Amerikansk militærergoterapeut trener opp gripekraften hos en skadd soldat med bruk av spesialdesignede hjelpemidler.
Foto: 2003
Ergoterapi, tidligere kaltarbeidsterapi, er enhelsefaglig betegnelse for behandling gjennom forskjellige former for (arbeids-) aktivitet.Terapien har som mål å hjelpe mennesker å oppnå maksimalt funksjonsnivå ut fra deres egne forutsetninger. Behandlingsformen utøves av energoterapeut. De tilbyr blant annet trening i enkelte aktiviteter, tilrettelegging av hjemmet og råd om og formidling av hjelpemidler. Det er også et mål å forebyggeulykker, isolasjon og aktivitetstap. Faget omfattermedisin,natur-,samfunns- oghumanvitenskap, med særlig vekt påpediatri,psykiatri,geriatri,nevrologi,ortopedi og kunnskap om utstyr og hjelpemidler for mennesker som er psykisk eller fysisk svekket.
I 2011 var det omkring 3500 yrkesaktive ergoterapeuter iNorge. Rundt 2900 av disse er organisert iNorsk Ergoterapeutforbund.
Ergoterapi oppsto iUSA rundt 1910. Ergoterapi kom først i gang innenpsykisk helsevern og senere vedtuberkulosesanatoriene. De to verdenskrigene satte fart i utdanningen av ergoterapeuter iden vestlige verden fordi mange hadde behov for opptrening etter krigsskader.
Det norske helsevesenet fikk sine første ergoterapeuter på slutten av 1940-tallet. De hadde tatt sin utdanning i utlandet og kalte seg arbeidsterapeuter. Den første norske arbeidsterapeututdanningen startet i Oslo i1952. I1974 ble utdanningen treårig. Yrkestittelen arbeidsterapeut ble erstattet med ergoterapeut i1975 og beskyttet avLov om godkjenning m.v. av helsepersonell. Samme år startet den andre norskeergoterapeututdanningen i Trondheim. I1990 startet ergoterapeututdanning iTromsø,1993 iBergen,2001 iRogaland og 2013 på Gjøvik. Fra 2020 har utdanningene i Trondheim og Gjøvik hatt felles studieplan, etter fusjon med NTNU i 2016.