| Airbus | |||
|---|---|---|---|
 | |||
.jpg) | |||
| Offisielt navn | Airbus SE | ||
| Org.form | Europeisk selskap | ||
| Bransje | Luftfartindustri | ||
| Etablert | desember1970 | ||
| Forgjenger(e) | European Aeronautic Defence and Space Company | ||
| Eier(e) | Sociedad Estatal de Participaciones Industriales (2024)[1] SOGEPA (2024)[2] Gesellschaft zur Beteiligungsverwaltung mbH & Co. KG (2018)[3] | ||
| Datterselskap | 12 oppføringer Airbus Helicopters[4] Cassidian (–2013) Astrium (–2013) Airbus Military (–2013) Airbus Operations S.A.S[4] STELIA Aerospace[4] Infoterra Ltd[4] Airbus UK Laboratoire Sciences de l'Univers au Cerfacs[5] Airbus ATR Airbus Defence and Space[4] | ||
| Eierandel i | EADS EFW[4] MBDA[4] ATR[4] | ||
| Hovedkontor | Toulouse (Frankrike)[4] Blagnac Paris Ottobrunn Leiden (siège social) | ||
| Land | Nederland | ||
| Produkt(er) | fly | ||
| Styreleder | René Obermann(2020)[6] | ||
| Adm.dir. | Guillaume Faury(april 2019)[7] | ||
| Antall ansatte | 147 893[8] (2023) | ||
| Salgsinntekter | 4 603 000 000 euro(31. desember 2023)[9][10] | ||
| Omsetning | 65 446 000 000 euro(31. desember 2023)[9][8] | ||
| Resultat | 3 789 000 000 euro(31. desember 2023)[9][8] | ||
| Markedsverdi | 43,26 mrd. euro[11] | ||
| Nettsted | Offisielt nettsted(en) | ||
AirbusSE er en europeisk produsent av passasjer- og militærfly,helikoptere, innretninger innen romfart og diverse forsvarsutstyr, blant annetraketter samtradarutstyr.
Selskapet har virksomhet med produksjon i Spania, Frankrike, Tyskland, Storbritannia og Finland. Det ble stiftet 10. juli 2000 som European Aeronautic Defence and Space Company (EADS), og skiftet navn til Airbus Group i 2014.
Videre produserer Airbus GroupAriane-raketten(EADS Astrium),Galileo-satellittsystemet, militære fly (Airbus Military), kommunikasjonsutstyr, nødnettsutstyr for politi- og beredkapsstyrker, grenseovervåkingsutstyr, osv. Airbus Group utvikler og produserer nettverk og terminaler for personlig radiokommunikasjon (PRM), basert på den franskeTetrapol-standarden, og den finskeTetra-standarden.
Av rene militære produkter kan nevnesEurofighter kampfly, en rekke helikoptre, og ulike våpensystemer for særlig det franske forsvaret.
I2007 hadde selskapet en omsetning på €39,1 milliarder (tilsvarende 312,8 milliarder norske kroner).
Airbus' hovedaktivitet er produksjon av kommersielle fly (opprinnelig med selskapsnavnetAirbus Industrie), med hovedkontor iToulouse iFrankrike. Fra2004 erNoël Forgeard leder av selskapet.
Airbus har omkring 40 000 ansatte i flere europeiske land. Selskapet har sekstenfabrikker iEuropa: Tre iSpania, to iStorbritannia, fire iFrankrike samt syv iTyskland. Sluttmonteringen av flyene skjer iToulouse,Frankrike og iHamburg,Tyskland, mens vinger, skrog og andre komponenter produseres på forskjellige steder.
Airbus Group har følgende avdelinger og datterselskap:
Selskapet er dannet ved fusjon den 10. juli 2000 av franskeAérospatiale-Matra, tyske Dornier/DaimlerChrysler Aerospace AG (DASA) og spanske Construcciones Aeronáuticas SA (CASA). EADS blir eid av 22,5 prosent av tyskeDaimler Benz, 22,5 prosent av det franske statsselskapetSogeade og 5,5 prosent av et spansk, statlig holdingselskap. 49,5 prosent av aksjene har spredt eierskap.
