Movatterモバイル変換


[0]ホーム

URL:


Hopp til innhold
Wikipedia
Søk

Erik Bye

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Erik Bye
Erik Bye. Foto: Redningsselskapet, Ingar Bie
FødtErik Erikssøn Bye
1. mars1926[1][2]Rediger på Wikidata
Brooklyn (USA)[3]
Død13. okt.2004[1][2][4]Rediger på Wikidata (78 år)
Asker (Akershus)
BeskjeftigelseJournalist,visesanger,skuespiller,lyriker, plateartist,TV-programleder, radioprogramleder Rediger på Wikidata
Akademisk gradMaster of Arts (1953) (deles ut av: University of Wisconsin, studieretning: engelsk literatur)[5]
Utdannet vedUniversity of Wisconsin
EktefelleTove Bye (1953–)[6]
FarErik Ole Bye
NasjonalitetNorge
GravlagtAsker kirkegård[7]
Utmerkelser
17 oppføringer
Spellemannprisen for årets mannlige artist (1972)
Cappelenprisen (1993)
Akershus fylkes kulturpris (1982)
Fritt Ords Pris (1989)
Kardemommestipendiet (1995)
Norsk kulturråds ærespris (1993)
Skjæraasenprisen (2000)
Tekstforfatterfondets ærespris (1996)
Solprisen (1996)
Juryens hederspris i Spellemannprisen (1978)
Spellemannprisen i visesang (2003) (for verk:I dur og brott, sammen med:Kongelige norske marines musikkorps)
Årets Peer Gynt (1974)
Lytterprisen (1964)
Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden (1978)[8]
Hans Christian Ostrøs minnepris (1997)[9]
Gullrutens hederspris (1998) (tema for:Gullruten 1998)
Edvard-prisen for tekst til musikk (2004)[10]
Musikalsk karriere
SjangerVise
InstrumentVokal
Aktive år19582004
PlateselskapKirkelig Kulturverksted,Philips
IMDbIMDb

Erik Erikssøn Bye (1926–2004) var en norsk programleder, sanger ogjournalist. Han ble ansatt iNRK ved oppstarten avfjernsynet og ble etterhvert landskjent for programmer somVi går ombord ogLørdagskveld med Erik Bye. Han var også en kjent sanger og ble blant annet kjent for «Vandringsvise», «Skomværsvalsen»,« Tømmerkoievise», «Så lenge skuta kan gå» og «Hildringstimen». Bye ble ofte kalt «Høvdingen» og «Giganten» i norsk kulturliv.[11]

Liv og virke

[rediger |rediger kilde]

Erik Bye var sønn av operasangerErik Ole Bye og Rønnaug Dahl. Han gikk påNordstrand høiere skole, hvor han var en av drivkreftene i skolens teatergruppe. Han var skuespiller og revysjef forNordstrandrevyen i 1941.

Han tok gradenmaster of arts i fagene engelsk, journalistikk ogdramaturgi vedUniversity of Wisconsin i 1953. Han var journalist iAssociated Press (1953–1955), iBBCs norske avdeling (1955–1958) og siden iNRK.

Han var gift med politikerTove Billington Jørgensen (1928–2008) fra 1953 til sin død.[12] Han har omtalt henne som «mitt livs kompass, navigatøren ombord.»[13]

Han ble ansatt i NRK i 1958. Bye var involvert i flere av de tidlige fjernsynsprogrammene i NRK, hvor han var kjent for sin hjertevarme og sitt gode humør. I 1958 platedebuterte han påBrødrene Johnsens platemerkeRondo med «Vandringsvise», som var den første av flere innspillinger avEinar Skjæraasens viser. Da Brødrene Johnsen nedla sin grammofonplate-produksjon i 1959, fikk han kontrakt medPhilips. I samarbeid medWilly Andresen skrev han en lang rekke melodier.[14] Han har selv skrevet tekst og melodi til «Anna Lovinda».

Johnny Bergh og Erik Bye i front, med teamet bakLørdagskveld med Erik Bye

Erik Bye var sentral i å legge grunnlaget for norsk TV-underholdning gjennom programmer somVi går ombord ogLørdagskveld med Erik Bye. Han arbeidet blant annet tett med tv-produsenten og regissørenJohnny Bergh, som Bye kalte «sin høyre hånd og litt av venstre».[15] Programmene på 1960- og 1970-tallet ble populære, og Bye vakte blant annet stor oppmerksomhet medLørdagskveld med Erik Bye da han lot en gruppepsykisk utviklingshemmede barn og ungdommer opptre medFolk og røvere i Kardemomme by på norsk fjernsyn, noe som aldri var gjort tidligere. Han mottok i ettertid et brev fra en seer som selv var mor til et psykisk utviklingshemmet barn, og som takket ham fordi han fremstilte psykisk utviklingshemmede på en verdig måte. Hun skrev: «Nå tør jeg å ta med min psykisk utviklingshemmede datter i butikken.» Hans engasjement for de svake i samfunnet kom også til uttrykk i mange av sangene han skrev, blant annet visaVår beste dag. Denne visa fikk på 2010-tallet stor oppmerksomhet daMarit Larsen lagde en versjon til en NRK-kampanje. Den ble utgitt av henne i 2011 og senere er den gitt ut av flere unge artister somJan-Tore Saltnes (2018),Øystein Hegvik fraIdol (2018) og medEmma Wik frathe Voice (2022). Visa ble imidlertid opprinnelig skrevet til 100-årsjubileet til Hjemmet for Døve (nåStiftelsen Signo), og ble første gang fremført med et orkester bestående avdøve musikanter, noe som gjorde stort inntrykk på Bye.

