Euro (symbol: € – valutakode: EUR) er denDen europeiske unionsmyntenhet. Den er innført i 20 av unionens 27 medlemsland (kjent someurosonen) og i firemikrostater og noen andre land og områder. En euro er inndelt i hundrecent.
De tolv første nasjonale valutaer som skulle erstattes av euroen, fikk sine respektive valutakurser fastsatt i forhold til fellesvalutaen, høsten 1998. Euro ble introdusert som elektronisk valuta den 1. januar 1999, og den 1. januar 2002 som fysisk betalingsenhet. Av EUs 14 første medlemsland som fremdeles er EU-medlemmer er det i dag bareSverige ogDanmark som har unnlatt å innføre fellesvalutaen. Med unntak av Danmark er samtlige av EUs medlemsstater, gjennom sin tilslutning i unionens traktater, pliktig til å erstatte sine lokale nasjonale med euro når muligheten byr seg, og visse økonomiske krav er oppfylt.
Den europeiske sentralbank (ESB), med sitt hovedsete iFrankfurt, styrer utstedelsen av mynter og sedler, og er blant annet ansvarlig for euroens rentefastsettelse.
Euro er også offisiell valuta i seks land utenforEU. Fire av disse utgir euromynter. Euro benyttes dessuten i et område tilhørende et EU-land som ellers ikke benytter euro.
Danmark ble medlem av ERM-2 (og dermed ØMU) den1. januar 1999, men har ingen offisiell tidsplan om innføring av euro. Det var flertall for innføring av euro i opinionsundersøkelser i Danmark til 2010, men etter det flertall mot innføring av euro. Det har vært tale om å holde ny folkeavstemning, men dette har ikke blitt noe av. I 2020 forlot Storbritannia EU, og mister derfor unntaket sitt for innføringen av euro ved en eventuell gjenopprettelse av medlemskapet.
Sverige, Polen, Tsjekkia og Ungarn forpliktet seg i Maastricht-traktaten å innføre euro, men de har ikke gjort det. Ved folkeavstemningen i Sverige i 2003 ble det et flertall (56 %) mot å innføre euro. Det har vært politisk tvil også i Polen, Tsjekkia og Ungarn.
I flere europeiske land har det oppstått språklige spørsmål om bruken av ordet euro. For eksempel har det iIrland blitt vanlig med bruk aveuro som flertallsform i stedet foreuros som vil være det naturlige valget påengelsk.
På gresk brukes formen ευρώ (evró) medomega og ikkeomikron, først og fremst av etymologiske grunner for å markere ordets opprinnelse i det greskeΕυρώπη. Følgelig brukes også formen ευρώ (evró) i flertall, og ikke ευρά (evrá) som ville ha vært naturlig hvis ordet var stavet med omikron.
Under utformingen avLisboa-traktatens endelige tekst i oktober 2007 fikkBulgaria gjennomslag for at landets kyrilliske skrivemåte av navnet euro skulle væreевро (uttalesevro), mens ECB ville brukeеуро.
I 1996 fattetNorsk språkråd et vedtak om korrekt bøyning av ordet euro:
Euromyntenes forside er identisk i eurosonen, mens baksiden er ulik for hvert land. Det finnes pr. 2014 23 land som preger mynter.
Noen mynter har årstallene 1999, 2000 og 2001. Myntene ble satt i sirkulasjon i 2002, men pregningen begynte i 1999 da euro ble en elektronisk myntenhet.
I 2007 ble myntenes forside forandret til å vise et kart over hele Europa, mens de i perioden 1999–2006 bare avbildet medlemslandene.
Euromyntene finnes i valørene 1 cent, 2 cent, 5 cent, 10 cent, 20 cent, 50 cent, 1 euro og 2 euro.
Eurosedlenes forside og bakside er identisk i eurosonen. Det er kun sedlenes serienummer som forteller hvilken europeisk stat de er trykt i.
