Historisk strakte Epirus (egentligEpeiros) seg lenger nord inn i dagensAlbania. Der er fremdeles en liten gresk minoritet i det sørlige Albania, som grekerne kaller «nordlige Epirus». For den kortvarige statsdannelsen, seDen autonome republikken Nord-Epirus. Hellas fastholdt et territorielt krav til det sørlige Albania i mange år, men i dag har begge land anerkjent den nåværende grensen. Hellas' største bekymring i dag er ulovlig innvandring av albanere som søker arbeid i Hellas.
Epirus består hovedsakelig av fjellrekker som noen steder når 2 600 meter over havet. I øst formerPindosfjellene ryggraden i Hellas og adskiller Epirus fra Makedonia og Thessalia. Mesteparten av Epirus ligger på vindsiden av Pindos. Vindene fradet joniske hav gir regionen mer regn enn noen annen del av Hellas. Denne fordelen er satt tilbake av mangelen på dyrkbar mark og dårlig jordkvalitet. Resultatet er at landbruksproduksjonen i Epirus alltid har vært blant de dårligste i Hellas. Det blir dyrkettobakk rundtIoannina, og der er noe melkeproduksjon og fiske, men mesteparten av maten i området må importeres. Det har blitt jevnt avfolket gjennom emigrasjon siden1800-tallet på grunn av få ressurser og industrier. Befolkningen er konsentrert i området rundt Ioannina som har noe produksjon og serviceindustri. Til tross for mange attraksjoner har ikke Epirus opplevd denturismen som mange andre deler av Hellas har.
Navnet Epirus kommer fragresk,Ēpeiros (gresk: Ἤπειρος, både pådorisk gresk og i den stedegne nordvestlige gresk Ἅπειρος,Ápeiros), og har betydning «fastland».[3] Det er antatt at det kommer fra denindoeuropeiske rotordet*apero-, «kyst»,[4] og ble opprinnelig benyttet på fastlandet på motsatt side av øyaKorfu ogDe joniske øyer.[5] Epirus forgrekerne representerte selve legemliggjørelsen av det hardføre, knapt beboelige, lite gjestmilde landet som ikke var godt egnet for kultivering og derfor innebar hardt fysisk arbeid for å skaffe seg livsutkomme; av den grunn ble det kalt for «εὔανδρος» (eýandros, det vil si land av det hardføre, bokstavelig «gode», menn). Det lokale navnet som var preget på mynter av det forente riket i Epirus var ΑΠΕΙΡΟΤΑΝ (Āpeirōtān,attisk gresk tilsvarighet varĒpeirōtōn, det vil si «av epirotere»). Detalbanske navnet for regionen erEpiri, avledet fra gresk.
