| East Anglia | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| |||
| Land |  Storbritannia | ||
 East Anglia 52°30′N1°00′Ø | |||
East Anglia er en region iEngland. Det har ingen offisielt fastsatte grenser, og ingen administrativ rolle. Det omfatter beggegrevskapeneNorfolk ogSuffolk, samt deler avEssex ogCambridgeshire; noen regner også med hele Essex og/eller Cambridge og deler avLincolnshire. Navnet og den historiske betegnelsen er avledet fra detangelsaksiske kongeriket til østangelerne, en folkestamme som hadde sitt opphav iAngeln i sørligeDanmark og nordligeTyskland. I dag er det juridisk definert somNUTS 2 statistiske region, bestående av grevskapeneNorfolk,Suffolk ogCambridgeshire, inkludert byenPeterboroughsenhetlig myndighetsområde.[1]
Angelerne invaderte og/eller innvandret i området på begynnelsen av500-tallet. Det innfødte førromerske folket her varikenere, etbritisk stammefolk. East Anglia besto opprinnelig avNorfolk ogSuffolk, men ved bryllupet av den østangeliske prinsessenÆthelthryth (ca.636–679)[2] bleøya Ely også en del avkongedømmet East Anglia. Kongeriket til østangelerne ble opprettet en gang rundt520 ved sammenslåingen av folk i nord (Norfolk) og folk i sør (Southfolk = Suffolk). Kongeriket East Anglia ble et av sjuangelsaksiske kongedømmer som utgjordeHeptarkiet, som definert av skriftene på 1100-tallet avHenry av Huntingdon. For en kort periode etter en militær seier over det rivaliserende kongeriketNorthumbria en gang rundt616 var East Anglia det mektigste av de angelsaksiske kongerikene i England og dets kongRædwald varbretwalda, overherre eller høykonge av de angelsaksiske kongerikene. Det varte ikke lenge: i de neste førti årene ble East-Anglia beseiret avMercia to ganger, og det fortsatte å bli svekket mot de andre kongerikene inntil794 daOffa av Mercia fikk dets konge Æthelberht II drept og selv tok direkte kontroll over East Anglia. Omstendighetene for Æthelberhts død er uklare. I henhold tilDen angelsaksiske krønike ble hanhalshogd.[3][4] Etter sin død ble han helgenerklært.
East Anglias uavhengighet ble gjenopprettet ved et vellykket opprør mot Merica i perioden825–827 hvor to mercianske konger ble drept i et forsøk på å knuse opprøret. Uavhengigheten varte fram til869 dadanene invaderte landet, drepte kongEdmund (som ble gjort tilhelgen)[5] og tok hans rike. Det ble gjenerobret avangelsakserne i920, men tapte det på nytt i årene1015–1017 da det ble erobret avKnut den store fraDanmark. Han ga det somlen tilTorkjell Høge som ble gjort tiljarl av East Anglia i1017.[6][7]
Store deler av East Anglia besto av myrområder og torv, til tross for konstruksjon av tidlige sperringer mot havet avromerne. I løpet av1600-tallet ble avleiret land omgjort til jordbruksland ved systematisk drenering ved en rekke avløp og avledning av elverenner. På1630-tallet utvandret en rekkepuritanske familier fra East Anglia til denamerikanske regionenNew England, og tok mye av kulturen fra East Anglia med seg.[8] East Anglia, hvor mye av den lokale økonomien var basert påull ogtekstiler, var et rikt område fram til effektene avden industrielle revolusjon flyttet fabrikasjonen tilMidlands og nordlige England.[9][10]
Underden andre verdenskrig byggetdet britiske flyvåpen (RAF) ogdet amerikanske flyvåpen flere flyplasser og baser i East Anglia for store bombefly for den kombinerte bombeoffensiven motNazi-Tyskland og det okkuperte Europa. Gjennomsnittlig ble det bygget RAF-baser ved hver 12 km.[11][12] Byggingen krevde omfattede ingeniørvirksomhet som uunngåelig førte til skader på miljøet. East Anglia ble valgt grunnet at området hadde betydelig med åpne områder, flatt terreng og kort avstand til det europeiske fastlandet, således fortkortet flyturene og tillot større bombelast. Levninger av en del av disse basene er fortsatt synlige og noen få er fortsatt i militær bruk. En, i nærheten avNorwich, har blittNorwich internasjonale lufthavn. En rekkebunkere som engelskmennene kallerpillbox («pilleesker») ble bygget i1940 som en del av forsvaret mot invasjon. Disse finnes ved strategiske punkt i hele regionen.[13][14]
