Enencyklopedi[a] er etoppslagsverk med artikler om menneskelig viten i en utførlighet som oppfyller et dagligdags informasjonsbehov.[3] Det skilles mellom universelle og fagspesifikke encyklopedier. De første forsøker å fremstille flest mulig kunnskapsområder, mens de siste behandler enkeltområder, men til gjengjeld gjerne betydelig mer utførlig.[3] En encyklopedi inneholder noe lengre og mer utdypende artikler enn etkonversasjonsleksikon.[4] Encyklopedier er gjerne sortert alfabetisk og inndelt i artikler. Artiklene i encyklopedier er vanligvis lengre enn oppslagene i enordbok.
Wikipedia er et eksempel på en meget generell encyklopedi som har som mål å dekke alle emneområder.
Den eldste bevarte encyklopedi (med en noe tvilsom vitenskapelig verdi) går for å værePlinius den eldresNaturalis historia, fullført i 77 e.Kr.[5] Men grensene mellom forskjellige typer kunnskapsverker var og er flytende. Man kan kanskje innordne encyklopediene mellom lærebøkene på den ene side, og ordbøkene på den andre. Å gjøre en alfabetisk systematikk til et kjennemerke, ville være uhistorisk; et encyklopedisk verk kan godt være bygd opp etter en annen metodikk.
Selve uttrykket «encyklopedi» slo gjennom i 1640-årene, ofte i forbindelse med den franskeEncyclopédie (1751–1765).[6]
Tanken bak en 'encyklopedi' strekker seg meget lenger tilbake enn tilopplysningstiden og til Frankrike. Men det var særlig da og der at en fornyet iver gjorde seg gjeldende. En delopplysningsfilosofer skrev litteratur og tekster som var kritiske og drøftende, og målet var å få folk til å revurdere sitt syn på aktuelle saker og problemstillinger.
Det var da opplysningsfilosofen og forfatterenDenis Diderot sammen med 200 medarbeidere startet sitt omfattende arbeid med å samle all verdens kunnskap i et stort leksikon – en encyklopedi. Disse forfatterne ble kalt «encyklopedister». Arbeidet tok over 30 år, og verket ble solgt i store opplag, først i 1772 under tittelenEncyclopédie, ou dictionnaire raisonné des sciences, des arts et des métiers.
Også britene var tidlig ute med sinEncyclopædia Britannica, utgitt iEdinburgh i Skottland i 1771. Dette var en omfattende encyklopedi, hvor dyktige medarbeidere hadde sammenfattet sin tids viten, særlig innenfornaturvitenskap oggeografi. Derfor blir denne førsteutgaven,Britannica av 1771,[7] fortsatt utgitt som et leseverdig sammendrag av 1700-tallets kunnskap på disse områdene.
Opplysningstidens leksikon røpet ofte et kritisk syn på kirken og adelen, eksempelvis Diderots leksikon som tok stilling forNewton og måtte skrives av anonyme forfattere for å unngå kirkelig forfølgelse. Jevnt over var teksten i de tidligste encyklopedier preget avliberale grunntanker.
