Engelskmenn ellerenglendere er ennasjon ogetnisk gruppe som stedegne iEngland og som snakkerengelsk språk. Engelsk identitet har sin opprinnelse i tidlig middelalder da de var kjent på angelsaksisk (gammelengelsk) somanglecynn («anglernes ætt»). Englendernesetnonym er avledet fra anglerne, den ene av fleregermanske stammer som migrerte til Britannia fra rundt 400-tallet e.Kr. England er et av landene i unionenStorbritannia.
Historisk sett nedstammer den engelske befolkningen fra flere folk — de tidligerekeltiskebritonere og germanske stammer (anglere, saksere,jyder ogfrisere) som bosatte seg i Britannia etter at romerne trakk seg ut på begynnelsen av 400-tallet. Kollektivt kjent somangelsaksere, grunnla de de som ble England (fra angelsaksiskEnglaland), sammen med senerenorrøn befolkning (hovedsakeligdansker, men ogsånordmenn),normannere og andre grupper i løpet avmiddelalderen. Iunionsloven ble kongerikene England og Skottland forent avkongeriket Storbritannia.[5] I årenes løp har engelske skikker og identitet i stor grad blitt likestilt med generell britiske skikker og identitet.
I dag, på 2000-tallet, er det mange englendere som har forfedre fra andre deler av Storbritannia mens andre også nedstammer fra nyere innvandring fra andre europeiske land og fraSamveldet av nasjoner (inkluderttidligere britiske kolonier).
Konseptet med en «engelsk nasjon» er langt eldre enn den med en «britisk nasjon», og fra 1990-tallet kom det en oppblomstring av engelsk selvbevissthet.[8] Dette er knyttet til uttrykk for nasjonal selvbevissthet overfor de andre britiske nasjonene Wales og Skottland – noe har kommet mest til uttrykk i nyutviklete politiske arrangementer innenfor Storbritannia – og at en delt britisk nasjonalidentitet har blitt svekket med økt avstand mellom nasjonene innenfor Samveldet.[9][10][11]
Mange nyere immigranter til England har tatt til seg en britisk identitet mens andre har utviklet en dualistiske eller blandete identiteter.[12][13] Bruken av ordet «engelsk» for å beskrive briter fra etniske minoriteter i England er vanskeliggjort av ikke-hvite mennesker i England som identifiserer seg som britisk framfor engelske. I den årlige befolkningsundersøkelsen for 2004 sammenlignetden britiske statistikkbyrået etniske identiteter til britiske mennesker med den nasjonale identiteten de selv oppfattet. Byrået fant ut at mens 58 prosent av hvite mennesker i England beskrev sin nasjonalitet som «engelsk» mens det store flertallet av ikke-hvite mennesker betraktet seg som «britiske».[14][15]
^ «78 prosent av de med opphav fra Bangladesh sa de var britiske mens kun 5 prosent sa de var engelsk, skotsk eller walisisk,» og den største prosentandelen av ikke-hvite som identifiserte seg som engelsk var folk som beskrev deres etnisitet som «blandet (37 prosent).‘Identity’, National Statistics, 21. februar 2006