Sedlene finnes i valørene 5 euro, 10 euro, 20 euro, 50 euro, 100 euro, 200 euro og 500 euro. I mai 2015 vedtok Den europeiske sentralbank å stanse utgivelsen av nye 500-sedler. Sedlene vil fortsatt være gyldige, men det ikke vil bli produsert nye 500-eurosedler etter 2018.[9] Bakgrunnen var at sedler med høy verdi foretrekkes av kriminelle.[10]
For å gjøre betalinger mellom euroland lettere bleSingle Euro Payments Area (SEPA) innført i 2014.[11] Det innebærer at innenriks- og utenriksbetalinger i eurosonen utføres på samme måte. Alle kontonummer brukerIBAN. Dette gjelder fra oktober 2016 også alle EU-/EØS-land som bruker andre valutaer enn euro, inkludert Norge, men kun kontoer og overføringer i valutaen euro.[12]
På samme måte som denamerikansk dollar har valutasymbolet $, har euroen et eget symbol: €. Symbolet er ifølge Europakommisjonen «en kombinasjon av den greske bokstavenepsilon, som er et symbol for den europeiske sivilisasjonen; enE for Europa; og de parallelle linjene symboliserer euroens stabilitet». Europakommisjonen har også spesifisert hvordan det offisielle symbolets eksakte proporsjoner og for- og bakgrunnsfarger skal være.
Hvor valutasymbolet plasseres varierer fra land til land. EUs publikasjonskontor anbefaler at eurosymbolet (eller forkortelsen EUR) med et mellomrom plasseres etter beløpet.[13]. Denne anbefalingen gis for alle språk med unntak av engelsk, irsk og latvisk.
Den offisielle valutakoden EUR blir brukt i stedet for valutasymbolet.
IUnicode finnes tegnet på posisjon 8364 (U+20AC). I HTML har man innført koden € for symbolet.
ERM(European Exchange Rate Mechanism) var et økonomisk system som ble introdusert i EF den 13. mars 1979, for å redusere kurssvingningene mellom valutaene i EF, og oppnå monetær stabilitet iEuropa.
Dette var begynnelsen på en felles-europeisk valuta.
EF opprettet regne- og valutaenhetenEuropean Currency Unit (ECU) som et gjennomsnitt av verdien til ulike europeiske valutaer. ECU ble aldri satt i sirkulasjon som valuta, men verdi dens fungerte som en målestokk. Det ble satt en grense for den lovlige inflasjon i medlemsstatenes valutaer i forhold til verdien av ECU.
Den 1. januar 1999 ble ECU erstattet med euro i forholdet 1:1. ERM ble samtidig avskaffet.
Under EF-toppmøtet iHannover den 27. juni og 28. juni 1988 ble det fremhevet atden europeiske enhetsakten hadde erklært en økonomisk og monetær union iEU som en fremtidig målsetting. Blant annet tok Tysklands forbundskanslerHelmut Kohl og Frankrikes presidentFrançois Mitterrand til orde for innføringen av en felles europeisk valuta.
EF-toppmøtet i juni 1989 iMadrid nedsatte en komité, ledet avJacques Delors, som skulle foreslå en plan for gjennomføringen av den økonomiske og monetære union (ØMU).
«Delors-rapporten» (9. desember 1989) foreslo tre etapper i gjennomføringen av ØMU. Første etappe ble Maastricht-traktaten. Tredje etappe var å sette myntenheten i sirkulasjon.[14]
I 1990 innledet EFs medlemsland forhandlingene om utformingen avMaastricht-traktaten. Forhandlingene om ØMU begynte den 13. desember 1990.
Den 7. februar 1992 ble ØMU en formell målsetting iEU gjennom signeringen av Maastricht-traktaten. Traktaten fastsatte økonomiskekonvergenskriterier for inflasjon, offentlige finanser, renter og valutakurser. Da Maastricht-traktaten trådte i kraft den 1. november 1993, var første fase av ØMU avsluttet.
