| Equinor | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Offisielt navn | Equinor ASA | ||
| Org.form | Allmennaksjeselskap | ||
| Org.nummer | 923609016 | ||
| Bransje | Petroleumsindustri | ||
| Etablert | 14. juni1972 | ||
| Eier(e) | Energidepartementet (1978–2021)[1][2] Folketrygdfondet Nærings- og fiskeridepartementet (2022–)[1][3] Industridepartementet (1972–1978)[1] | ||
| Datterselskap | Industrikraft Midt-Norge Equinor Canada[4] | ||
| Hovedkontor | Stavanger | ||
| Land | Norge | ||
| Produkt(er) | petroleum petroleumsprodukter naturgass | ||
| Styreleder | Jon Erik Reinertsen | ||
| Adm.dir. | Anders Opedal(2. november 2020)[5] | ||
| Antall ansatte | 20 000 (2019) | ||
| Markedsverdi | 98 810 000 000 USD(februar 2023)[6] | ||
| Nettsted | Offisielt nettsted(en)·Offisielt nettsted·Offisielt nettsted(es)·Offisielt nettsted(en)·Offisielt nettsted(es)·Offisielt nettsted(de)·Offisielt nettsted(en)·Offisielt nettsted(ja)·Offisielt nettsted(en)·Offisielt nettsted(pl)·Offisielt nettsted(ko) | ||
 Equinor 58°53′30″N5°43′03″Ø | |||
.jpg)
Equinor (OSE:EQNR,NYSE: STO) (Statoil til 2018,StatoilHydro fra 2007 til 2009) er etnorsk børsnotert energiselskap.Den norske stat er hovedaksjonær med en eierandel på 67 prosent som fra 1. januar 2022 er forvaltet avNærings- og fiskeridepartementet, som da overtok ansvaret fraOlje- og energidepartementet.[7] I tillegg eier Folketrygdfondet 3,45 prosent av aksjene, noe som gjør at den norske stat sin samlede eierandel i Equinor er på 70,5 prosent.[8] Selskapet har 29 500 ansatte, herav 16 300 i selve morselskapet. Equinor er representert i ca. 36 forskjellige land.[trenger referanse]
Med en markedsverdi omkring 58.4 milliarderdollar (desember 2021)[9] er selskapet Norges desidert mest verdifulle, og det er blant verdens 500 største selskaper uavhengig av bransje. Per 1. desember 2021 ble Equinor rangert som nr. 246 iForbes Global 500, en oversikt over verdens største børsnoterte selskaper.[10] Selskapet har hovedkontor iStavanger, og et kontor påFornebu der det også foregår konsernaktiviteter, inkl. ledelse av internasjonale operasjoner.
Selskapet er en videreføring avStatoil (1972–2007), som skiftet navn til StatoilHydro etter å ha blitt slått sammen medNorsk Hydros olje- og gassdivisjon med virkning fra 1. oktober 2007. Navnet ble i 2009 endret tilbake til Statoil. I 2018 endret selskapet navn til Equinor.[11]
Det norske statsoljeselskap as Statoil ble opprettet ved et enstemmig stortingsvedtak14. juni1972. Den politiske motivasjonen bak vedtaket var ønske om norsk deltagelse i oljeutvinningen fra starten av for å bygge opp kompetanse som kunne danne basisen for en nasjonaloljeindustri. Fra formålsparagrafen til statsoljeselskapet: Statoil skal selv, eller gjennom andre selskap, «drive undersøkelser etter og utvinning, transport, foredling og markedsføring av petroleum og avledede produkter.»[12]
Statoils vedtekter ble vedtatt i Stortinget i mars 1974 etter lengre tids politisk behandling og inkluderte paragrafer som påla styret å drøfte sentrale saker med industriministeren (senere med olje- og energiministeren). Stortinget vedtok at regjeringen årlig skulle legge fram en melding om Statoils «planer og prosjekter med økonomiske oversikter og andre saker av vesentlig prinsipiell eller politisk betydning.»
