Dysprosium ble oppdaget iParis i 1886 av den franske kjemikerenPaul Émile Lecoq de Boisbaudran. Det ble identifisert i en prøve medholmiumoksid som man inntil da hadde trodd bare inneholdt ett grunnstoff. Dysprosium ble ikke isolert i ren metallisk form før på50-tallet, da nye separasjonsteknikker som ionebytting ble utviklet. Vanskelighetene med å isolere stoffet skyldes at det forekommer sammen med, og oppfører seg svært likt det langt vanligere grunnstoffetyttrium.
Navnet er avledet av detgreske ordet δυσπρόσιτοςdysprositos som betyr «utilgjengelig».
Dysprosium er et sølvhvitt metall som tilhørerlantanoidene og desjeldne jordmetallene. Det er bøybart og mykt nok til å bli kuttet med tang, men ikke mykt nok til å kunne skjæres i med kniv. Iromtemperert luft dannes det etoksidsjikt, og i vann og fortynnede syrer løser det seg opp under dannelse av hydrogen. Dysprosiums egenskaper kan endre seg mye hvis det inneholder urenheter. Ved temperaturer over 1 384 °C går det fra α-Dysprosium med heksagonalkrystallstruktur til β-Dysprosium som har kubisk romsentrert krystallstruktur.
Naturlig forekommende dysprosium består av 7 stabileisotoper:156Dy (0,06 %),158Dy (0,1 %),160Dy (2,34 %),161Dy (18,91 %),162Dy (25,51 %),163Dy (24,9 %) og164Dy (28,18 %). I tillegg er 29 kunstig fremstilte ustabile (og dermedradioaktive) isotoper kjent. De mest stabile av disse er154Dy medhalveringstid på 3 · 106 år,159Dy med halveringstid 144,4 dager og166Dy med halveringstid 81,6 timer. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 10 timer, og de fleste kortere enn 30 sekund.[1]
Dysprosium forekommer ikke i ren form naturlig, men finnes i mange mineraler deriblantmonazitt,bastnäsitt,gadolinitt ogeuxenitt sammen med andre sjeldne jordmetall. Dysprosium-andelen i jordskorpen er 0,00042 vektprosent. Hovedkilden til kommersielt fremstilt dysprosium er leire-forekomster i det sørligeKina. Separasjonsprosessen er meget komplisert og utføres aldri i liten skala i laboratorier. Det fremstilles årlig omkring 100tonn dysprosium på verdensbasis, både som oksid og rent metallisk dysprosium.
Bruk av dysprosium er ikke særlig utbredt, hverken i industrien eller i vitenskapssammenheng. Det brukes imidlertid somnøytron-fanger i kontrollstaver ikjernereaktorer. Dysprosium er sammen medterbium en komponent i legeringen Terfenol-D som utvider eller trekker seg sammen i magnetfelt. Dysprosium benyttes i produksjon av CD-plater. På grunn av sine magnetiske egenskaper har dysprosium vært brukt som kontrastmiddel imagnetresonanstomografi-maskiner (MRI).
