Fra stiftelsen i desember 1958 til oppløsningen i 2018 antas organisasjonen å ha tatt livet av over 800 mennesker,[2] de fleste av ofrene spanske politimenn og militære. I september 2010 erklærte organisasjonen en våpenhvile som i 2011 ble gjort permanent. Organisasjonen ga uttrykk for at den ønsket å avvæpnes under internasjonalt tilsyn, men fikk ingen hjelp av de franske og spanske myndighetene i forbindelse med avvæpningen. I april 2017 påviste ETA for politiet sine angivelig siste våpenlagre.[3]
Organisasjonen er regnet som en terroristorganisasjon av bådeEU[4] ogUSA.[5]
ETA hadde ingen offisiell partipolitisk fløy, men var med i koordineringsorganetKoordinadora Abertzale Sozialista (KAS), der partietBatasuna var en av de viktigste medlemsorganisasjonene. KAS gikk i oppløsning på 1990-tallet og Batasuna ble forbudt i 2002.[6]
ETAs mottoBietan jarrai (norsk:Fortsett begge) refererer til organisasjonens logo, der slangen representerer politikk og øksen den væpnede kampen.
Den moderne baskiske nasjonalismen oppstod med stiftelsen avDet baskiske nasjonalistparti (EAJ-PNV) i 1895. Fram til slutten av 1950-tallet var detkristenkonservative partiet med dype røtter i den katolske kirke bortimot det eneste politiske uttrykket for den baskiske nasjonalismen. Det var også i EAJ-PNV miljøet som skulle stifte ETA utviklet seg.
I 1953 stiftet unge aktivister i utkanten av partiet den underjordiske organisasjonen EKIN, med studier av det baskiske språk som hovedformål.EKIN samarbeidet både med EAJ-PNV og partiet ungdomsorganisasjonEGI, inntil frustrasjonen over partiets manglende handlingsvilje ble for stor. I desember 1958 stiftet medlemmer av EKIN en ny underjordisk organisasjon: Euskadi Ta Askatasuna, ETA.[7]
ETA ble organisert gjennom seks frontavsnitt: publikasjoner, studiegrupper, baskisk språk, masseaksjoner, propaganda og militære aksjoner. Til å begynne med konsentrerte gruppen seg om propaganda og sabotasjeaksjoner. Men allerede fra bevegelsens spede begynnelse hersket en oppfatning om at vold var den eneste måten å yte motstand motFranco-regimets undertrykkelse av baskerne og baskisk identitet.[8]
ETAs kanskje viktigste aksjon var attentatet mot Fransisco Francos utpekte etterfølger, admiralLuis Carrero Blanco, 20. desember 1973. Aksjonen fikk kodenavnetOperación Ogro (Operasjon Troll) og ble utført av en kommando med kodenavnetTxikia, etter ETA-medlemEustakio Mendizabalsnom de guerre. Mendizabal var blitt drept avGuardia Civil samme år.
Over fem måneder hadde kommandoen gravet en tunnel under gaten på et sted Blanco vanligvis parkerte bilen sin. Dagen for attentatet utløste kommandoen, forkledd som elektrikere, en bombe gjemt i tunnelen da Blancos Dodge Dart passerte. Blancos livvakt og sjåfør døde umiddelbart. Statsministeren selv overlevde eksplosjonen, men døde kort tid etter. ETA påtok seg ansvaret for aksjonen 24. januar 1974.
Aksjonen ble omtalt og forklart i bokenOperación Ogro: Cómo y por qué ejecutamos a Carrero Blanco (1974), skrevet avEva Forest under pseudonymetJulen Agirre, i samarbeid med ETA-medlemmene som utførte den.
Den spanske opposisjonen i eksil fordømte ikke attentatet. I ettertid blir attentatet sett på som viktig for demokratiseringen av Spania som begynte etter Francos død.
Mellom 1983 og 1987 var ETA mål for den utenomrettslige dødsskvadronenGrupos Antiterroristas de Liberación (GAL), ulovlig etablert av spanske sosialdemokrater i det daværende spanske regjeringspartietPSOE. GAL opererte mest i fransk Baskerland (Iparralde), der mange av ETAs ledere og medlemmer levde i eksil med en viss aksept fra franske myndigheter.[9]
De fleste av ofrene (minst 27 døde og 26 skadde) var enten medlemmer av ETA eller baskiske nasjonalister, men enkelte hadde ingen bånd til ETA eller politiske organisasjoner overhodet. Den spanske avisenEl Mundo spilte en viktig rolle i avsløringen av gruppens aktiviteter og bakmenn. Den avdekket blant annet at Spanias innenriksminister 1982-1988,José Barrionuevo ogRafael Vera, leder av statens sikkerhetsråd, var sentrale i organiseringen av GAL.[10] Avsløringene og rettssaken skapte en storpolitisk skandale i Spania.