Han gjorde en stor innsats forRedningsselskapet gjennom store deler av sitt liv og fikk noen år før han gikk bort oppleve at en av redningsskøytene ble oppkalt etter ham som en honnør for dette langvarige arbeidet.

I 1994 engasjerte Bye seg sterkt som motstander av norsk medlemskap iEU.[16]

DokumentarfilmenGiganten (2005) skildrer Byes tre siste leveår og hans siste offentlige opptreden.

Han kom på tredjeplass i den uhøytidelig kåringenÅrhundrets nordmann i 2005.

I 2005 gaKirkelig Kulturverksted utmusikkalbumetEn hildringstime - 16 artister hedrer Erik Bye, her finner vi artisteneAnne Grete Preus,D'Sound,Lars Lillo-Stenberg,Åge Aleksandersen,Hellbillies,Lillebjørn Nilsen,Jan Eggum,Halvdan Sivertsen,Rita Eriksen,Henning Kvitnes,Trond Granlund,Odd Børretzen ogLars Martin Myhre,Henning Sommerro,Annbjørg Lien,Hans Fredrik Jacobsen som fremfører kjente viser av Erik Bye som «Vårherres klinkekule», «Vandringsvise», «Gå til onkel», «Anna Lovinda», «Skomværsvalsen», «Blå salme» og «Hildringstime».

Utmerkelser

[rediger |rediger kilde]

Priser

[rediger |rediger kilde]

Bibliografi

[rediger |rediger kilde]
  • Venners viser og egne vers – (1963) arrangert og illustrert avOdd Børretzen
  • Munnspill under åpen himmel (1966)
  • Spinn mitt hjul (1971)
  • Jeg vet en vind (1973) illustrert avKarl Erik Harr
  • Veien har ingen ende (1976) illustrert avKarl Erik Harr
  • Kompasset rundt – tekster i utvalg redigert avOdd Eidem (1980)
  • Å skyte en teddybjørn – erindringer (1987)
  • Fløyterens hjerte – dikt (1993) illustrert avNils Aas
  • Tilbake til sangene – dikt og skisser (1994) illustrert avNils Aas
  • Munnspill under åpen himmel (ny utgave) (1996)
  • Vinterlys (2001)
  • Byes beste – dikt, viser og fortellinger i utvalg (2004)

Diskografi

[rediger |rediger kilde]
Utdypende artikkel:Erik Byes diskografi
Studioalbum
Samlealbum
Singler/EP-plater
  • Vandringsvise/Pappas bånsull (1958)
  • Skomværsvalsen/Den glade hjemkomst (1958)
  • Skuffet ung herre med bil/Blåmanda blues/Frankie and Johnny/Calypso horn (1958) EP
  • Gå til onkel/Venezuela (1958)
  • Anna Lovinda/Kokken og båsen og fyrbøter Sam (1959)
  • Utrolig/Vandringsvise/Anekdote/Brev fra en sjømann (1959)
  • A-siden m.Odd Grythe/Tømmerkojevise/Det lufter lørda'n (1959)
  • Så lenge skuta kan gå/Den sorte seiler (1962)
  • Pa's gone to the market/Little Liza from stony valley (1962)
  • A-siden medMercanto-Kvartetten/Jonsoknatt (1966)
  • Tømmerkojevise/Det lufter lørda'n (1968)
  • Jens Vankelmodig/Fløytespilleren (1969)
  • Kalle Petterson och Josefina/Rallar Kalle/Det går to svarte karer/Tømmerkoievise (1970) EP
  • Vesle Jente/Sank løv til et leie og kvist til et bål (1972)
  • A-siden medJosephine Baker/The climbers of tomorrows mountain (March of the 7th continent)
  • Kommer tid, kommer råd (1994)
Reklamesingler

Filmografi

[rediger |rediger kilde]