Fra begynnelsen av, i1973, startet selskapet arbeid for å sikre seg petrokjemisk industri. Etter lobbyvirksomhet og oppkjøp endte arbeidet innen1980 i helt eierskap iRafnes-anlegget iGrenland, samt delt eierskap medNorsk Hydro iMongstad-raffineriet. Statoil ønsket tidlig moderniseringer av Mongstad, noe som etter hvert førte til at Norsk Hydro solgte sin andel til Statoil og Statoil stod igjen som eneansvarlig for en oppgradering. Prosjektet ble Statoils svenneprøve i norsk oljeindustriutbygging og endte i1987 iMongstad-saken, med mer enn 100 % overskridelse eller ca. 6 milliarder i ekstraregning til staten. (10 milliarder i statlig bergingsaksjon, ifølgeKåre Willoch).
I 1987 overtok Statoil alle aksjer i oljedistribusjonsselskapetNorol.
Statoil har stått ansvarlig for flere utbyggingsprosjekter. De mest omfattendeoffshore er produksjonsanlegg påGullfaksfeltet (1986),Sleipnerfeltet (1993),Åsgardfeltet (1999) ogSnøhvitfeltet (2007). De to sistnevnte utbyggingsprosjektene hadde begge kostnadsoverskridelser i størrelsesorden 18–20milliarder kroner.
2001 markerte en endring i norsk oljeindustripolitikk da staten delprivatiserte Statoil med et salg på ca. 18 % av aksjekapitalen, samtidig som Statoil fikk ta med seg 15 % av statens eierskap av de norske oljeressursene på sokkelen, også kjent somSDØE. Selskapet var fortsatt norskregistrert og endret ved delprivatiseringen navn tilStatoil ASA.
Staten fortsatte som selskapets største eier, med en eierandel på 70,9 % etter ytterligere nedsalg.[13]
Selskapets virksomhet innenforolje oggass spente over hele verdikjeden:
Med råvarer menes alle formene for petroleumsressurser: olje, gass,NGL ogkondensat. Foredling er mer enn råoljeraffinering, her inngår også f.eks. behandling av gass. Tilsvarende er råvarehandel mer enn kjøp og salg av råolje.
Selskapet hadde virksomhet i 33 ulike land i 5 verdensdeler. Som i Norge lå virksomheten i flere ledd i verdikjeden, i Europa var virksomheten først og fremst knyttet til markedsføring og salg. Pr 1. januar 2005 produserte Statoil olje i beskjedent volum iKina ogAngola. I tillegg var selskapet operatør i leteområder flere land og partner i andre områder for leting og undersøkelser. Det er uklart hvor store sikre reserver for produksjon av olje og gass som Statoil hadde kontroll over i utlandet.
Selskapet fusjonerte i desember 2006 med olje- og gassdivisjonen iNorsk Hydro. Den norske stat eide 62,5 prosent av aksjene i det fusjonerte selskapet som fikk navnet StatoilHydro.[14] Stortinget gav i forbindelse med fusjonen fullmakt tilStoltenberg II-regjeringen om å øke statens eierandel til 67 prosent gjennom kjøp av aksjer for 30 milliarder kroner[15] Opposisjonspartiene stemte imot dette planlagte aksjekjøpet.[16]
I januar2009 inngikkSAS og StatoilHydro historiens største avtale om flytransport inngått i Norge. Avtalen er på tre år med mulighet for to års forlengelse. Kontrakten var på 500 millioner kroner per år.
23. desember2006 stilte daværende styreleder i Norsk Hydro,Jan Reinås, ultimatum om at Statoil-navnet skulle bort.
En rekke sentrale politikere fraArbeiderpartiet,Sosialistisk Venstreparti samtSenterpartiet gjorde det i de påfølgende måneder klart at de ønsket å beholde Statoil-navnet. Ifølge en rekke medier skal statsministerJens Stoltenberg ha vært av samme oppfatning.
