El Alamein (arabisk: العلمين,al-ʿAlamain, bokstavelig «De to flagg») er en by i nordlige Egypt, beliggende ved kysten av Middelhavet, 106 km vest forAlexandria og 240 km nordøst forKairo. Per 2007 hadde byen en befolkning på 7 397 innbyggere.[1] Den er administrert iguvernementetMatruh, en region nordvest i Egypt mot grensen avLibya. Byen huskes særlig for å ha vært en viktig del avkrigen om Nord-Afrika underden andre verdenskrig. To store slag ble utkjempet i byen, begge i 1942.
Ved begynnelsen av 1900-tallet besto El Alamein av en liten stasjon med noen få hus i området.Oljeforekomster ble funnet i1966 og har blitt boret etter siden1968 og ført til en økonomisk vekst i området. I tillegg har det vært en rekke turister og besøkende som har opprettet store krigskirkegårder for falne på begge sider. Denslystbåthavn har på2000-tallet gjort stedet til et feriested ved kysten.
Det området som nå kalles Marina El Alamein og er en ferieby omtrent 6 km øst for El Alamein og 800 meter fra kysten ble iantikken igresk-romersk tid kalt for Leukaspis eller Antiphræ.[2] Den besto av en havn og en hovedsakelig gresk-romersk befolkning på opp til 15 000. Byens sentrum hadde en basilika og et rådhus som i kristen tid ble omgjort til kirke. Den var antagelig en viktig handelssenter mellom Egypt og Libya, og synes å ha vært et betydelig senter for import av varer fraKreta. Bosetningen, som med nabobyen Alexandria, ble ødelagt i 365 e.Kr. da et jordskjelv utenfor kysten av Kreta skapte entsunami, en stor flodbølge, som la byen øde.[3][4] Byen ble ikke gjenoppbygd, delvis grunnet at Romerriket allerede var i ferd med å gå i oppløsning.[5]
Leukaspis var tapt fram til 1986, da bygningsarbeid avslørte antikke bygninger og graver. Et større område er utpekt til vernet, arkeologisk område, og undersøkelsene begynte på 1990-tallet. Før oppdagelsen hadde haveområdet allerede blitt ødelagt ved utbyggingen av en moderne lysthavn. Levningene av den antikke bosetningen er en av Egypts viktigstenekropolis, særskilt grunnet dens store mangfold. I tillegg er dette det nordligste stedet hvor de såkaltemumieportrettene er blitt funnet.[6][7]
I det andre slaget vant de allierte under Montgomery seieren og snudde krigen i Nord-Afrika. Deretter fulgte en langvarig, jevnlig tilbaketrekning av aksemaktene mot vest så langt som til Tunisia hvor de overga seg våren 1943. Dette nederlaget ble opplevd som like tungt i Nazi-Tyskland somslaget om Stalingrad. Den britiske statsministerenWinston Churchill uttalte senere at «Before Alamein we never had a victory. After Alamein, we never had a defeat.»[8]
I kampene ved El Alamein i 1942 falt det rundt 4 500 soldater fra det tyske Afrikakorpset. De ble gravlagt så langt fra fronten som situasjonen tillot. Mellom 1943 og 1947 overførte britene rundt 3 000 tyske og rundt 1 800 italienske soldater til et sted nær slaget. Grunnet ørkenforholdene ble den tysk krigskirkegården som ble bygget i 1959 formet som en innmuret minnesmerke, lik en middelalderborg, for 4213 tyske døde. Det er en italiensk militær kirkegård for 5 200 døde, mange av dem merket medIgnoto, «ukjent». Det ble også bygd en Samveldegravlund hvor 6 425 identifiserte allierte soldater ble gravlagt, 815 som ikke er identifisert, og 102 fra andre nasjoner.[9] Det er også en adskilt gresk gravområde. Navnene på 213 kanadiske flygere nevnes på El Alamein-minnesmerke.[10]
Gravområdet har blitt utformet av J. Hubert Worthington.
I El Alamein er det et krigsmuseum som har gjenstander fra slagene ved El Alamein utstilt og fra kampene i Nord-Afrika.
Selv over 70 år siden kampene ved El Alamein er området kontaminert med talløse ueksplodertelandminer. Omtrent en fjerdedel av levningene av krigsutstyr er landminer som fortsatt er årsaken til ulykker. Ofrene er gjetere, folk medmetalldetektorer, fotballspillere, barn som leker eller bønder som pløyer markene. Myndighetene fjerner ikke minene ved å henvise til a det ikke er en del offentlig helsetjeneste, men deler ut krykker og protesjer.[11]
^Daszewski, Wiktor A. (1988–89): «Marina. Eine neuentdeckte griechisch-römische Stadt an der Nordküste Ägyptens» i:Nürnberger Blätter zur Archäologie5, s. 34–38.
^Daszewski, Wiktor A. (1997): «Mummy portraits from northern Egypt. The necropolis in Marina el-Alamein» i: Bierbrier, Maurice L., red.:Portraits and Masks. Burial Customs in Roman Egypt. London