Airbus Group har 122 000 ansatte (2010) ved 70 anlegg verden over. Selskapet er juridisk lokalisert tilAmsterdam, men hovedkvarteret ligger iOttobrunn, syd forMünchen iTyskland.
Airbus Industrie startet som et sammenslutning av europeiske flyprodusenter i den hensikt å konkurrere med amerikanskeBoeing ogMcDonnell Douglas. Selskapet ble etablert i1970 etter at franskeAerospatiale og tyskeDeutsche Aerospace inngikk en avtale om å utvikle flyetAirbus A300, som var på vingene første gang i1972. Denspanske flyprodusentenCASA sluttet seg til samarbeidet i1971.
I starten gikk det svært mye opp og ned for selskapet, men i1979 var 81 Airbus-fly satt i trafikk. British Aerospace (nåBAE Systems) gikk inn i sammenslutning i slutten av1979. På dette tidspunktet hadde de franske og tyske interessene 38 % hver, de engelske 20 %, og det spanske selskapet 4 %.
Alliansen var ganske løst formet, men dette ble endret i2000 da DASA, Aerospatiale og CASA fusjonerte og dannet EADS, og i2001 da BAE og EADS sammen dannet et integrert selskap for å utvikle det nye flyetAirbus A380, en maskin som rommer opptil 853 passasjerer og dermed ble verdens største kommersielle passasjerfly da det ble satt i trafikk i2007.
Airbus-produksjonen startet medA300, verdens første to-motors fly med to midtganger. En kortere variant er kjent somA310.A320 vakte oppsikt med sitt innovativefly-by-wire kontrollsystem.A320 ble en stor kommersiell suksess.A318 ogA319 er kortere utgaver. Av sistnevnte er enkelte under bygging for det eksklusive business-jet markedet (Airbus Corporate Jet). En forlenget versjon kaltA321 er konkurransedyktig i forhold til de siste utgavene avBoeing 737.
For lengre strekninger tilbyr AirbusA330 som har to motorer ogA340 med fire. Disse flyene har svært effektive vingeprofiler.A340-500 har en rekkevidde på 13 921 km, og var når det ble introdusert det kommersielle passasjerflyet i verden som hadde størst rekkevidde, før det tidlig i2006 ble forbigått av Boeings777-200LR «Worldliner» som kan fly opptil 16 000 km. Airbus-flyene har vist seg som svært sterke konkurrenter for de større Boeing-flyene og kan delvis forklare hvorforLockheed valgte å stoppe produksjon av kommersielle fly i1983 og at Boeing, den gjenværende amerikanske produsenten av langdistanse passasjerfly, overtok McDonnell Douglas i1996/97.
Fly-by-wire teknologi, kontrollsystemer og cockpitutforming er felles for samtlige Airbus-fly, og dette gjør det svært enkelt å lære opp mannskapene som skal operere flyene.
Ijanuar1999 startet Airbus et eget selskap,Airbus Military, for å ta seg av utviklingen og produksjonen av et militært transportfly medturboprop (Airbus Military A400M). A400M utvikles av flereNATO-land –Belgia,Frankrike,Tyskland,Luxembourg,Spania,Tyrkia ogStorbritannia – som et alternativ tilC-130 Hercules. Ekspansjon på markedet for militære fly vil redusere, men ikke eliminere, Airbus' eksponering for effektene av sykliske nedgangsperioder i den sivile luftfarten.
Airbus A3x-serien er Airbus' nåværende kommersielle flyserie, og tilsvarer konkurrentenBoeings 7x7-serie. Følgende modeller er i produksjon, eller har vært produsert i denne serien:
.jpg)
.jpg)
.jpg)
Boeing har gjentatte ganger protestert motstatsstøtte til Airbus fra partnernes regjeringer, sist gang i juli 2004. Boeings administrerende direktørHarry Stonecipher beskyldte Airbus for å bryte en avtale fra 1992 om lanseringsbidrag. Airbus låner risikokapital fra europeiske regjeringer som bare skal tilbakebetales dersom den aktuelle modellen gir lønnsomhet. Airbus på sin side mener praksisen er i tråd med avtalen fra 1992 ogWTO-regler. Avtalen tillater opptil 33 % offentlig lånekapital i et program som så må betales tilbake innen 17 år med rente og royalty.
