Movatterモバイル変換


[0]ホーム

URL:


Hopp til innhold
Wikipedia
Søk

Eikeslekta

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Eik»)
«Eik» omdirigeres hit. For annen bruk, seEik (andre betydninger).
Eiketrær
Nomenklatur
Quercus
L.
Populærnavn
eik
Klassifikasjon
RikePlanter
DivisjonDekkfrøete planter
KlasseTofrøbladete planter
OrdenBøkeordenen
FamilieBøkefamilien
Økologi
Antall arter:over 440, 27 i Europa
Habitat:skog
Utbredelse:nordlige halvkule, krysser ekvator iIndonesia
Inndelt i

se egen seksjon

Eikeslekten (Quercus) er enslekt ibøkefamilien. Den omfatter både løvfellende og eviggrønne trær og busker med en vid utbredelse på dennordlige halvkule. Barken på stammen har vertikale furer. Trærne ersambu med adskilte hann- og hunnblomster på samme plante. Blomstene er samlet i rakler. Frukten er ennøtt som delvis er omgitt av en skål,cupola.

Blader og nøtter (frukter) fra sommereik.
Bark på eiketre.

Eik i Norge

[rediger |rediger kilde]

I Norge vokser bare artenesommereik ogvintereik vilt. Sommereik har kort stamme, kort bladstilk, men lang nøttestilk. Vintereik er motsatt med lang stamme, lang bladstilk, men kort nøttestilk, og bladene kan henge delvis på om vinteren. Sommereik er den mest hardføre og vokser i lavlandet påØstlandet og langs kysten nord tilMøre og Romsdal. Vintereik vokser i kyststrøk fraDrøbak ogVestfold tilNordfjord. Flere utenlandske eikearter har imidlertid blitt plantet i parker og hager i Norge, for eksempel de nordamerikanske artenerødeik,skarlageneik ogsumpeik. På Nesodden vedRøer finnes verdens nordligste sammenhengende eikeskog.[1]

Viktig for naturmangfold

[rediger |rediger kilde]

Hule og grove eiker har status som utvalgt naturtype etternaturmangfoldloven.[2] Slike trær er vurdert som spesielt viktige for naturmangfoldet. Det skal tas ekstra hensyn til slike forekomster, men dette gjelder ikke eiketrær som står i produktiv skog. Svært mange insekter er spesialisert til å leve på eik. Selv i Norge, som ligger ved nordgrensen for eikas utbredelse, finnes det kanskje 1 500 insektarter som er knyttet til eik. Mange eikespesialister blant sopp, lav og insekter regnes som utrydningstruet i Norge.[3] Rundt 120 sjeldne billearter er funnet i eiketrær som vokser i Norge.[4]

I 2011 og 2012 ble eikekroner mange steder i Norge gasset for å få et bilde av hvilke arter som lever i dem. Det ble funnet 17 nye arter for vitenskapen, åtte nye arter for Norden og 57 nye arter for Norge.Pukkelfluer er en artsrik gruppe med hele 73 arter. 13 av dem er senere beskrevet som nye arter.[5][6]

Store norske eiketrær

[rediger |rediger kilde]

Bruk

[rediger |rediger kilde]

Trevirke av eik er sterkt og hardt og brukes mye til bygningskonstruksjoner, gulv og møbler. Eikeveden er meget motstandsdyktig motråte. Den vakre strukturen og fargen har gjort den til det mest populære treslaget i produksjonen avparkett. Det finnes også laminatgulv med et mønsterskikt avmelamin som etterligner treslagets strukur og farge, men som ikke inneholder virke fra eik.[7] Veden er gyllen med nyanser avgult og lystbrunt, noen ganger også med svak antydning avrødt. Tidligere var eiketrær svært ettertraktet tilskipsbygging og eikebestanden i Norge ble derfor hardt beskattet fram til1900-tallet. Dette gjaldt særlig eikeskogene langs kysten avAgder. Mye gikk til eksport. Det er blitt hevdet atNederlands utvikling til den største sjøfartsnasjonen på1600-tallet hadde vært umulig uten tilgang på norsk eik. Hollenderne løste dessuten problemet medAmsterdams ustabile grunnforhold ved å anlegge et gigantisk fundament med eikestokker. Dette eksisterer den dag i dag.

