Dyr ellerdyreriket (Animalia eller Metazoa), slik begrepet brukes innen modernebiologi, betegner flercellede,heterotrofeorganismer som i utgangspunktet har indre fordøyelse, minst ett fritt bevegelig livsstadium, som besitterHox-gener og ikke produserercellevegg.
Carl von Linné (Carolus Linnaeus) foreslo, iSystema naturae (1735, 1758),riket Animalia; naturlige objekter som vokser, lever og kan sanse. Som en kontrast til dette kan for eksempel planter både vokse og leve, men de sanser ikke. Mineraler kan også vokse, men de verken lever eller sanser. Innenfor riket Animalia (også kalt dyreriket på norsk) blir arter videre inndelt i biologiskeklasser,ordener,familier ogslekter. Linnés system sto uimotsagt i mer enn 100 år.
I 1866 kom imidlertidErnst Haeckel med et nytt system for levende vesener, basert påCharles Darwins idéer omevolusjon (evolusjonsteorien). Haeckel splittet Animalia i Metazoa ogProtista (protoktister eller protister), basert på forskjeller i vev og organer. Metazoa skiller seg altså fra Animalia gjennom å være begrenset til flercellede organismer. De aller fleste protister er encellede, med unntak av noenalgetyper.[2]
Fram til utpå1900-tallet regnet man ogsåencellede organismer utenklorofyll (proteozoer) med i dyreriket. Ettersom metodene forbedret seg ble det klart at skillet mellom encellede dyr ogplanter delvis går tvers gjennom nærtbeslektedegrupper. I dag regnes de encelledeeukaryotene til sitt eget rike: RikeProtista, og dyreriket utgjøres av de flercellede dyrene.
Det er gjort flere forsøk på å regne ut eller anslå det totale antall arter på jorden. Et antall som ofte er nevnt er mellom 30 og 50 millioner arter. Tallet er basert påTerry L. Erwin studie fra 1988 og 1997, med tellingen av antall tropiske insekter, i et avgrenset område, med videre anslag av artstallet.[3][4] Et annet anslag ble gjort avNigel E. Stork ogKevin J. Gaston iStorbritannia.[5] De antok at dersom det er 67 britiske arter avdagsommerfugler, og mellom 15 og 22 000 arter totalt i Storbritannia, vil det anslagsvis måtte være mellom 4,9 og 6,6 millioner arter på jorden.[6][7]
I 2011 anslo imidlertid en gruppe forskere antallet arter til å være cirka 8,74 millioner (±1,3 millioner), hvorav cirka 2,2 millioner (±0,18 millioner) skal befinne seg ihavet. Antallet dyr (Animalia) ble estimert til å bestå av cirka 7,77 millioner arter. Per 2022 er 2,16 millioner arter vitenskapelig beskrevet og katalogisert. Forskerne regner med at cirka 86 prosent av alle landbaserte dyr og 91 prosent av artene i havet fortsatt mangler en vitenskapelig beskrivelse.[1]
«Dyr» kan også betraktes som et levevis uten noen taksonomisk mening: en organisme som spiser andre organismer og som har indre fordøyelse. (Heterotrofe organismer med indre fordøyelse). Dermed kan det gi mening å snakke om dyrelignende protister, dvs. encella, heterotrofe organismer som sluker maten før fordøyelse (eks. ulike amøber, sporedyr). Slik kan "sopp" og "plante" også brukes om hhv.heterotrofe organismer med ytre fordøyelse ogfotoautotrofe organismer.
Dyrerikets nærmeste slektninger erkrageflagellater, en gruppe som består av encellede protister som ser ut som enkeltceller fra svamper. De danner av og til små kolonier, og danner på mange måter en overgangsgruppe mellom dyreriket og protistene. Krageflagellatene er igjen beslektet med en gruppe som har svært like celler, men som harcellevegg. Denne gruppen omfatter blant annetsoppene, slik at sopp er nærmere beslektet med dyr enn dyreliknende protister somtøffeldyr ogamøber.
Det fins i dag omtrent 1,2 millioner kjentearter av flercellede dyr, som varierer i størrelse mellom 10 μm og 30 m. Den første stamformen for alle flercellede dyr levde for ca. én milliard år siden. Vi vet ikke nøyaktig hvordan den så ut, men den må ha vært marin (dvs. havlevende), ganske liten (< 1 cm), og lite bevegelig. Den besynderlige artenTrichoplax adhaerens, nærmest en slags flercellet amøbe, gir muligens en viss pekepinn på hvordan det første dyret kan ha sett ut.
Felles for alle flercellede dyr er bl.a. at det fins såkaltedesmosomer, dvs. cellestrukturer avproteiner hvis funksjon er å binde sammencellene rent fysisk og som dermed gir vevet økt stabilitet og motstand mot mekaniske påkjenninger; atcellene skiller ut etproteinlag (ekstracellulær matrise) ved sin basis; og at minst ett sett medHox-gener er til stede (unntakene er svamper og ribbemaneter, hvor Hox-gener enda ikke er påvist). De mer kjente egenskapene (stor bevegelighet,nervesystem,epiteler,kroppshule,sirkulasjons- og andreorganer) oppstod derimot senere i dyrenesevolusjon. Flercellete dyr er videre de eneste flercellete organismer som manglercellevegg.
Protister regnes innenfor tradisjonell systematikk som et av«rikene» avliv innenforbiologien. Ofte opererer man med følgende evolusjonære hovedgrupper eller «riker» i dentaksonomiske systematikken:[8]
Dette systemet med «riker» er fortsatt omstridt. Den svenskeNationalnyckeln till Sveriges flora och fauna[8] opererer med 5 riker, mens en gruppe europeiske biologer[9] observerer 3 basale grupper hvor bakterier og arkebakterier utgjør to, og den siste gruppen aveukaryoter siden gir opphav til protister, planter, sopp og dyr. Systematikkens «riker» representerer et forsøk på å forene behovet for oversikt med behovet for å dele livsformene opp i mest muligmonofyletiskegrupper.
^abMora C, Tittensor DP, Adl S, Simpson AGB, Worm B (2011) How Many Species Are There on Earth and in the Ocean?PLoS Biol9(8): e1001127. doi:https://doi.org/10.1371/journal.pbio.1001127
Erwin, Terry L., 1988,The Tropical Forest Canopy: The Heart of Biotic Diversity, in, E.O.Wilson, ed.,Biodiversity, National Academy Press, Washington, D.C., pp.123-129
Erwin, Terry L., 1997,Biodiversity at its utmost: Tropical Forest Beetles, in, Reaka-Kudla, M.L., D.E. Wilson, and E.O.Wilson (eds.),Biodiversity II, Joseph Henry Press, Washington, D.C., pp.27-40
Gaston, Kevin J. & Hudson, Elodie. 1994.Regional patterns of diversity and estimates of global insect species richness Biodiversity and conservation. Volume 3, Number 6, 493-500
Stork, N.E. and K. Gaston. 1990.Counting species one by one. New Scientist 127: 31-35
Stork, Nigel E. 1993.How many species are there?. Biodiversity and conservation. Volume 2, Number 3, 215-232