I mars2007 ble StatoilHydro kjent som det nyeselskapets midlertidige navn. Med et sådant navn var det flere som forventet at Hydro ville forsvinne, og daværendeolje- og energiministerOdd Roger Enoksen ga signaler om at såvel StatoilHydro som Statoil var gode permanente navn for selskapets hovedaksjonær (staten). Fusjonsavtalen, som ble vedtatt i mai 2007, fastslo atstyret skulle finne et nytt permanent navn.
I desember 2007 ble det klart at en ikke ville rekke å få på plass et navn tilgeneralforsamlingen i2008. Ny frist ble satt tilgeneralforsamlingen våren2009.
I februar 2009 ble det kjent at olje- og energiministerTerje Riis-Johansen hadde konkludert med at det gamle Statoil-navnet skulle gjeninnføres fra 2010. Dette måtte midlertidig formelt bestemmes på kommende generalforsamling. Det ville likevel bli en formalitet ettersom staten eier nær 70% av aksjene. Det ble på StatoilHydros ordinære generalforsamling den 19. mai 2009 vedtatt at selskapets navn skulle endres til Statoil ASA, og endringen ble gjennomført fra 1. november 2009.
15. mars 2018 ble det kjent at selskapet ønsket å bytte navn til Equinor. Forslaget var kontroversielt, ogArbeiderpartiet krevet at statens eierrepresentant, olje- og energiministeren, måtte komme til Stortinget og drøfte endringen, og slik sikre enighet med stortingsflertallet.[17][18]Erna Solbergs regjering støttet imidlertid selskapets forslag og kunngjorde at staten ville stemme for forslaget på Statoils generalforsamling.[19] Generalforsamlingen vedtok navnebyttet 15. mai 2018.[20] Navnebyttet gjelder fra 16. mai 2018.[21] Ifølge en undersøkelse gjennomført forSpråkrådet var et stort flertall av nordmenn negative til navneendringen.[22]
 | Utdatert: Denne teksten kan inneholde feil på grunn av informasjon som er utdatert. seksjonen Du kan hjelpe med åoppdatere artikkelen. Artikkelensdiskusjonsside kan inneholde mer informasjon.(mai 2020) |
Equinor er verdens største operatør på dypt vann,[trenger referanse] og har en dominerende posisjon på norsk sokkel, hvor det står for omkring 80 prosent av den utvunne oljen. Selskapet er i tillegg til stede i omkring 40 land over hele verden. De største reservene er iAngola,Aserbajdsjan ogAlgerie.[23] Equinor er også engasjert ioppstrømsaktivitet iBrasil,[24]Canada,[25]USA,[26]Storbritannia,[27]Irland,[28]Iran,[29]Libya,[30]Russland[31] ogKina (Lufengfeltet).[32] Da Statoil og Hydro offentliggjorde planene om en sammenslåing, ble en mer effektiv internasjonal virksomhet oppgitt som en sentral beveggrunn.
Den25. oktober2007 ble der undertegnet avtale med det russiskeGazprom som ga StatoilHydro 24 % andel i selskapet som skal drifteSjtokman- feltet i Nordishavet. Dette innebærer at StatoilHydro vil måtte bære en betydelig andel av kostnadene som kommer fra utbygging av gassfeltet, men samtidig regner man også med å få betydelig gevinst fra salget av gassen. Transport av gassen skulle skje med rørledninger og LNG-skip. Gassreservene der er ifølge NRK anslått til ca. syv års europeisk forbruk. Partnerskapet blir: Gazprom 51%,Total 25 % og Statoil 24 %. Det er viktig å understreke at russerne fortsatt eier 100 % av selve naturressursene, mens selskapet Statoil har eierskap i skal bygge ut, drifte og selge gassen.
Søndag31. januar2010 ble det signert en 20 års kontrakt for West Qurna 2-feltet iIrak medLukoil (56,2 %) og Statoil (18,75 %) som Iraks partnere. Serviceavtalen vil gi Statoil og Lukoil 1,15 $ per fat olje produsert, og oljeproduksjonen ventes å starte i 2012.[33]
Statoil sto registrert som rettighetshaver i 159utvinningstillatelser på norsksokkel. Det gav også andeler av produksjon fra 38felt. 23 av disse feltene ble operert av Statoil, det vil si at Statoil hadde ansvar for den daglige virksomhet på feltene. De feltene det gjaldt er merket (*) i tabellen over feltreserver under. To Statoil-opererte felt var under utbygging pr.1. januar2005: Kristinfeltet og Snøhvitfeltet.
