først dyrket iSentral-Asia, nå alle tempererte strøk
Epletre (Malus domestica, ofte kaltMalus pumila, på norsk ogsåapal) er et løvfellende tre irosefamilien. Den store, søtligekjernefrukten hetereple og er den mest dyrkedefruktsorten itempererte strøk.
Modne epler kan værerøde,gule ellergrønne. Epler blir ofte spist rå som frukt, men kan også brukes imatlaging, i retter someplepai,eplekake og eplemos, som blant kan annet anvendes sompålegg. Eplene kan også presses og saften kan brukes i drikker, someplemost,sider,calvados ogjuice.
Ordeteple kommer overurgermansk*ap(a)laz fraurindoeuropeisk*ab(e)l-.Kognater finnes på andreindoeuropeiske språk somgammelirskubull,litauiskobuolys oggammelkirkeslaviskjabloko. Ordet mangler i de østlige indoeuropeiske språkene, somgresk,anatolisk ogindoiransk, og-b- inne i et ord er en sjelden lyd i urindoeuropeisk. Noen lingvister mener derfor ateple er et eldgammeltlånord fra et forsvunnet europeisk språk. Pålatin heter eplemalum og epletremalus. Disse ordene kommer fra en annen indoeuropeisk rot*mal-, sammenlign greskmelon («frukt»),hettittiskmahlas («vinmark») ogslaviskmalina («bringebær»).[1][2][3]
Ordetapal for epletre kommer franorrøntapaldr og har samme opprinnelse someple.[4]
Jordeple er et annet navn forpotet, ogappelsin betyr «kinesisk eple». Ordet finnes også i navnet til mange andre frukter for eksempelgranateple.
Forskerne trodde tidligere at de over 7000kultivarene av eple stammet fra den europeiske artenvilleple (Malus sylvestris). Ny forskning viser at eplets primære stamfar er den sentralasiatiske artenMalus sieversii.[5] Man vet ikke når eplet kom tilEuropa, det er mulig at det kom langs handelsveiene, sannsynligvis opprinnelig fraAsia, allerede i tidlige tider ble frukten betraktet som etlegemiddel som kunne forlenge livet.
Eple finnes forvillet i Norge nordover til Troms. Den utgjør en økologisk risiko ettersom den fører til genetisk forurensning av bestandene med villeple. INorsk svarteliste 2012 hadde derfor arten status somsvært høy risiko. I Fremmedartslista 2018 er eple ikke vurdert på grunn av at den er en tradisjonell produksjonsart, som var i utstrakt bruk før 1700.[6]
I tillegg til å skildre eplefrukten, har ordet «eple» også blitt brukt om alle slags frukter på flere europeiske språk. Dette har ført til at man har flere epler i historiene våre enn vi strengt tatt har dekning for. Den forbudte frukten somAdam og Eva spiste av kaller man idag gjerne et eple, og den gulekveden som sådde splid mellom vakre greske gudinner er også blitt til etstridens eple.
Inorrøn mytologi voktetIdunn et antall epler som gudene spiste av for å holde seg unge. Epler går også igjen som legende eller drepende frukter blant annet iC.S. Lewis' romanDrømmen om Narnia og eventyret omSnøhvit.Wilhelm Tell er kjent for å skutt et eple plassert på sønnens hode i to med en pil fraarmbrøsten sin. VitenskapsmannenIsaac Newton skal ha utviklet teorien sin omtyngdekraften fordi han så et eple falle fra et tre.
En nyere historie forteller omJohnny Appleseed (eg. John Chapman), som i 1800-tallets USA gikk barføtt gjennom 160 000 km² og plantet epletrær, som ga mat og levebrød til flere generasjoner nybyggere.
Av sortene avbildet under er Åkerø, Rødgravenstein, Gul gravenstein, Summerred, Aroma, Lobo, Discovery og James Grieve vanlige norske sorter (andre er rød torstein, rød prins, Sävstaholm, Transparent Blanche).
^Dariusz R. Piwowarczyk (2014). «The Proto-Indo-European root for ‘apple’ and the problem of comparative reconstruction».Studia Etymologica Cracoviensia. 19 (3): 161–167.ISSN1427-8219.doi:10.4467/20843836SE.14.009.1652.
^Yann de Caprona (2013).Norsk etymologisk ordbok. Oslo: Kagge Forlag. s. 265.ISBN978-82-489-1054-1.
.jpg)
