| Eduard Bøckmann | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 8. mars1849 Østre Toten | ||
| Død | 8. aug.1927 (78 år) | ||
| Beskjeftigelse | Øyelege,lege,professor | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Kommandør av St. Olavs Orden | ||
Eduard Bøckmann (født8. mars1849 på Rustad,Østre Toten, død8. august1927 i White Bear,Minnesota) var en norsk lege, oppfinner og professor i medisin.[1][2]
Hans foreldre var Daniel Peter Barth Bøckmann (1793–1877) and Dina Severine Dreier (1811–1885). Faren var rittmester og senere postmester iMoss, forandret navnet til Bøckmann i 1823. I 1875 giftet Eduard seg i Kaupanger med Anna Dorothea Jonsdatter Gill (1852–1943), som brukte navnet Sophie Gill Bøckmann.Hun var datter av John Gill (1830–99) fra Stedje i Sogn.
Etterexamen artium fraAars og Voss' skole i Kristiania, studerte han vedDet Kongelige Frederiks Universitet tilcand.med. i 1874 for avhandlingenOm Tonsillerne i anatomisk, physiologisk og patologisk Henseende. Denne hadde året får gitt hamMichael Skjelderups gullmedalje.
Etter studiereiser til øyeklinikker i København, Utrecht, Paris og Heidelberg, etablerte han øyelegepraksis i Bergen (byens første øyelege) med kontor i Markveien. Han ble deretter underlege vedLungegården sykehus i november 1875 efterGerhard Armauer Hansen som et par år før hadde oppdagetlepra-basillen. Stillingen holdt han til 1886 da han emigrerte og innebar at han var konstituert leder i perioder derDaniel Cornelius Danielssen var på reise, og ellers at han den 25. januar 1876 var assisterende lege ved halshuggingen avJakob Alexander Jakobsen Wallin.[3]VedPleiestiftelsen for spedalske nr.1 som lå like ved, gjorde han 1880–81 feltarbeidet som i 1882 ga hamendr.med. på avhandlingenOm den ved Trigeminusanæsthesi forekommende Hornhindelidelses Væsen og Aarsager fraDet Kongelige Frederiks Universitet iKristiania. For første gang var feltarbeidet utført utenfor Kristiania, altså i Bergen.
Bøckmann var med på å etablereMedicinsk Revue (1884–1939) sammen medGerhard Armauer Hansen ogKlaus Hanssen, og fikk i gang byens medisinske selskab somChristian Wisbech hadde startet i 1834.
Etter avhandlingen foretok han lengre reiser i USA fra 1882 til 1885.[4] I 1886 emigrerte han og etablerte fast praksis iSt. Paul. I 1887 var han vertskap forGerhard Armauer Hansen sitt forskeropphold, som Bøckmann også finansierte.
Eduard fant opp enautoklav (steriliserings-kammer) som etterlot utstyret tørt etter dampingen, noe han presenterte ved det fjerde legemøtet i Trondheim, 1891. Det ble satt i produksjon. Bøckmann var også i guvernørens stab og medlem av det statlige helseråd (State Board of Health) 1894–1915.[5]
Han ble assisterende generalkirurg (oberstløytnant) i Minnesotas nasjonalgarde, med deltakelse iDen spansk-amerikanske krigen 1898 stasjonert iJacksonville (Florida), der USA tok tilbake øyer og kolonier iDet karibiske hav.
Han var professor iclinicalophthalmologi ved det metodistiskeHamline University 1898–1908.
I 1899 var han president iRamsey County Medical Society som utgaSt. Paul Medical Journal.
Bøckmann kunne i 1901 lansere et nytt og bedrecatgut (medisinsk sytråd laget av dyretarmer), som var i produksjon til 1959.
Han var med på etableringen avLuther Hospital School of Nursing som sto ferdig i 1902. Da byens nye Charles T. Miller Hospital stod ferdig i 1920 ble Bøckmann ansatt der.[6]
Bøckmann ble ridder avSt. Olavs Orden i 1907 og kommandør i 1911, det året han også ble honorærdr.philos. vedDet Kongelige Frederiks Universitet, han hadde donert 50 000 kroner til universitetet som fylte 100 år.[7] Han var medlem avAmerican Medical Association, Association of Military Surgeons of U. S. ogDen norske lægeforening.Forøvrig gjorde han bortimot tyve reiser over Atlanteren, og ble i 1892 internert i tre uker da det brøt ut kolera på «Normannia».[8]