Statoils andel av totale reserver på norsk sokkel var pr 1. januar 2005 171,5 millioner Sm³ olje og 530,4 mrd Sm³ gass. Dette tilsvarte 14 % av oljereservene og 22 % av gassreservene på sokkelen, og gjorde Statoil til den største rettighetshaver på sokkelen nest etter staten. Bruttoverdien kan dreie seg om i størrelsesorden 800 milliarder kr med prisnivå på 42 $/fat olje og 1 kr/Sm³ gass. Statoils andel av oljeproduksjonen på sokkelen var i 2004 ca. 30,1 millioner Sm³, et prosentvis uttak på ca. 15 % målt av Statoils reserve ved inngangen til 2004. Det indikerer at det kan gjøres uttak fra oljereservene med dette volum i 7 år framover før de er tømt.
Tabellen under lister alle gjenværende feltreserver pr 1. januar 2005 der Statoil hadde andeler av produksjon med andel av feltet, råolje gitt i millionerstandardkubikkmeter MSm³ og i mill.fat som tilfaller Statoil, gass i milliarder standardkubikkmeter GSm³,NGL i millioner tonn,naturgasskondensat i MSm³ og totalen av all gjenværende petroleum i feltet gitt imillioner oljeekvivalenter (oe).
Alle tall for petroleumsreserver er ifølgeOljedirektoratet og gjelder pr 1. januar 2005. Feltene er listet i avtakende reservestørrelse.
| Feltnavn | Statoils andel | Olje MSm³ | Olje millfat | Gass GSm³ | NGL Mtonn | Kond. MSm³ | Sum mill oe | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Trollfeltet | * | 0,21 | 16,02 | 100,77 | 234,80 | 6,41 | -0,56 | 262,44 |
| Åsgardfeltet | * | 0,25 | 8,18 | 51,45 | 48,55 | 8,25 | 8,68 | 81,09 |
| Snøhvitfeltet | * | 0,34 | 0,00 | 0,00 | 53,72 | 1,71 | 6,00 | 62,97 |
| Sleipner Vest | * | 0,50 | 0,00 | 0,00 | 51,04 | 1,78 | 3,91 | 58,33 |
| Ormen Langefeltet | 0,11 | 0,00 | 0,00 | 40,69 | 0,00 | 2,40 | 43,09 | |
| Gullfaks Sør | * | 0,61 | 14,27 | 89,76 | 18,54 | 2,07 | 0,00 | 36,74 |
| Kvitebjørnfeltet | * | 0,50 | 8,85 | 55,67 | 25,65 | 1,10 | 0,00 | 36,59 |
| Kristinfeltet | * | 0,42 | 12,44 | 78,25 | 13,73 | 2,87 | 0,00 | 31,62 |
| Visundfeltet | * | 0,33 | 5,20 | 32,71 | 17,17 | 2,20 | 0,00 | 26,55 |
| Gullfaksfeltet | * | 0,61 | 22,88 | 143,92 | 0,79 | 0,18 | 0,00 | 24,01 |
| Osebergfeltet | 0,15 | 5,00 | 31,45 | 12,65 | 0,50 | 0,00 | 18,60 | |
| Snorrefeltet | * | 0,14 | 16,27 | 102,34 | 0,19 | 0,10 | 0,00 | 16,65 |
