Elev er i sin bredeste forstand en person som mottarundervisning eller omfattende veiledning av en fagperson ellerlærer.[1] På moderne norsk brukes ordet vanligvis om barn og unge som mottar undervisning på enskole fragrunnskolenivå opp tilvideregående skole. Personer som mottar undervisning innenhøyere utdannelse på etuniversitet ellerhøyskole betegnes derimot ikke som elever, men somstudenter. Student var tidligere også betegnelse på elever som hadde tattexamen artium, noe som hadde sammenheng med at denne eksamenen opprinnelig ble gjennomført av universitetet selv og hadde videre universitetsstudier som formål.
Ordetelev kommer fra fransk élève, avledet av verbet élever som betyr 'å løfte' eller 'heve'. En elev er altså etter dette ordrett 'en som skal løftes'.[trenger referanse]
Begrepet elev kan i en bredere forstand også brukes i andre sammenhenger; f.eks. kan en kunstner som har mottatt veiledning og opplæring eller på annen måte blitt påvirket av en annen, mer etablert kunstner beskrives som dennes elev. I dagligspråket kan begrepet også brukes i andre sammenhenger om personer som er under opplæring.