Referanser

[rediger |rediger kilde]
  1. ^abDiscogs, Discogs artist-ID699255, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^abSocial Networks and Archival Context, SNAC Ark-IDw6f20mdc, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^Carnegie Hall linked open data, Carnegie Hall agent-ID120268, besøkt 2. mai 2022[Hentet fra Wikidata]
  4. ^articles.boston.com[Hentet fra Wikidata]
  5. ^Store norske leksikon[Hentet fra Wikidata]
  6. ^Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon IDErik_Bye[Hentet fra Wikidata]
  7. ^Find a Grave, Find a Grave-ID183807425, besøkt 18. november 2024[Hentet fra Wikidata]
  8. ^Tildelinger av ordener og medaljer[Hentet fra Wikidata]
  9. ^sceneweb.no[Hentet fra Wikidata]
  10. ^TONO,«EDVARD-prisen // TONOs Formidlerpris», besøkt 5. januar 2025[Hentet fra Wikidata]
  11. ^Bonde, Arne (9. juli 2024).«Erik Bye».Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 16. august 2024. 
  12. ^Ellinor Hansen (13. oktober 2014).«Kjempen har kastet loss».Aftenposten. Besøkt 10. april 2020. 
  13. ^Elin Reffhaug Johansen (19. mai 2008).«Tove Bye er død».Budstikka. Arkivert fraoriginalen 16. oktober 2021. Besøkt 10. april 2020. 
  14. ^«Bye, Erik».Norsk pop- og rockleksikon. Norsk Musikkinformasjon. 6. august 2006. Arkivert fraoriginalen 1. juni 2010. Besøkt 10. april 2020. 
  15. ^Halvorsen, Charlo (31. desember 2014). «Johnny Bergh - Nekrolog».Aftenposten. 
  16. ^«(no) Erik Bye» iNorsk biografisk leksikon.
  17. ^abBonde, Arne (9. juli 2024).«Erik Bye».Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 17. oktober 2024. 
  18. ^«Tildelinger av ordener og medaljer - Det norske kongehus». Besøkt 17. oktober 2024. 
  19. ^Asbjørn BakkeErik Bye, Oslo, Aschehoug, 2017, s. 512.
  20. ^«Spellemannprisens arkiv».spellemann.no. Besøkt 28. desember 2024. 
  21. ^«Rolf Gammleng-prisen».ffuk.no. Besøkt 28. desember 2024. 
  22. ^Andersen, Rune (1996).De skapte Norge. no#: Ex Libris.ISBN 8247400014. 
  23. ^«Tekstforfatterfondet ærespris».musikkfondene.no. Besøkt 28. desember 2024. 
  24. ^«Gullgutter i ruta».dagbladet.no. 7. juni 1998. Besøkt 28. desember 2024. 
  25. ^«Erik bye tildelt Skjæraasenprisen».dagbaldet.no. 26. august 2000. Besøkt 28. desember 2024. 
  26. ^«Vinnere av spellemannsprisene 2003».aftenposten.no. 28. februar 2004. Besøkt 28. desember 2024. 
  27. ^«EDVARD-prisfest for Erik Bye på Josefine».ballade.no. 24. januar 2005. Besøkt 28. desember 2024. 

Eksterne lenker

[rediger |rediger kilde]
Forrige mottaker:
Axel Jensen
Vinner av Cappelenprisen
delt medTor Bomann-Larsen

Neste mottaker:
Gert Nygårdshaug
(1996)
Forrige mottaker:
Iver Jåks
Norsk kulturråds ærespris
Neste mottaker:
Anne-Cath. Vestly
Johan Vogt(1976) ·Henrik Groth(1977) ·Kim Friele(1978) ·Stein Mehren(1979) ·Andrej Sakharov(1980) ·Lech Wałęsa ogHallvard Rieber-Mohn(1982) ·Kjetil Bang-Hansen(1983) ·Nordnorsk forfatterlag(1984) ·Den Illegale Presses Forening(1985) ·Magli ogTorolf Elster(1986) ·Nansenskolen(1987) ·Leo Eitinger(1988) ·Erik Bye(1989) ·Charta 77(1990) ·Nordland Akademi(1991) ·Annette Thommessen(1992) ·Rolv E. Ryssdal(1993) ·William Nygaard(1994) ·Hanne Sophie Greve(1995) ·Arne Skouen(1996) ·Kåre Willoch(1997) ·Aleksandr Nikitin(1998) ·NRK P2(1999) ·Thomas Christian Wyller(2000) ·Nils Christie(2001) ·Aslam Ahsan ogShabana Rehman(2002) ·Berge Furre(2003) ·Unni Wikan(2004) ·Nina Witoszek(2005) ·Bjørgulv Braanen(2006) ·Terje Tvedt(2007) ·Per-Yngve Monsen(2008) ·Nina Karin Monsen(2009) ·Bushra Ishaq ogAbid Q. Raja(2010) ·Anders Hammer(2011) ·Sara Azmeh Rasmussen(2012) ·Per Fugelli(2013) ·Anne Sender(2014)  ·Robin Schaefer ogJan Erik Skog(2015)  ·Robert Mood(2016)  ·Dag og Tid(2017)  · VG-journalistene som avdekketTysfjord-saken(2018)  ·Greta Thunberg ogNatur og Ungdom(2019)  ·Deeyah Khan(2020)  ·Jan Grue,Bjørn Hatterud ogOlaug Nilssen(2021)  ·Meduza(2022)  ·Julie Wilhelmsen(2023) ·Harald Henden(2024)
Oppslagsverk/autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Erik_Bye&oldid=24876957»
Kategorier:
Skjulte kategorier:

[8]ページ先頭

©2009-2025 Movatter.jp