| Statfjordfeltet | * | 0,52 | 12,55 | 78,94 | 2,39 | 0,83 | 0,00 | 16,52 |
| Heidrunfeltet | * | 0,12 | 9,37 | 58,94 | 4,12 | 0,32 | 0,00 | 14,10 |
| Mikkelfeltet | * | 0,34 | 0,00 | 0,00 | 7,47 | 1,83 | 1,94 | 12,89 |
| Nornefeltet | * | 0,25 | 6,47 | 40,70 | 2,55 | 0,53 | 0,00 | 10,03 |
| Oseberg Sør | 0,15 | 5,77 | 36,29 | 1,36 | 0,00 | 0,00 | 7,13 | |
| Vigdisfeltet | * | 0,28 | 5,25 | 33,02 | 0,28 | 0,20 | 0,00 | 5,91 |
| Sigynfeltet | 0,50 | 0,00 | 0,00 | 2,20 | 1,15 | 1,30 | 5,68 | |
| Gungnefeltet | * | 0,53 | 0,00 | 0,00 | 5,21 | 0,16 | -0,11 | 5,40 |
| Tordisfeltet | * | 0,28 | 4,04 | 25,41 | 0,54 | 0,11 | 0,00 | 4,79 |
| Urdfeltet | 0,40 | 4,21 | 26,48 | 0,04 | 0,00 | 0,00 | 4,25 | |
| Oseberg Øst | 0,15 | 2,42 | 15,22 | 0,11 | 0,00 | 0,00 | 2,53 | |
| Framfeltet | 0,20 | 1,52 | 9,56 | 0,86 | 0,02 | 0,00 | 2,42 | |
| Ekofiskfeltet | 0,01 | 1,69 | 10,63 | 0,56 | 0,03 | 0,00 | 2,31 | |
| Statfjord Nord | * | 0,22 | 1,95 | 12,27 | 0,20 | 0,07 | 0,00 | 2,28 |
| Statfjord Øst | * | 0,25 | 1,53 | 9,62 | 0,35 | 0,13 | 0,00 | 2,13 |
| Veslefrikkfeltet | * | 0,18 | 1,96 | 12,33 | 0,09 | 0,00 | 0,00 | 2,05 |
| Tunefeltet | 0,10 | 0,16 | 1,01 | 1,59 | 0,00 | 0,00 | 1,75 | |
| Huldrafeltet | * | 0,20 | 0,18 | 1,13 | 0,83 | 0,00 | 0,00 | 1,01 |
| Glitnefeltet | * | 0,59 | 1,00 | 6,29 | 0,00 | 0,00 | 0,00 | 1,00 |
| Sygnafeltet | * | 0,25 | 0,79 | 4,97 | 0,00 | 0,00 | 0,00 | 0,79 |
| Eldfiskfeltet | 0,01 | 0,45 | 2,83 | 0,15 | 0,01 | 0,00 | 0,62 | |
| Bragefeltet | 0,13 | 0,48 | 3,02 | 0,10 | 0,00 | 0,00 | 0,58 | |
| Heimdalfeltet | 0,20 | 0,16 | 1,01 | 0,00 | 0,00 | 0,00 | 0,16 | |
| Murchisonfeltet | 0,51 | 0,36 | 2,26 | 0,05 | -0,16 | 0,00 | 0,11 | |
| Emblafeltet | 0,01 | 0,04 | 0,25 | 0,01 | 0,00 | 0,00 | 0,05 | |
| Torfeltet | 0,01 | 0,04 | 0,25 | 0,01 | 0,00 | 0,00 | 0,05 | |
| 171,50 | 1078,74 | 548,59 | 32,40 | 23,56 | 805,21 |
* indikerer Equinor-operert felt.
I Tanzania har selskapet Lavani-2-brønnen.[34]
Utdypende artikkel:Energiverk Mongstad
Equinor er involvert i de tre største CO2-rensingsprosjektene i verden: Lagring iSleipnerfeltet og utskillelsen av CO2 påSnøhvitfeltet og påIn Salah-feltet i Algerie. Dessuten planlegges rensing av CO2-utslippet fra Mongstad-anlegget i fullskala fra 2020.
