| Ekbatana | |||
|---|---|---|---|
 Rhyton (drikkekar) i gull fra Iransakamenidetid, utgravd fra Ekbatana. | |||
| Land |  Iran | ||
Posisjonskart   Ekbatana Ekbatana (Iran) | |||
 Ekbatana 34°48′23″N48°30′58″Ø | |||
Ekbatana (gammelpersisk:Haŋgmatana;gresk: Ἀγβάτανα,Agbatana hosAiskhylos og Herodotos, andre stederἘκβάτανα,Ekbatana;Agámtanu hosNabonidos; ogAgamatanu iBehistuninskripsjonen; bokstavelig betydning er «Samlingssted»,hebraisk:אַחְמְתָא;latin:Ecbatana), tilsvarer dagensHamadan iIran, 400 km sørvest forTeheran og ligger 1 800 meter over havnivået.[1] Den er antatt å ha vært hovedstaden tilAstyages, den sistemediske konge, og byen ble erobret av denpersiskeKyros den store i sjette året til Nabonidos (549 f.Kr.).
Opprinnelig hovedstaden til mederne fra 700-tallet f.Kr., fungerte denne eldgamle byen til slutt som sommerhovedstaden i de parthiske og persiske imperiene. Den unike sirkulære utformingen av dette eldgamle stedet er et av dets kjennetegn. Relikvier fra arkeologiske utgravninger, som gull- og sølvplater, viser hvor rik og viktig byen var. Klassiske historiske bøker refererer til Ecbatana, som var kjent for sin prakt og sine gull- og sølvutsmykkede bygninger. Den har fungert som et knutepunkt for flere dynastier gjennom tidene. Den kom inn påUNESCO verdensarvliste i 2024.
Byen var en betydelig sted langs handelsruten østvest gjennom den sentrale delen avZagrosfjellene, med en fruktbar slette på den ene side, kjent for sine hester, sin prakt, og kongelige arkitektur bygget for det persiskeakamenidedynastiet.[1] Kyros den store flyttet senere hovedstaden fra Ekbatana og tilPasargadae iElam, hvor han ble gravlagt. Ekbatana forble kongelig sommerresidens underDareios I som hadde Perserrikets administrasjon iSusa.[2]
Hefaistion, den kjæreste vennen tilAleksander den store, døde i Ekbatana i 324 f.Kr. Aleksander erobret byen i 330 f.Kr. og det samme året fikk Aleksander den makedonske generalParmenion drept i Ekbatana for antatt forræderi.[1] Under Aleksanders etterfølgere ble byen et viktig for dethellenistiskeSelevkideriket. Til ære for monarkenAntiokos IV Epifanes ble byen for en tid omdøpt til Efufaneia, omtrent på samme tid somdet partiske rike ble opprettet.[1]
Under den partiske tiden ble byen en av kongens hovedsteder. Den ble da et viktig sted for å prege mynter, og produserte drakmer, tetradrakmer og en rekke forskjellige mynter i bronse.
Stedet er også nevnt iDen hebraiske Bibelen (Det gamle testamente), eksempelvis iEsras bok,[3] under navnet Ahmeta.
I år 642 e.Kr. ble byen erobret avarabiskemuslimer og dens storhetstid var over.[1]
Grekerne antok at byen var hovedstad i Media, og tilskrev dens opprettelse tilDeiokes (Daiukku ikileskrifter), den antatte første herskeren av medierne. Det ble sagt at han omga sitt palass med syv konsentriske murer av ulike farger. På 400-tallet f.Kr. skrevHerodotos om Ekbatana:
Dette er åpenbart en fantastisk redegjørelse. Det er ingenting som tyder på at medierne var tilstede på denne tiden ogassyriske nevner ikke denne byen. Det kan like være et element av sannhet da beskrivelsen kan tolkes som en beskrivelse av enziggurat, et tempel med flere etasjer over hverandre som en trappepyramide. Kun arkeologi kan gi en pålitelig beskrivelse av oldtidens Ekbatana, men siden den er overbygd av dagens Hamadan er det vanskelig.[5] Det har vært foreslått at den by Hagmatana/Ekbatana som er omtalt i greske kilder egentlig er Sagbita/Sagbat som hyppig er nevnt i assyriske kilder ettersom denindoiranske lyd /s/ ble til /h/ i mange iranske språk. nevnte Sagbita i assyriske tekster var lokalisert i nærheten av byene Kishesim (Kar-Nergal) og Harhar (Kar-Sharrukin).[6]
Det er få tekster fra de mediske og akamenidedynastiets tid i Ekbatana. Tekster fra Selevkideriket og partisk tid er enda sjeldnere.[5]
Ekbatana ble første gang undersøk i1913 av franske Charles Fossey.[7] Nye utgravninger kom først i gang i 1971. I 1995 har iranske arkeologer fornyet forskningen av høyden, men det har vært vanskelig å få til resultater da stedet er bosatt.