I Maastricht-traktaten ble Danmark og Storbritannia foreløpig stående utenfor ØMU. Danmark ble medlem av ERM-2, og dermed ØMU, den 1. januar 1999, men har ingen tidsplan om innføring av euro. I 2020 forlot Storbritannia EU.
Opprettelsen avDet økonomiske monetære institutt den1. januar 1994 innledet andre fase av ØMU. Dette var forløperen tilDen europeiske sentralbanken. Dens oppgave var å koordinere samarbeidet mellom nasjonalbankene i de 11 første landene som skulle innføre euro. Den planla også utformingen av de enkelte eurolandenes mynter og sedler.
Den 16. desember 1995 ble det besluttet at navnet på den nye myntenheten skulle bli euro (€), og at 1 € = 100 cent. Samme dag ble varigheten av overgangsordningene mellom nasjonal valuta og euro fastsatt.
Euroens symbol ble presentert avEuropakommisjonen den 12. desember 1996. Det er inspirert av den greske bokstavenepsilon og symboliserer første bokstav i navnetEuropa. De to parallelle linjene symboliserer myntenhetens stabilitet.
Den 16. juni og 17. juni 1997 vedtokDet europeiske råd iAmsterdamstabilitets- og vekstpakten. Den fastsatte følgendekrav til landene som skulle bli med i eurosamarbeidet: Lavinflasjon, stabilvalutakurs og etrentenivå ikke mye høyere enn gjennomsnittet. Land med større underskudd på sine statsbudsjett enn 3 prosent avbruttonasjonalprodukt (BNP), eller større statsgjeld enn 60 prosent av BNP, fikk i utgangspunktet heller ikke lov til å være med på samarbeidet.
Det europeiske råd opprettet også kurssamarbeidet ERM-2 (European Exchange Rate Mechanism-2), som sikrer stabilitet mellom euro og nasjonale myntenheter i land som planlegger innføring av euro.
Den europeiske sentralbanken (1998) og vekslingskurser 1998−2008
Den europeiske sentralbanken ble opprettet den 1. juni 1998 iFrankfurt, og avsluttet andre etappe av ØMU.[15] Den 31. desember 1998 hadde 1 euro følgende vekslingskurser i 11 deltagerland:
Bruk av euro per 2023; land i blått er i eurosonen, land i oransje deltar i ERM-2, land i purpur bruker euro uten å være medlem av EU, land i rødt er medlem av EU uten å bruke euro. Fire småstater som bruker euro er markert med gul pil.
Tidspunkt 1. januar
Milepæler
1999
11 EU-land innførte euro som felles elektronisk myntenhet: Belgia, Finland, Frankrike, Irland, Italia, Luxembourg, Nederland, Portugal, Spania, Tyskland og Østerrike
2001
Hellas innførte euro som elektronisk betalingsmiddel[16]
2002
Euromynter og -sedler ble satt i sirkulasjon i 12 EU-land (nasjonale valutaer ble ugyldig 1. mars 2002)
2007
Slovenia innførte euro (lokal valuta ble ugyldig 15. januar 2007)[17]
2008
Malta og Kypros innførte euro (lokal valuta ble ugyldig den 31. januar 2008)[18]
2009
Slovakia innførte euro (lokal valuta ugyldig den 16. januar 2009).[19][20][21]
2011
Estland innførte euro (lokal valuta ugyldig 15. januar 2011).[22]
Robert Mundells teorier benyttes ofte i debatter om euroens effekter.
Innenforøkonomisk teori er et optimalt valutaområde en geografisk region der den økonomiske effektiviteten maksimeres om det kun finnes én enkelt valuta. Teorien som ligger til grunn for optimale valutaområder stammer fraRobert Mundell, og benyttes ofte i diskusjoner om euroens økonomiske effekter.
Ifølge Mundell er fire ulike aspekter spesielt viktige for et fungerende valutaområde: arbeidskraftsbevegelighet, kapitalbevegelighet, et risikospredningssystem som jevner ut forskjeller innen valutaområdet, samt at hele valutaområdet følger omtrent samme konjunktursyklus.