I 2007 kjøpte Statoil selskapet North American Oil Sands Corporation som eier etoljesandfelt iAthabasca iCanada.[35] I november 2010 solgte Statoil 40 % av selskapet til thailandskePTT Public Company.[36] Feltet ventes å komme i produksjon i 2011.[36]
Statoil drevnedstrømsvirksomhet iNorden, Baltikum ogPolen, forsøk på å etablere seg i Tyskland og Tsjekkia oppnådde aldri tilstrekkelig volum til å nå lønnsomhet og ble avhendet tidlig. Bensinstasjoner og andre petroleumsprodukter ble markedsført medmerkenavnet Statoil. I 2010 ble nedstrømsvirksomheten skilt ut som et eget børsnotert selskap under navnetStatoil Fuel & Retail. Senere ble dette kjøpt opp av kanadiskeCircle K.
Statoil Natural Gas inngikk i mai 2010 en avtale medNational Fuel Gas Supply Corporation om rett til å transportere opptil 3,2 milliarder kubikkmeter gass i året. Gassen skal transporteres gjennom en rørledning fra den nordlige delen av skifergassområdet Marcellus iPennsylvania tilNiagara på grensen mellom USA og Canada. Statoil produsererskifergass i Marcellus-området. Forventet oppstart er i midten av 2012.
Equinor har i samarbeid medStatkraft oppførtSheringham Shoal-feltet utenforNorfolk-kysten iEngland. Feltet består av 88 bunnfastevindmøller og ble åpnet i september 2012.[37] Statoil har oppført Dudgeon vindparken.[38]
Equinor står bakHywind havvindmølle som opprinnelig ble utviklet av Hydro. Prosjektet er verdens første fullskala flytende vindmølle og innebærer investeringer på omkring 400 millioner kroner til oppføring og videreutvikling. Hywind ble plassert i havet vest for Karmøy i juni 2009, og satt i drift for en to års prøveperiode i september 2009.[39] Teknologien i fundamentet er egenutviklet og bygger på flytende betongkonstruksjoner iNordsjøen, en såkalt Spar-bøye, blant annet kjent fra produksjonsplattformer ogbøyelasting.[40] Flyteelementene stikker hundre meter under havoverflaten. Offshorevindmøllen er en 2,3megawatt mølle levert avSiemens og rager 65 meter over vannflaten.[40] Statoil bygger fem 6 MW Hywind turbiner med 70 prosent lavere kostnad ved Skottland i 2017.[38]
Equinor er medeier iKvalsundet tidevannskraftverk gjennomHammerfest Strøm. Dette er et prototypetidevannskraftverk på 300kilowatt på femti meters dyp iKvalsundet utenforHammerfest. Kraftverket har vært i drift fra2003 og er jordens første tidevannsmølle som genererer elektrisitet som blir levert direkte til strømnett på land.
Equinor har kjøpt seg inn i bølgekraftteknologi utviklet av Ocean Power Delivery fraSkottland. Det har planer om å stå for byggingen av verdens første bølgekraftverk utenforPortugals kyst. Teknologien bygger påsjøormliknende enheter som følger bølgene opp og ned samt fra side til side. Enhetene er tilkoblet undersjøiske kabler som går til det landbaserte strømnettet.
StatoilHydro foretok investeringer i det amerikanske solenergiselskapet BrightSource Energy i mai 2008.
Equinor har kjøpt seg inn i et biodieselanlegg iLitauen. Produksjonen begynte høsten 2007. Kapasiteten er på drøyt 100 000 tonn biodiesel i året. Det har solgt biodrivstoff fra1999 og selger biodrivstoff iSverige,Danmark, Norge,Latvia, Litauen ogPolen.