Eik har også andre bruksområder: I produksjon avvin og mange typerbrennevin, somakevitt,konjakk ogwhisky, brukeseikefat som setter smak på drikken. Noen arter av eik har spiselige nøtter og brukes tilgrisefôr sør i Europa. Eik har gode fyringsegenskaper og utvikler høyere temperaturer enn for eksempel veden frabjørk.

Avbarken avkorkeik kan en fåkork. Denne arten vokser imiddelhavsområdet.

Av godt sommertørket ved harløvtre best brennverdi. I Norden harsvensk asal den beste brennverdien av alle lokale tresorter, etterfulgt avbøk,eik,ask,alm,lønn,rogn, ogbjørk. Først deretter følgersvartor,furu,selje,lind,osp oggran.[8]

Delgrupper

[rediger |rediger kilde]
Sommereik (Quercus robur) iFlora von Deutschland, Österreich und der Schweiz, 1885
Vintereik (Quercus petraea) iKöhlers Medizinal Pflantzen, 1887
Korkeik (Quercus suber) iKöhlers Medizinal Pflantzen, 1887
Skarlageneik (Quercus coccinea) iHistoire des arbres forestiers de l'Amérique septentrionale, 1812
Vasseik (Quercus nigra) iHistoire des arbres forestiers de l'Amérique septentrionale, 1812

Denne listen inneholder bare noen av de mer kjente eikeartene. Utvalget bygger på Mitchell (1977) og Burns og Hokala (1990). Alle arter i vestligeEurasia ogNord-Afrika er tatt med, se Denk og Grimm (2010). Norske navn følger Inger Gjærevolls oversettelse av Mitchell, og systematikken følgerOaks of the World.[9][10][11][12][13]

UnderslektenCyclobalanopsis blir i for eksempelFlora of China skilt ut som en egen slekt, menmolekylærgenetiske data viser atCyclobalanopsis hører til midt blant andreQuercus-arter iden gamle verden. Dataene viser at slektenQuercus omfatter toklader: en begrenset til den gamle verden med gruppene Cerris, Cyclobalanopsis og Ilex og en annen klade rikest utviklet i Amerika med gruppene Quercus, Lobatae og Protobalanus.[11][14][15]

Hybrider mellom ulike eikearter er vanlige, spesielt innenfor seksjonene. Hybridene er forplantningsdyktige, oggener utveksles ganske fritt mellom eikearter i samme geografiske område. De kan være derfor være temmelig like genetisk, selv om artene er stabile over tid og godt definert ut framorfologiske trekk. Dette er en utfordring i forhold til det tradisjonelleartsbegrepet.[16][17][18]

Eik i kulturhistorien

[rediger |rediger kilde]

Mektige eiketrær har hatt en sentral plass i menneskeneskultur ogreligion i flere tusen år. GudenZevs ble dyrket som eikegud iDodona i det gamleHellas, der treet særlig ble forbundet med lyn og torden. OgsåLitauen hadde sin tordengud knyttet til eikelunder. Treet var ellers hellig både iItalia, blantkeltere oggermanere. Fremdeles signaliserer tunge eikemøbler makt og tradisjon, mens eikeløv brukes somsymbol på styrke og utholdenhet, blant annet påmedaljer og militære gradtegn. Eik er dessuten nasjonaltre iTyskland,Storbritannia ogUSA.

Flere steder i verden er det spesielle eiketrær som har fått egne navn.