Sammenlignet medUSA har euroområdet dårligere arbeidskraftsbevegelighet og mindre kapital som kan brukes til å jevne ut forskjeller i valutaområdet.
To ulike effekter har betydning for om et valutaområde er fordelaktig. På den ene siden innebærer et mindre, homogent valutaområde at pengepolitikken kan finjusteres på grunnlag av de lokale forutsetningene. Et større, heterogent valutaområde kan skape en dårligere tilpasset pengepolitikk og være mer utsatt for asymmetriske sjokk. På den andre siden innebærer et større valutaområde at et asymmetrisk sjokk spres over hele regionen og at kostnadene ikke konsentreres til enkeltområder, som de ville ha gjort omdevaluering var mulig for å redusere de utsatte områdenes kjøpekraft.
Den mest åpenbare fordelen ved å innføre en felles valuta er bortfallet av kostnadene for valutaveksling. Bankene er forpliktet til å holde samme gebyr- og avgiftsnivå for transaksjoner mellom to medlemsstater i euroområdet som innen staten. Fraværet av ulike valutaer eliminerer også vekslingskursrisikoene.
Det er også en forventning om at en felles valuta vil bidra til at forskjellene i priser minker mellom medlemsstatene. Prisforskjeller gir grunnlag forarbitrasje, det vil si handel som drar fordel av at prisen er ulik i ulike land. Derfor forventes prisene på omsatte varer å konvergere, noe som i en overgangsperiode fører med seg inflasjon i enkelte regioner og deflasjon i andre. Empiriske undersøkelser har bekreftet dette fenomenet for visse sektorer.[25]
En stor valuta kan også forventes å føre til økt makroøkonomisk stabilitet. Til tross for at lav inflasjon er en forutsetning for en moderne og effektiv økonomi, har mange europeiske stater manglet tiltak for å få bukt med store inflasjonsproblemer. Andre stater, deriblantTyskland, har lyktes i å opprettholde prisstabilitet gjennom blant annet en selvstendig sentralbank.
Den europeiske sentralbanken ble derfor modellert etter den tyske sentralbanken. Den har blant annet som fremste mål å bekjempe for høy inflasjon og er helt uavhengig av politisk innflytelse.
Empiriske studier om euroens effekter har vist at den har ført til at handelen inneneuroområdet har økt med mellom 5 og 10 prosent.[26] En annen studie viste riktignok at handelen økte med bare 3 prosent.[27] Ikke desto mindre har enmetaanalyse av alle tilgjengelige studier kommet fram til at utbredelsen av rapporter som peker på at euroen har hatt en positiv effekt på handelen kan være en konsekvens av publiseringsbias og at effekten på handelen egentlig er ubetydelig.[28]
Turismen i euroområdet har blitt påvirket av innføringen av en felles valuta. En undersøkelse har kommet fram til at turistflyten innenfor euroområdet har økt med 6,5 prosent som følge av innføringen av euroen.[29]
Studier har funnet positive effekter av innføringen av euroen på investeringer. Fysiske investeringer har økt med rundt fem prosent i euroområdet på grunn av euroen. Når det gjelder utenlandske direkteinvesteringer har en studie vist at disse har økt med 20 prosent i euroens første fire år.[30] Når det gjelder investeringer i foretak har studier vist at euroen har ført til et økt investeringsnivå og at det har blitt lettere for foretak å finne finansiering. Euroen har spesielt stimulert investeringer i foretak som kommer fra deler som tidligere hadde en svak økonomi. En studie har vist at euroen står bak 22 prosent av investeringene som har blitt gjort etter 1998 i land med svak økonomi.[31] Effektene er imidlertid mindre tydelige for foretak som kommer fra områder med sterk økonomi. Innføringen av euroen har i de fleste tilfellene ikke vært fordelaktig for dem. Det har også vært tendenser til at det økte låneopptaket far forårsaket gjeld som har slått tilbake mot en del land, ikke minst Irland, Hellas og Portugal.