Perioden GAL var aktive omtales ofte somla guerra sucia (norsk:den skitne krigen) i spansk historieskriving.
ETA har ved flere anledninger vært i samtaler og forhandlinger med spanske myndigheter.
I januar 1989 erklærte ETA 15 dagers våpenhvile og deltok i forhandlinger fasilitert avAlgerie. I forkant av forhandlingene hadde den spanske regjeringen innhentet støtte til forhandlingene fra samtlige politiske partier i Baskerland. Til tross for fem møter mellom ETA og representanter for regjeringen lykkes ikke forhandlingene.[11]
24. mars 2006 erklærte ETA en ny våpenhvile. Samtidig ble det kjent at ETA og spanske myndigheter holdt hemmelige samtaler iOslo.[12] Kilder i den rødgrønne regjeringen bekreftet at møtene pågikk og at Norge bisto. Samtalene skal ha pågått i flere måneder inntil ETA brøt våpenhvilen med en bombeaksjon mot Barajas-flyplassen iMadrid 30. desember 2006.[13] Daværende statsminister i Spania,Jose Luis Rodriguez Zapatero (PSOE), avbrøt all dialog dagen etter angrepet.
Spekulasjoner i 2013 om en ny runde med fredsforhandlinger i Norge har ikke blitt verifisert.[14]
Slutterklæringen fra den internasjonale fredskonferansen i Donostia-San Sebastian 17. oktober 2011, der blant andre Norges tidligere statsministerGro Harlem Brundtland deltok. Konferansen ledet til ETAs permanente våpenhvile.
Etter lang tids interne diskusjoner tokDen baskiske nasjonale frigjøringsbevegelsen et oppgjør med ETAs voldsbruk i erklæringenZutik Euskal Herria (Reis deg, Baskerland) i februar 2010. For første gang noensinne ba prominente medlemmer av Batasuna om at ETA skulle legge ned våpnene.[15] Bevegelsen tok til orde for fredsforhandlinger basert påMitchell-prinsippene som ble brukt i fredsforhandlingene iNord-Irland.
Søndag 5. september 2010 erklærte ETA våpenhvile, med en erklæring som la vekt på behovet for forhandlinger og en demokratisk løsning på konflikten. Daværende statsminister i Spania,Jose Luis Rodriguez Zapatero (PSOE), ga kort tid etter uttrykk for at våpenhvilen ikke endret noe og at den ikke ville påvirke kriminaliseringen av den øvrige baskiske venstresiden.[16]
8. januar 2011 ble våpenhvilen bekreftet og gjort permanent. I erklæringen heter det blant annet:
«ETA har vedtatt å erklære en varig og allmenn våpenhvile, som vil kunne verifiseres av verdenssamfunnet» [...] «ETA forplikter seg med dette til en prosess for å finne en varig løsning og for å avslutte den væpnede konfrontasjonen.»
