Enduell ellertvekamp er en avtalt strid mellom to personer (duellanter) med avtaltevåpen, enten man blir enige om bruk avpistol ellerkårde.Fenomenet fikk størst utbredelse på 1600- og 1700-tallet, som daTordenskjold ble drept i en duell på tysk jord i 1720. I dagens Norge regnes duell som voldslovbrudd ogdrap etterstraffeloven, overfor noen som har samtykket. En alvorlig ment duell vil derfor alltid være straffbar og bedømt som forsøkt eller fullbyrdet grov kroppsskade eller drap, selv om samtykke kan virke noe formildende.[1]
Dennorrøne versjonen av en duell varholmgang. Norges siste duell fant muligvis sted iBergen, der det i all hemmelighet skal ha vært avtalt en duell i 1894 i forbindelse med den norsk-amerikanskebarytonsangeren Albert Arveschougs (1861–1913) besøk.[2]
Som vedjernbyrd og andregudsdommer oppstod imiddelalderen tanken om atGud ville la den rettferdige seire, selv omLaterankonsilet i 1215 forbød slike tvekamper. I fektemesteren Hans Talhoffers verker fra 1400-tallet fortelles at partene gikk til endomstol og la frem sitt ønske om en tvekamp for Guds øyne.[3] Talhoffer etterlot seg etdikt om fektekamp som oppbevares vedDet kgl. bibliotek iKøbenhavn.[4]
Tycho Brahe fikk som student iRostock i 1566 hogd av seg nesen i duell med en annen student,Manderup Parsberg (1546-1625). De ble venner igjen, og Brahe klarte seg med en nese-protese. Desto mer krenket ble Parsberg da han mange år senere inekrologen over Brahe leste at avdøde angivelig var blitt maltraktert i et forsøk påsnikmord. Parsberg fikk støtte avChristian IV da han forsøkte å få den ansvarlige for injurien straffet, men forgjeves.[5]
Christian IV ble selv utfordret til duell påkårde, utenrustning, avKarl IX av Sverige i et brev i 1611. Svenskekongen mente at Christian hadde brutt en fredsavtale, men Christian avviste planen med ordene: «Du skulle skamme deg, din gamle narr, å angripe en ærlig herre, hvilket du visserligen har lært av gamle horer som pleier å verge for seg med å skjelle og smelle.»[6]
Instruksjon i fekting, som avbildet i Joachim Meyers instruksjonsbok fra 1570.
Fra den tyske byenGelnhausen foreligger et regelverk fra 1630 om fremgangsmåten hvis man ønsket å stevne noen til duell.[7]
Ogsåkortvokste kunne utkjempe dueller.Charles 1.s dronning,Henrietta, hadde en dverg vedhoffet som het Jeffery Hudson (1619-82). Han fulgte med til Frankrike under stuarteneseksil, der han i 1644 ble krenket over en nedlatende bemerkning om sin høyde fra bror til William Crofts, dronningens hestepasser. Hudson utfordret mannen til duell med pistoler, fra hesterygg som utlignet duellantenes høyde. Hudson var et utmerket skytte, han traff motparten som døde. For dette ble Hudson forvist fra hoffet, for dueller var forbudt i Frankrike, og William Crofts tolererte heller ikke drapet på sin bror. Hudson ble senere tatt tilslave avnordafrikanskepirater og først løskjøpt etter 25 år. Han døde i fattigdom.[8]
SelvN.F.S. Grundtvig var stolt av gamle tiders tvekamper og så dem som et sunt uttrykk for et spesielt nordisk æresbegrep og frihetstrang. De som ikke er villige til å ta en kamp, vil langsomt dø ut, mente Grundtvig.[9]
Duellen mellom prinsesse Pauline og grevinne Anastasia i 1892.
Danmarks siste duell fant trolig sted 10. februar 1900. Den ungeskuespilleren Robert Schyberg følte seg trakassert av en anmeldelse iPolitiken, derEdvard Brandes skrev at Schyberg så ut som han hadde «gjort i buksene» da han spilte iHolberg-stykketMester Gert Westphaler påDet Kongelige Teater.[10] Schyberg oppsøkte Brandes påRådhuspladsen utenforPolitiken og slo ham i ansiktet med ordene «Ved De at De er etÆsel!» Brandes'paraply knakk da han brukte den til å forsvare seg mot Schybergs stokkeslag. Brandes krevde etter dette at teateret avskjediget Schyberg, og teatersjef grevChristian Conrad Sophus Danneskiold-Samsøe forsøkte å få Schyberg til å gi Brandes en unnskyldning. I stedet skrev Schyberg et hånlig leserinnlegg om Brandes i avisenVort Land, hvilket teatersjefen takserte til 14 spilledagers utestengning.[10] Men til sist ble pressens latterliggjøring så overveldende at Brandes utfordret Schyberg til duell, medpistoler som våpen. Partene møttes i Ermelunden vedDyrehaven, men ingen av skuddene traff. Duellantene utsendte umiddelbart enpressemelding om utfallet, men i stedet foroppreisning, førte saken bare til ytterligere latterliggjøring. Til overmål ble begge idømt 14 dagesfengsel, ettersom duellering var forbudt. Brandes benyttet fengselsoppholdet til å lære segnederlandsk.[11]
Dueller mellom kvinner ble kaltpetticoat duels (underskjørt-dueller) og var kjent fra tidlig 1700-tall. Stor omtale fikk det daRichard Wagnersmentor, prinsesse Pauline von Metternich[12] (1836-1921), utkjempet en duell om blomsterarrangementer med grevinne Anastasia Kielmannsegg iVaduz i 1892. Kvinnene kjempet med kårder, og prinsesse Pauline fikk et lite kutt i nesen, mens grevinnen ble truffet i armen. Det er uvisst hvem som dermed vant, men begge hadde reddet sin ære.[13]
DaJoseph Schumpeter flyttet tilCzernowitz i 1909, endte han i duell på sverd mot den lokale universitetsbibliotekaren som hindret studentenes tilgang til bøkene. Schumpeter skaffet ham dermed et arr, og de to duellantene ble siden gode venner.[14]
I 1911 var den italienske futuristenFilippo Tommaso Marinetti i London, og tok seg nær av det han opplevde som en nedsettende bemerkning om den italienske hær fra den irskejournalisten Francis McCullagh. Snart ble McCullagh oppsøkt i sitt hjem iSurrey av tre italienere, der den ene - Marinetti - utfordret ham til duell, noe iren høflig avslo. I stedet holdt Marinetti en tale for ham som varte et kvarters tid.[15]
Tyske studenter i duell medsabel, malt av Georg Mühlberg (1863–1925)
I starten ble samme våpen brukt i en duell som på enslagmark, ofte mer formalisert, men i senmiddelalderens ridderlige og juridiske dueller kunne en finne alt fra lanser på hesterygg til stridshammere til fots.
I løpet av det «lange femtenhundretallet» (ca. 1450–1630) ble sverdet et symbol på mandighet og ære,[16] og i daglig bruk. Samtidig gikk rustninger av bruk, så duell ble utkjempet i sivile klær og med et sverd.Pistoler ble mer populære utover 1700-tallet, og i land som England ble de det dominerende våpenet.
Bruk avblankvåpen i duell førte til at duellen stanset ved første treff. Videre var duellpistoler ikkeriflet, noe som utelukket presisjonsskyting. Disse to faktorer førte til at duellanters dødelighet avtok.
Duell mellom mann og kvinne som avbildet i et fektemanuskript fra 1400-tallet.
