hjertevarme og sitt gode humør. I 1958 platedebuterte han påBrødrene Johnsens platemerkeRondo med «Vandringsvise», som var den første av flere innspillinger avEinar Skjæraasens viser. Da Brødrene Johnsen nedla sin grammofonplate-produksjon i 1959, fikk han kontrakt medPhilips. I samarbeid medWilly Andresen skrev han en lang rekke melodier.[14] Han har selv skrevet tekst og melodi til «Anna Lovinda».
Erik Bye var sentral i å legge grunnlaget for norsk TV-underholdning gjennom programmer somVi går ombord ogLørdagskveld med Erik Bye. Han arbeidet blant annet tett med tv-produsenten og regissørenJohnny Bergh, som Bye kalte «sin høyre hånd og litt av venstre».[15] Programmene på 1960- og 1970-tallet ble populære, og Bye vakte blant annet stor oppmerksomhet medLørdagskveld med Erik Bye da han lot en gruppepsykisk utviklingshemmede barn og ungdommer opptre medFolk og røvere i Kardemomme by på norsk fjernsyn, noe som aldri var gjort tidligere. Han mottok i ettertid et brev fra en seer som selv var mor til et psykisk utviklingshemmet barn, og som takket ham fordi han fremstilte psykisk utviklingshemmede på en verdig måte. Hun skrev: «Nå tør jeg å ta med min psykisk utviklingshemmede datter i butikken.» Hans engasjement for de svake i samfunnet kom også til uttrykk i mange av sangene han skrev, blant annet visaVår beste dag. Denne visa fikk på 2010-tallet stor oppmerksomhet daMarit Larsen lagde en versjon til en NRK-kampanje. Den ble utgitt av henne i 2011 og senere er den gitt ut av flere unge artister somJan-Tore Saltnes (2018),Øystein Hegvik fraIdol (2018) og medEmma Wik frathe Voice (2022). Visa ble imidlertid opprinnelig skrevet til 100-årsjubileet til Hjemmet for Døve (nåStiftelsen Signo), og ble første gang fremført med et orkester bestående avdøve musikanter, noe som gjorde stort inntrykk på Bye.
Han gjorde en stor innsats forRedningsselskapet gjennom store deler av sitt liv og fikk noen år før han gikk bort oppleve at en av redningsskøytene ble oppkalt etter ham som en honnør for dette langvarige arbeidet.
I 1994 engasjerte Bye seg sterkt som motstander av norsk medlemskap iEU.[16]
DokumentarfilmenGiganten (2005) skildrer Byes tre siste leveår og hans siste offentlige opptreden.
Han kom på tredjeplass i den uhøytidelig kåringenÅrhundrets nordmann i 2005.
I 2005 gaKirkelig Kulturverksted utmusikkalbumetEn hildringstime - 16 artister hedrer Erik Bye, her finner vi artisteneAnne Grete Preus,D'Sound,Lars Lillo-Stenberg,Åge Aleksandersen,Hellbillies,Lillebjørn Nilsen,Jan Eggum,Halvdan Sivertsen,Rita Eriksen,Henning Kvitnes,Trond Granlund,Odd Børretzen ogLars Martin Myhre,Henning Sommerro,Annbjørg Lien,Hans Fredrik Jacobsen som fremfører kjente viser av Erik Bye som «Vårherres klinkekule», «Vandringsvise», «Gå til onkel», «Anna Lovinda», «Skomværsvalsen», «Blå salme» og «Hildringstime».
Forrige mottaker: Axel Jensen | Vinner av Cappelenprisen delt medTor Bomann-Larsen (1993) | Neste mottaker: Gert Nygårdshaug (1996) |
Forrige mottaker: Iver Jåks | Norsk kulturråds ærespris (1993) | Neste mottaker: Anne-Cath. Vestly |