21. februar 2014 overleverte ETA deler av sitt våpenarsenal, deriblant skytevåpen, håndgranater og sprengstoff, til en internasjonal verifiseringskommisjon,International Verification Commission (IVC). Kommisjonens talsmann erRam Manikkalingam, som var rådgiver under fredsforhandlingene påSri Lanka, og dens øvrige medlemmer har bakgrunn fra fredsforhandlinger blant annet iSør-Afrika, det tidligereJugoslavia ogNord-Irland.[17] Verifiseringskommisjonen anerkjennes ikke av spanske myndigheter.[18]
Journalist og forfatter av flere bøker om Baskerland,Paddy Woodworth, omtalte den delvise avvæpningen i en kommentar i The Irish Times:
«Det er uheldig at den spanske regjeringen stadig nekter å anerkjenne den internasjonale verifiseringskommisjonen, med dens internasjonale figurer som sørafrikanske Ronnie Kasrils og srilankiske Ram Manikkalingam. [...] Det er enkafkask situasjon når tidligere terrorister risikerer straff for å forsøke å destruere sine egne våpen.[20]»
Tre medlemmer av verifiseringskommisjonen måtte søndag 23. februar 2014 vitne for en dommer i spansk høyesterett. De skal også ha blitt bedt om å identifisere medlemmer av ETA og oppgi deres tilholdssteder.[21] ETA overleverte i 2017 til politiet en liste over hemmelige våpenlagre. Spansk politi fant 8. april 2017 et 3,5 tonn stort våpenlager på fransk side av den spansk-franske grensen. ETA oppga samtidig at det nå hadde gitt fra seg alle sine våpen.[22]
ETA kunngjorde 2. mai 2018 at organisasjonen oppløste seg selv.[2][23] Oppløsningserklæringen ble lest av den historiske ETA-lederen og tidligere politikerenJosu Ternera.[24][25][26]
ETA begår sitt første drap. Guardia Civil-mannenJosé Pardines Arcay blir skutt og drept når han forsøker å stanse ETA-medlemTxabi Etxebarrieta i en veikontroll. Etxebarrieta blir drept under flukt.[27]
ETA begår sitt første planlagte attentat.[28]Melitón Manzanas González, sjef for det hemmelige politi i San Sebastian, blir skutt syv ganger utenfor sitt eget hjem. Manzanas var kjent for å ha samarbeidet med Gestapo og var en fryktet torturist.[29][30]
Proceso de Burgos: Seksten ETA-medlemmer, deriblant to prester[31], dømmes til døden under den såkalte Burgos-rettssaken. På grunn av massivt internasjonalt press blir dommen senere omgjort til livsvarig fengsel.[32]
ETA kidnapper den tyske konsulen i San Sebastian,Eugen Beilh, i et forsøk på å utveksle ham med de tiltalte i Burgos-rettssaken. Han slippes uskadd fri 24. desember 1970.[32]
Operación Ogro: ETA sprenger bilen til Spanias statsministerLuis Carrero Blanco. Carrero Blanco var utpekt somFrancisco Francos etterfølger. Attentatet åpnet opp for demokratiseringen av Spania etter Francos død.
Cafetería Rolando i Calle del Correo blir bombet. Caféen var hyppig frekventert av politiet og Guardia Civil. ETA påtok seg aldri ansvaret for aksjonen, men anses likevel for å ha stått bak.[33][34] ForfatterEva Forest ble arrestert i forbindelse med aksjonen[35], men aldri dømt for den.
ETA tar livet av den konservative politikerenJuan María de Araluce Villar.[36] Araluce var veteran fra Den spanske borgerkrigen på fascistenes side og medlem av Spanias parlament. Tre ETA-medlemmer bevæpnet med pistoler og maskingevær skyter og dreper Araluce. Sjåføren hans og tre politimenn mister også livet. I en erklæring samme dag tar ETA ansvaret for aksjonen.
ETA bomber Plaza República Dominicana med en bilbombe. Samtlige døde var medlemmer av Guardia Civil. ETA-medlemIñaki de Juana Chaos ble senere dømt for deltakelse i aksjonen.[37]
ETA bomber Hipercor-kjøpesenteret på Avinguda Meridiana i Barcelona. Bomben tar livet av 21 mennesker. ETA hevder de advarte per telefon i forkant av angrepet, men denne påstanden er kontroversiell.[38]
ETA erklærer våpenhvile for å delta i forhandlinger med spanske myndigheter fasilitert av Algerie. Forhandlingene leder ikke til noen løsning, og organisasjonen begynner den væpnede kampen igjen senere samme år.[11]
ETA kidnapper den konservative politikerenMiguel Ángel Blanco (Partido Popular). Organisasjonen krever at spanske myndigheter flytter baskiske fanger til fengsler i Baskerland. 50 minutter etter tidsfristen blir Blanco skutt i bakhodet. Har blir funnet i San Sebastian og dør på sykehus 13. juli.[41]
ETA erklærer ensidig og betingelsesløs avvæpning. Erklæringen bekrefter at sivile mellommenn vil avsløre plasseringen av organisasjonens gjenværende våpenlagre overfor franske myndigheter 8. april. Avvæpningen vil overses av den internasjonale verifiseringskommisjonen (IVC).[52]
8. april 2017
Frankrike
Fransk politi finner våpenlagre påvist av ETA, samtidig som ETA erklærer at den har gitt fra seg samtlige av sine våpen.[22][53]
_01.jpg)
