Elliott Roosevelt[8][11] Franklin Delano Roosevelt[8] John Aspinwall Roosevelt[8] James Roosevelt[8][11] Anna Roosevelt Halsted[8][11] Franklin Delano Roosevelt[8][11]
FNs menneskerettighetspris (1968; posthumous recognition) Gandhi Peace Award (1960) National Women's Hall of Fame (1973; posthumous recognition)[15] Nansenprisen (1954) Deshikottam (1952)[16] Honorary doctor of the University of Utrecht (1948)[17] Æresdoktor ved Brandeis-universitetet Doctor honoris causa from the University of Lyon (1948)[18][19]
Anna Eleanor Roosevelt (1884–1962) var gift med USAs presidentFranklin D. Roosevelt (1882–1945) fra 1905 og var den lengst tjenestegjørende førstedame i USAs historie, ettersom hennes mann satt ved makten i fire perioder (1933-45).[20] Hun var niese til den tidligere presidentenTheodore Roosevelt, hennes ektemanns seksmenning. Eleanor Roosevelt gjorde en viktig innsats som blant annet sosial reformator og forfatter, og var en markertfeminist. Etter sin ektefelles død i 1945 fortsatte Roosevelt sitt internasjonale virke som forfatter, foredragsholder, politiker og aktivist forNew Deal-koalisjonen, og var aktiv i politikken resten av livet. Hun arbeidet særlig med å bedre yrkeskvinners status, selv om hun motsatte seg lovtillegget om like rettigheter (Equal Rights Amendment) som hun mente ville slå ut negativt for kvinner.
Eleanor Roosevelt ble født den 11. oktober 1884 iNew York City, som datter til presidentTheodore Roosevelts yngre bror, Elliott. Hennes foreldre døde tidlig, og hun vokste opp hos sin mormor. Eleanor var et blygt og ensomt barn og fikk sin utdannelse i Europa.[21]
Eleanor Roosevelt giftet seg 17. mars 1905 med sin fjerne slektning Franklin D. Roosevelt, senere USAs president. De to tilhørte forskjellige grener av samme slekt, som etterkommere av Claes von Rosenvelt, opprinnelig innvandret fraNederlandene en gang mellom 1638 og 1649. Han bosatte seg iNy Amsterdam – det vil si sør påManhattan i dagens New York City. Hans sønn Nicholas Roosevelt var farfars farfars farfars far til Eleanor, og farfars farfars farfar til Franklin. Eleanor og Franklin fikk seks barn, hvorav det ene døde som baby.
Da hennes ektemann ble lam i 1921, inntok hun en mer aktiv rolle innen politikken og deltok ofte i møter i hans sted. Det var Franklins politiske rådgiver og nære venn, Louis Howe (kjent som «mannen bak Roosevelt»), som overtalte Eleanor til å tale på politiske møter.[22]
I 1933 ble ektemannen USAs president. I sin tid iDet hvite hus reiste Eleanor Roosevelt viden omkring og inspiserte kullgruver, fengsler og militærforlegninger.[trenger referanse] Hun var tidvis kontroversiell som «førstedame» på grunn av sin frittalenhet om saker vedrørende humanitære reformer og borgerrettigheter. Hun brøt med tradisjoner og holdt regelmessig pressekonferanser, foreleste og skrev i årene 1935-62 en egen spalte,My Day, seks dager i uken[23] og publisert i aviser rundt om i verden.[24] I 1940 leverte kvinner fraVirginia en formell protest til presidenten fordi hans kone hadde vært til stede på en dansetilstelning iWashington D.C. der fargede deltok. «Faren ligger ikke i degenerasjonen av pikene som deltok i dansen, for de var allerede av usleste slag,» skrev damene, «men i det faktum at fru Roosevelt lånte nærvær og verdighet til denne ydmykende affære; at den amerikanske presidents hustru sanksjonerte en dansetilstelning der begge raser deltok, og at hennes eksempel kanskje vil følges av tankeløse hvite.»[25]
Eleanor Roosevelt vant stor beundring verden over etter ektemannens død i 1945, da presidentHarry S. Truman utnevnte henne ogUSAs senat godkjente henne til FN-delegat.[26] I 1961 ble hun igjen utnevnt som FN-delegat, denne gang av presidentJohn F. Kennedy.[27]
Eleanor døde den 7. november 1962 og ligger begravet ved siden av sin ektemann iHyde Park i New York, etter Franklins instruksjoner «der soluret står i hagen».[28]
I 1973 ble hun stemt inn iNational Women’s Hall of Fame. I 1999 fikk hun plass på en ti-på-topp-liste over de mest beundrede mennesker på 1900-tallet, derModer Teresa fikk førsteplassen.[29]
^abEncyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-IDbiography/Eleanor-Roosevelt, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
^abcdAnne Frank Knowledge Base, «Eleanor Roosevelt», Anne Frank House person ID2dc80cd9-6888-4622-a3d0-19f9cc9c06e4, besøkt 1. oktober 2025[Hentet fra Wikidata]
^abMunzinger Personen, Munzinger IBA00000000370, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
^Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID53343[Hentet fra Wikidata]
.jpg)