Innføringen av euroen har ført til en omfattende diskusjon om dens mulige effekter på inflasjon. Det var en utbredt oppfatning blant euroområdets innbyggere at den nye valutaen ga opphav til økte priser på kort sikt. Paradoksalt nok har denne oppfatningen ikke fått støtte av inflasjonsstatistikken, som viser at euroen ikke har hatt større effekt på prisstabiliteten. Dette skyldes blant annet at eiendomssprisene ikke inngår i grunnlaget for inflasjonsstatistikken.
En studie har vist at dette paradokset er en konsekvens av en asymmetrisk effekt på prisene: mens euroen ikke hadde betydning for prisene på de fleste varene har den ført til at billige varer har blitt dyrere som følge av avrunding. Studien konstaterte at konsumentene baserte sine oppfatninger om inflasjon på de billige varene som de handler ofte.[32]
En annen forklaring som har vært foreslått er at butikkene valgte å vente med prisøkningene i forbindelse med valutaovergangen til den nye valutaen var introdusert.[33]
Euro er etterhvert blitt en utfordrer tilamerikansk dollar utenfor Europa som foretrukket valuta. I deler avKaribia og arabiske land, er den lokale valuta låst i forhold til verdien av amerikansk dollar. Flere land iAfrika har i stedet valgt å låse verdien av sine valutaer til euro.
^2004/548/EC:Council Decision of 11 May 2004 on the position to be taken by the Community regarding an agreement concerning the monetary relations with the Principality of Andorra,11. mai 2004
^2004/750/EC:Council Decision of 21 October 2004 on the opening of the negotiations on an agreement concerning monetary relations with the Principality of Andorra,21. oktober 2004
^1999/96/EC:Council Decision of 31 December 1998 on the position to be taken by the Community regarding an agreement concerning the monetary relations with the Principality of Monaco,31. desember, 1998
^1999/97/EC:Council Decision of 31 December 1998 on the position to be taken by the Community regarding an agreement concerning the monetary relations with the Republic of San Marino,31. desember, 1998
^1999/98/EC:Council Decision of 31 December 1998 on the position to be taken by the Community regarding an agreement concerning the monetary relations with Vatican City,31. desember, 1998
^2003/738/EC:Council Decision of 7 October 2003 on the adoption of amendments to be made to Articles 3 and 7 of the Monetary Convention between the Italian Republic, on behalf of the European Community, and the Vatican City State, represented by the Holy See, and authorising the Italian Republic to give effect to these amendments,7. oktober 2003
^Report on economic and monetary union in the European Community, Committee for the study of economic and monetary union, 9. desember 1989
^Council Decision 98/317/EC of 3 May 1998 in accordance with Article 121(4) of the Treaty:Identification of the Member States participating in the third stage of EMU (1999), Official Journal L 139, 11. mai 1998
^Adhésion de la Grèce à la monnaie unique:Décision du Conseil, du 19 juin 2000, conforme à l'article 122, paragraphe 2, du traité pour l'adoption par la Grèce de la monnaie unique au 1er janvier 2001, Journal Officiel L 167,7. juli 2000.
^2006/495/EC:Council Decision of 11 July 2006 in accordance with Article 122(2) of the Treaty on the adoption by Slovenia of the single currency on 1 January 2007, Official Journal L 195,15. juli 2006
^IP/07/1040:Commission hails approval of the adoption of the euro in Cyprus and Malta,Brussel,10. juli 2007
^Commission of The European Communities, Brussels, 7. mai 2008, COM(2008) 248 final:Report from the Commission. Convergence report 2008, prepared in accordance with Article 122(2) of the Treaty, SEC(2008) 567
^European Union Brussels, 28. mai 2008: Communique: Change in the central rate of the Slovak koruna in the Exchange Rate Mechanism II
^Commision of The European Communities, Brussels, xxx, COM(2008) 480 final: Seventh report on the practical preparations for the future enlargement of the euro area, SEC(2008) 2306
^[«Estland innfører euro»],Stavanger Aftenblad, 31. desember 2010.
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
