| Egon Bahr | |||
|---|---|---|---|
 Egon Bahr i 2005. Holger Noß | |||
| Født | 18. mars1922[1][2][3][4] Treffurt[5] | ||
| Død | 19. aug.2015[6][2][7] (93 år) Berlin | ||
| Beskjeftigelse | Journalist,politiker,skribent, industrifunksjonær,TV-programleder,designer | ||
| Partner(e) | Karena Niehoff | ||
| Parti | Sozialdemokratische Partei Deutschlands (1956–) | ||
| Nasjonalitet | Tyskland[8] | ||
| Gravlagt | Gravlund for menighetene Dorotheenstadt og Friedrichswerder | ||
| Medlem av | Palme-kommisjonen (1980–) PEN Tyskland (1974–) | ||
| Utmerkelser | 12 oppføringer Æresborger av Berlin (2002) Verdienstorden des Landes Nordrhein-Westfalen (2010) Stor ærestegn i sølv av Ærestegnet for fortjenester Kommandør med stjerne av Den Kongelige Norske Fortjenstorden Kommandørkors av Republikken Polens fortjenstorden Stort fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1973) Stort fortjenstkors med stjerne og skulderbånd av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden Steiger Award Theodor Heuss-prisen (1976)[9] Heinrich-Albertz-Friedenspreis der Deutschen Arbeiterwohlfahrt (2013) Dr.-Friedrich-Joseph-Haass-Preis (2015) Marion Dönhoff Award | ||
| Tysklands minister for særlige oppgaver og sjef forForbundskanslerens kontor | |||
| 1972–1974 | |||
| Forgjenger | Horst Ehmke | ||
| Etterfølger | Werner Maihofer | ||
| Minister for økonomisk samarbeid | |||
| 1974–1976 | |||
| Forgjenger | Erhard Eppler | ||
| Etterfølger | Marie Schlei | ||
Egon Karl-Heinz Bahr (1922–2015) var en tysk journalist ogpolitiker (SPD). Sammen medWilly Brandt utformet BahrForbundsrepublikken Tysklands (Vest-Tysklands) forsoningspolitikk motØst-Europa, den såkalteOstpolitik. Bahr var opphavsmannen til formelenforvandling gjennom tilnærming, som beskrivelse for en metode for normalisering av det daværende forholdet mellom Øst- og Vest-Tyskland.
Egon Bahr ville studere musikk i 1940, men ble nektet en studieplass på grunnlag av at han hadde en jødisk mormor. I stedet for musikk studerte Bahr tilIndustriekaufmann, og i perioden 1944–1945 arbeidet han ved Rheinmetall-Borsig før han deretter begynte å arbeide som journalist iBerlin hos blant andreBerliner Zeitung. I perioden 1948 til 1950 arbeidet han som korrespondent forTagesspiegel iHamburg ogBonn.
I 1956 ble Bahr medlem avSPD. I 1960 ble han ansatt ved Berlins offisielle informasjonsavdeling, under den daværendeborgermesterWilly Brandt. Brandt og Bahr ble siden politikerduoen som skapte det politiske begrepetOstpolitik, hvor Vest-Tyskland nærmet segØstblokken med DDR fra 1970-tallet og fremover. Bahr fulgte med Brandt da sistnevnte bestemte seg for å satse på en rikspolitisk karriere fra 1966. Etter dette arbeidet han ved det vesttyskeutenriksdepartementet.
I 1969 ble SPD nytt regjeringsparti etter den store koalisjonen, og Bahr kunne da sammen med Brandt virkeliggjøre Ostpolitik. I 1970 ble det innledet forhandlinger medSovjetunionen og DDR med Bahr som vesttysk representant. Bahr gjorde fremgang i denne rollen medMoskvaavtalen i 1970,Transitavtalen med DDR i 1971 og grunnlagsavtalen mellom Vest-Tyskland og DDR i 1972. Bahr ble i ettertid omtalt som «..ekstremt dyktig og sikker» avHenry Kissinger ved avtalen i 1971.[10] Fra et utgangspunkt hvor Vest-Tyskland og DDR stod langt fra hverandre ved det første møtet i 1970, tok det bare to år før Bahr ogMichael Kohl fra DDR skrev under på grunnlagsavtalen.
I 1973 ble Bahr tildeltBundesverdienstkreuz for sin og Brandts Ostpolitik, som hadde ledet til avspenning mellom vest og øst samtidig med at det hadde skjedd en tilnærming til DDR. I perioden mellom 1972 til 1974 var hanminister for særlige oppgaver. Bahr var en av Willy Brandts nærmeste rådgivere, og stod ham nærmest når det kom til spørsmål vedrørende østpolitikken. Da Brandt måtte gå av som kansler på grunn avGuillaume-skandalen var det ventet at også Bahr ble tvunget til å gå av, men Brandts etterfølgerHelmut Schmidt utnevnte ham i stedet til minister for økonomisk samarbeid. Først etter valget i 1976 forlot han regjeringen.
I 2002 ble Bahr valgt tilæresborger av Berlin. I mars samme år ble han også utnevnt til kommandør med stjerne avDen Kongelige Norske Fortjenstorden.[11]