Equinor medvirker i flere internasjonale samarbeidsprosjekter knyttet tilproduksjon av hydrogen[trenger referanse].[38]
.jpg)
Konsernledelsen i Equinor består av følgende personer:[41]
Statoil opplevde enkorrupsjonsskandale i2003 også kjent som Horton-saken. Den begynte daDagens Næringsliv i september omtalte en konsulentavtale medHorton Investments i2002, et selskap eid av eks-iranerenAbbas Yazdi. Hashemi, sønn av den tidligere presidenten i Iran og direktør i et av datterselskapene til det statlige iranske oljeselskapetNIOC, var angivelig en av Hortons viktigste rådgivere. Statoils direktør for internasjonal virksomhetRichard Hubbard, styreformannLeif Terje Løddesøl og konsernsjefOlav Fjell fratrådte sine stillinger i september2003. Statoil har i oktober2004 godtatt boten fraØkokrim på 20 millioner kroner. Grunnlaget for boten er blant annet brudd på straffelovens paragraf 276c om påvirkningshandel via mellommenn.
Fram til12. oktober2006 var selskapet under kriminaletterforskning av amerikanske justismyndigheter, mistenkt for å ha bruttForeign corrupt practices act» Før det foretok det amerikanske kredittilsynetSecurities and Exchange Commission (SEC) undersøkelser omkring saken. I børsmeldingen 13. oktober 2006 skrev Statoil at de tok ansvaret for «-bestikkelser betalt til en iransk tjenestemann i 2002 og 2003 for at denne skulle benytte sin innflytelse til å sikre Statoil en kontrakt for utbygging av fase 6, 7 og 8 av det iranske gassfeltet, South Pars, for uriktig regnskapsførsel av betalingene og for ikke ha tilstrekkelig intern kontroll til å hindre at betalingene ble foretatt.»
Saken ble avsluttet ved at Statoil betalte bøter på til sammen på 21 millioner USD etter et forlik med det amerikanske kredittilsynet (SEC), det amerikanske justisdepartementet og den amerikanske påtalemyndigheten for the Southern District of New York. Statoil uttalte på pressekonferansen den 13. oktober at de gjorde innrømmelser og inngikk forliket for å unngå behandling i det amerikanske rettssystemet.[42]
En del av avtalen mellom Hydro og Statoil var at Hydros konsernsjefEivind Reiten skulle være første styreleder i StatoilHydro. Samme dag som fusjonen ble gjennomført, kom imidlertid nyheten om at Hydro hadde hatt et engasjement iLibya, hvor de kan ha vært involvert i korrupsjon. Statoil ble ikke kjent med disse problemene før 26. september 2007. Statoil er tidligere dømt for korrupsjon i Iran, og er derfor underlagt spesielt strenge regler av aksjebørsen i New York. Da Libya-engasjementet kom for en dag, ble det klart at dette måtte granskes. I den forbindelse måtte også Hydros rutiner undersøkes. Derfor trakk Reiten seg som styreleder i StatoilHydro allerede 4. oktober samme år.[46]Marit Arnstad fungerte som styreleder tilSvein Rennemo tok over 1. april 2008. Rennemo var adm. dir. iPetroleum Geo-Services, en stilling han forlot da han ble styreleder i StatoilHydro.
I 2016 skrevKlassekampen at siden 2012 har Statoil «overført 420 millioner kroner til et forskningssenter i Angola, for å få oljelisenser av landets myndigheter. Senteret har aldri sett dagens lys.Stortingets kontroll- og konstitusjonskommitte har stilt spørsmål til oljeministerTord Lien, som forvalter statens eierandel på 67 prosent i Statoil, om hvor pengene har tatt veien».[47][48]
ProfessorKalle Moene har reist spørsmålet om selskapets deltakelse i tilbakeliggende land. Ut fra forskning mener han at slik virksomhet er negativ, at landene over tid får en langsommere vekst enn de ville hatt uten utvikling av oljeressursene. Den lavere veksten er knyttet til dårlige institusjoner, land med gode institusjoner (som USA og Norge) får høyere vekst av å utvikle sine oljeressurser.[49][50][51]
| 2022 | 2010 | 2009 | 2008 | 2007 | 2006 | |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Driftsinntekter | 529,6 | 465,4 | 656,0 | 522,8 | 521,5 | |
| Driftsresultat | $75[52] | 137,2 | 121,6 | 198,8 | 137,2 | 166,2 |
| Resultat før skatt | 37,6 | 17,7 | 43,3 | 44,6 | 51,8 |
