| Eirik Vandvik | |||
|---|---|---|---|
| Født | 6. okt.1904 Suldal (Stavanger amt) | ||
| Død | 19. sep.1953 (48 år) Oslo (Norge) | ||
| Beskjeftigelse | Oversetter,skribent, klassisk filolog | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Eirik Vandvik (født16. oktober1904 iSuldal, død19. september1953 iOslo) var ennorskprofessor iklassisk filologi ogmiddelalderlitteratur vedUniversitetet i Oslo,forfatter ogoversetter.
Vandvik var sønn av lærerBertrand Vandvik fraVandvik iHylsfjord og husmor Inger Albertsdotter (født Aarhus), fraBråtveit iSuldal. Han giftet seg i1935 i Oslo medfysioterapeut Ragna Hamar (født10. juni1909). Sammen fikk de barna Bodvar (født1. august1937),Jorunn Inger (født16. januar1939) og Tone (født6. juni1947).
Vandvik var den tredje i en søskenflokk på sju. I1910 flyttet familien tilSand, der faren hadde fått stilling somlærer og senere ble overlærer, dertilordfører i en lengre periode. Vandvik kjente seg alltid senere i livet sterkt knyttet tilSuldal og ga både i skrift og tale ofte uttrykk for sin følelse av gjeld til suldalsk kultur, språk og fortellertradisjon som han hadde opplevd i barndommen og oppveksten.
Vandvik tokeksamen artium vedVolda landsgymnas i1923. I1934 tok han språklig-historisk embetseksamen (latin hovedfag, gresk og tysk bifag) vedUniversitetet i Oslo (UiO). Innen sluttført embetsstudium vant han i1933H.M. Kongens gullmedalje for avhandlingenGenitivus und Ablativus Qualitatis im Latein. Fire år etter sluttført embetsstudium ble han på grunnlag av avhandlingenRhytmus und Metrum. Akzent und Iktus tildelt doktorgraden og kreertdr. philos i1938.
I yngre voksne år hadde Eirik Vandvik mange forskjellige ansettelser ved siden av studiene, bl.a. som lærer i Folkeskolen iJelsa iRyfylke (1923–1924), og som lektorvikar ved Sand middelskole (1924–1926), vedEidsvoll landsgymnas (1928–29) ogRogaland landsgymnas påBryne (1931–1932) Etter embetseksamen hadde han ulike ansettelser vedKlassisk Institutt vedUiO med plikt til undervisning i latin til forberedende prøver (1935–1946). Han var universitetsstipendiat i klassisk filologi (1936–1941) og senere i 1940-årene professorvikar i klassisk filologi og middelalderlitteratur og lærer i latinsk stil for filologistudentene. Etter et år som lærer vedNansenskolen i Lillehammer (1946–1947), kom han tilbake til UiO der han ble utnevnt til professor i middelalderlitteratur (etter avdødeFredrik Paasche) i 1949. I 1952-1953 var han gjesteprofessor medFulbright-stipend vedYale-universitetet iUSA; under USA-oppholdet ble han alvorlig syk og døde kort etter hjemkomsten høsten1953.
I tillegg til sin innsats i vitenskapelig arbeid, var Eirik Vandvik aktiv på mange andre felt, hvor man spesielt kan nevne hans formidling av antikkens kultur og åndsverdier gjennom en rekke tekster og bøker i tillegg til oversetting avIliaden og flere av de store greske tragediene til nynorsk, og en omfattende skribent- og foredragsvirksomhet innenfor den norske kultur- og samfunnsdebatten, blant annet om målsak, skole og oppdragelse. Han var medlem avDet norske vitenskapsakademi fra1950, i 1952 ble han innvotert som medlem avDen norske forfatterforening.
Posthumt ble også utgitt
268 s. portr.