Randmorener er en ryggformetmoreneavsetning som er blitt dannet langs kanten av enisbre ved stillstand eller framrykk av brefronten. De kallesendemorener når de er avsatt foran brefronten ogsidemorener når de er avsatt i en dalside ved siden av breen. Andre betegnelser ermorenerygg ogisrandavsetning. De består av usortert materiale som har blitt transportert av breen.
Av de forskjellige typene randmorener er endemorenene de mest synlige. Flere voller viser hvor langt breen har trengt frem til ulike tider. De uliketrinnene kan identifiseres og dateres, og de har gjerne navn etter bestemte lokaliteter, f.eks.Tjøme-Hvaler-trinnet.[1]
De yngste randmorenene er små og er lett synlige foran dagens isbreer. I Norge kan man finne 6-7 endemorener framfor en bre. Har breen gått fram i en dal (dalbre), har endemorenen gjerne form som en halvsirkel. Mangeinnsjøer er oppdemt av endemorener (bresjø). Etter siste istid ble store rygger dannet på bunnen av fjorder.
På 1700-tallet ble det dannet mange endemorener som i dag ligger mange kilometer fra dagens brefront, for eksempel framfor flere utløpere fraJostedalsbreen.
Briksdalsbreen gikk i perioden 1987–1996 fram 400 meter. Fra 1996 har den gått tilbake 100 meter.
GeologenTheodor Kjerulf var den første som beskrev de storekvartærgeologiske løsmassene på Østlandet som avsetninger fraistiden.[2]