Airbus argumenterer også med at enkelte av militærkontraktene som er gått til Boeing virker litt for skreddersydde og i virkeligheten innebærersubsidiering (se mer om skandalen omkring den militære kontrakten påBoeing KC-767). Boeing svarer at Airbus tjener mer enn dem på dette, siden eierne av Airbus og deres øvrige selskaper er Europas største leverandør til det militære. Airbus er også i ferd med å gå inn på markedet for militærfly. Airbus trekker også frem at de store skattelettelsene som er gitt Boeing i virkeligheten er subsidier og dermed i strid med 1992-avtalen og WTO-reglene.
Den siste runden med bråk mellom Airbus og Boeing gjelder det amerikanske selskapets nyeste modell som er kaltBoeing 787 «Dreamliner».EUs tjenestemenn setter spørsmålstegn ved finansieringen som er skaffet til veie av denjapanske regjering og japanske selskaper. 787 er Boeings svar påA350. Boeing mener at veksten i lufttrafikken i fremtiden vil komme ved direkteflyvninger mellom mindre byer fremfor å presse enda flere passasjerer inn i stor fly på storflyplasser somHeathrow iLondon ellerFrankfurt internasjonale lufthavn. Airbus har lansert flyetAirbus A350XWB (Extra Wide Body) som vil ta opp konkurransen med787.
For første gang i sin 33-årige historie leverte Airbus i2003 flere fly enn Boeing. Etter at Europa mistet overtaket i kampen om de kommersielle passasjerflyene på1950- og1960-tallet, ser det ut til at styrkeforholdet er snudd nok en gang. Analytikere mener dette skyldes Airbus' moderne produkttilbud med høy standard sammenliknet med Boeing, som har en rekke foreldede fly. For eksempel har 737 fortsatt komponenter som ble utviklet på 1950-tallet. Boeing 747 ble utviklet sent på 1960-tallet mens 757 og 767 er barn av det sene1970-tallet. Boeing hevder at 777 selger bedre enn sin europeiske konkurrent og teller antall A340. Airbus regner A330/A340 som «søsken» (samme skrog, samme systemer og samme produksjonslinje, eneste forskjell er antall motorer (2/4)) og da er Boeing forbigått med klar margin.
Det er per 2023 omtrent 13 600 Airbus-fly i trafikk og Airbus har, med unntak av 4 år, vunnet over halvparten av bestillinger av nye fly siden 2001[12]. Når det gjelder leveringer, så har Airbus levert flere fly i 15 av de siste 21 år (2024). Spesielt i 2019/2020 da Boeing fikk 1 113 avbestillinger som følge av de fatale ulykkene 2018-10-29:Lion Air Flight 610 og 2019-03-10:Ethiopian Airlines Flight 302 og tilhørende gransking av kvalitetsavvik[13] hos Boeing. Av fly i trafikk er forholdet 1,3:1 i Airbus favør. I 2023 er det over 6 500 modell 737 i trafikk mens Airbus konkurrerende modell A320 har over 10 500. Av ordrereserver har Airbus i 2023 2 972 flere fly bestilt. Airbus selger nesten utelukkende sivile fly (mens det er tallrike Boeing-maskiner i trafikk for det militære så vel iUSA som i andre land).
Nord-Amerika er viktig for Airbus både når det gjelder salg av fly og kjøp av komponenter. Om lag 2 000 av de 4 600 Airbus-flyene som er levert eller i bestilling verden over, har kjøpere i Nord-Amerika. Det gjelder hele modellutvalget, fra A318 med 107 seter til A380 som har standard 555. Leverandører i USA med anslagsvis 120 000 ansatte hadde leveranser til Airbus verd 5,5milliarderUSD i2003. Når det gjelder verdien av arbeidskraft, vil for eksempel 51 % av A380 være amerikansk.
Europeisk forsvarsindustri innen luftfart og aerospace | ||
|---|---|---|
| Fly- og helikopterprodusenter |  | |
| Missilprodusenter | ||
| Notat | Kun nåværende selskap vist | |