| Elektropop | |||
|---|---|---|---|
| Opprinnelse: | Pop,elektronisk musikk,synthpop | ||
| Sted og tid: | 1980-årene iEuropa | ||
| Vanligeinstrumenter: | Vokal,keyboard,synthesizer,trommemaskin,sampler | ||
| Popularitet: | 2000– | ||
| Sjangerslektninger | |||
| Elektronisk musikk,synthpop | |||
| Undersjangere | |||
| Voksen samtidsmusikk -Akustisk pop -Alternativ pop -Arabisk pop -Art pop -Tyggegummipop -C-pop -Dansepop -Elektropop -Eurobeat -Europop -Filmipop -Indisk pop -J-pop -K-pop -Kristenpop -Latin pop -Nederpop -Orkesterpop -Psykedelisk pop -Sophisti-pop -Space age pop -Sunshine pop -Synthpop -Teenpop -Tropipop -Voksenorientert popmusikk -V-pop -Yé-yé | |||
| Krysningsjangere | |||
| Ambientpop -Barokkpop -Bubblegum dance -Countrypop -Disco -Easy listening -Flamencopop -Folk-pop -Glam-pop -Indiepop -Industriell pop -Jangle-pop -Jazzpop -Kontemporær R&B -New Wave -Operapop -Pop-dangdut -Pop metal -Pop-punk -Pop rap -Poprock -Pop-soul -Post-disco -Power pop -Progressiv pop -Smooth jazz -Soft rock -Støypop -Surfepop -Swamp pop -Urbanpop -Wonky-pop | |||
Elektropop ellerelektronisk popmusikk er en undersjanger avpopmusikk som kombinerer elementer fraelektronisk musikk og pop. Elektropop-sjangeren beskrives gjerne som en variant avsynthpop, med et tungt elektronisk lydbilde og utstrakt bruk av elektroniske instrumenter somsynthesizere,trommemaskiner ogsampling.[1] Sjangeren oppstod i begynnelsen av 1980-årene og har økt kraftig i popularitet blant publikum og musikere etter 2000.[2]
Utdypende artikler:Synthpop ogElectro (musikk)
I begynnelsen av 1980-årene drev flere britiske artister frem en ny synthpop-stil med tunge innslag av elektronisk musikk og utstrakt bruk av synthesizere.Gary Numan,the Human League,Soft Cell,John Foxx ogVisage var blant pionerene innen sjangeren.[3] Også sveitsiske Yello regnes som en av grunnleggerne for den nye musikkretningen.[4] Electro-sjangeren var på sin side utviklet avAfrika Bambaataa, som igjen var tungt påvirket av band somYellow Magic Orchestra ogKraftwerk. Disse sjangrene fikk stor påvirkning på popmusikken i 1980-årene, blant annet representert av musikken tilMadonna.[5]
En ny type fascinerende musikk begynte å dukke opp med tidevannet; den ble kalt elektropop, fordi elektronisk instrumentasjon – hovedsakelig synthesizere og syndrums — ble brukt for å lage popsanger. «Pop Muzik» avM var blant de første. Det var en gradvis opphopning av verdige elektropop-plater, selv om de fremdeles stort sett bare ble spilt på rockediskoteker. Men i 1981 åpnet slusene seg, og «ny musikk» fikk endelig strømme fritt. Gjennombruddslåten var «Don't You Want Me» av Human League.
Anglomania:The Second British Invasion, av Parke Puterbaugh forRolling Stone, november 1983.[6]
I 2009 dukket det opp en rekke nyhetsartikler som erklærte en ny epoke med ulike elektropopstjerner, og dette sammenfalt med en kraftig økning i populariteten til flere elektropopmusikere. I enBBC-undersøkelse blant 130 musikkeksperter, var ti av de femten beste artistene innen elektropopsjangeren.[7]Lady Gaga hadde hatt stor kommersiell suksess i 2008 med sitt debutalbumThe Fame. Musikkskribent Simon Reynolds bemerket at «alt rundt Gaga kom fraelectroclash, unntatt musikken, som ikke var særlig 1980-talls».[8] Samtidig var denkoreanske popmusikk-scenen kraftig dominert og påvirket av elektropop, frontet av band somSuper Junior,SHINee,f(x) ogGirls' Generation.[9]
Sjangeren har også vunnet popularitet i den skandinaviske musikkscenen, frontet av artister somKarin Park,Margaret Berger ogThe Knife.[10][11]
Litteratur