Referanser

[rediger |rediger kilde]
  1. ^http://nesoddmarka.no/tur11/tur.htm
  2. ^https://www.fylkesmannen.no/nb/Aust--og-Vest-Agder/Miljo-og-klima/Naturmangfold/Kartlegging-av-hule-eiker/Arkivert 28. november 2016 hosWayback Machine. Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder hjemmeside besøkt 28.nov.2016
  3. ^A. Sverdrup-Thygeson m.fl.: «Eikeskog og gamle eiketrær: viktige hotspot-habitater for rødlistearter i Norge»,Naturen nr 134
  4. ^«Kysteika naturminne»,Natur i Vestfold 2014, hentet fraWayback Machine
  5. ^«Rikt liv av pukkelfluer i eikekroner». NIBIO. 14. april 2014. Arkivert fraoriginalen 5. desember 2017. Besøkt 3. april 2018. 
  6. ^R.H.L. Disney (2015).«Scuttle flies (Diptera, Phoridae) from the canopies of oak trees (Fagaceae) in Norway, including 13 new species»(PDF).Norwegian Journal of Entomology. 62 (1): 20-52.ISSN 1501-8415. 
  7. ^P. Hemgren og H. Wannfors (2003).Husets ABC. Oversettelse og tilrettelegging for norske forhold ved O. Haslemo. Damm. s. 165–169.ISBN 82-496-0181-5. 
  8. ^Per Roger Lauritzen og Leif Ryvarden:Skog-Norge fra Buskerud til Vest-Agder, Gyldendal Norsk Forlag 2009.ISBN 978-82-05-37907-7.
  9. ^A. Mitchell (1977).Trær i skog og hage. Oversatt av I. Gjærevoll. Tiden. s. 223–246.ISBN 82-10-01282-7. 
  10. ^R.M. Burns og B.H. Honkala, red. (1990).Silvics of Forest Trees of the United States (2 utg.). Washington D.C.: U.S. Department of Agriculture, Forest Service. 
  11. ^abT. Denk og G.W. Grimm (2010). «The oaks of western Eurasia: traditional classifications and evidence from two nuclear markers».Taxon. 59 (2): 351–366.ISSN 0040-0262.JSTOR 25677595. 
  12. ^«Classifications». Oaks of the World. Besøkt 26. mai 2017. 
  13. ^T. Denk m.fl. (2017). «An updated infrageneric classification of the oaks: review of previous taxonomic schemes and synthesis of evolutionary patterns». I E. Gil-Pelegrín, J. Peguero-Pina og D. Sancho-Knapik.Oaks Physiological Ecology. Exploring the Functional Diversity of GenusQuercus L. Tree Physiology. 7. Springer. s. 13–38.ISBN 978-3-319-69099-5.doi:10.1007/978-3-319-69099-5_2. 
  14. ^F. Hubert m.fl. (2014). «Multiple nuclear genes stabilize the phylogenetic backbone of the genusQuercus».Systematics and Biodiversity. 12 (4): 405–423.ISSN 1478-0933.doi:10.1080/14772000.2014.941037. 
  15. ^M.C. Simeone m.fl. (2016). «Plastome data reveal multiple geographic origins ofQuercus Group Ilex».PeerJ. 4:e1897.ISSN 2167-8359.PMID 27123376.doi:10.7717/peerj.1897. 
  16. ^J.H. Williams, W.J. Boecklen og D.J. Howard (2001). «Reproductive processes in two oak (Quercus) contact zones with different levels of hybridization».Heredity. 87: 680-690.ISSN 0018-067X.doi:10.1046/j.1365-2540.2001.00968.x. 
  17. ^C.T. Kelleher m.fl. (2005).«Species distinction in Irish populations ofQuercus petraea andQ. robur: morphological versus molecular analyses».Annals of Botany. 96 (7): 1237–1246.ISSN 1095-8290.PMC 4247074Åpent tilgjengelig.PMID 16199484.doi:10.1093/aob/mci275. 
  18. ^D. Gömöry og J. Schmidtová (2007). «Extent of nuclear genome sharing among white oak species (Quercus L. subgen.Lepidobalanus (Endl.) Oerst.) in Slovakia estimated by allozymes».Plant Systematics and Evolution. 266 (3–4): 253–264.ISSN 0378-2697.doi:10.1007/s00606-007-0535-0. 

Eksterne lenker

[rediger |rediger kilde]
Oppslagsverk/autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Eikeslekta&oldid=24534929»
Kategorier:
Skjulte kategorier:

[8]ページ先頭

©2009-2025 Movatter.jp