 | Referanseløs: Denne artikkelen inneholder enliste over kilder, litteratur ellereksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikkeverifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebasertereferanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
| Dronningens gate | |||
|---|---|---|---|
 Dronningens gate (Oslo) sett fraBiskop Gunnerus' gate | |||
| Basisdata | |||
| Navn | Dronningens gate (2–40) | ||
| Land | Norge | ||
| Strøk | Kvadraturen | ||
| Bydel | Sentrum | ||
| Kommune | Oslo | ||
| Kommunenr | 0301 | ||
| Navngivning | 1700-tallet | ||
| Tilstøtende | Myntgata,Revierstredet,Rådhusgata,Tollbugata,Prinsens gate,Karl Johans gate,Biskop Gunnerus' gate,Storgata | ||
 Dronningens gate 59°54′34″N10°44′44″Ø | |||
Dronningens gate (3–25, 2–40) er en gate iOslo sentrum.
Gaten går fraMyntgata vedGrev Wedels plass tilStorgata vedBasarene.
Dronningens gate fikk sitt navn på 1700-tallet. DaChristiania ble anlagt i 1624, var dette den ytterste gaten mot havnen ogBjørvika. Den skal opprinnelig ha vært kaltStrandgaden. Langs denne ble de største kvartalene i den opprinnelige byplanen stukket ut, slik at de ledende kjøpmennene her kunne få tildelt de største byggetomtene så nær havnen som mulig.
Det våtlendte terrenget i strandkanten gjorde det nødvendig med omfattende fundamenteringsarbeider for å stabilisere byggegrunnen. Under flere av gårdene er det påvist gamle bolverkskar av kryssende tømmerstokker. Den langgrunne sjøbunnen gjorde at det måtte bygges lange utstikkere ut i havnen for at skipene kunne få bryggeplass. De ble lagt i forlengelsen av de tilstøtende gateneRaadhusstræde ogVaterstræde.
Tilmudring og avfallsdeponering gjorde sitt til at stranden utenfor ble oppfylt, og i 1657 ble strandarealene lagt ut til byggetomter, mot at byggherrene selv gjorde dem bebyggelige. I tidens løp kom det bebyggelse langs tre parallelle gater utenfor Dronningens gate,Skippergata og Store og Lille Strandgade.
Lille Voldport eller Vaterlands port, som var en av tre byportene i byvollen, lå omtrent i krysset mellom Dronningens gate ogKarl Johans gate. Den nærmeste delen av Dronningens gate kaltes derfor i årene omkring 1700Lille Voldportgade.
Kvartalene langs Dronningens gate har fremdeles byens tetteste konsentrasjon av store kjøpmannsgårder fra 1600-tallet, særlig mellom Rådhusgata og Tollbugata. Hele den fredede husrekken her er helt eller delvis oppført rundt 1650:Rådhusgata 7,Dronningens gate 11 (Magistratgården),Dronningens gate 13 og Tollbugata 10 (Krigsskolen). Det tidligerePosthuset på Dronningens gate 15 ble reist på tomtene etter to andre gamle gårder. Den søndre, Lagmannsgården fra 1600-tallet, var fra 1719 lokale forOslo katedralskole, før den etter 1814 ble tatt i bruk forStortinget og forskjellige departementskontorer. Den ble kalt Departementsgården. Den nordre,Generalitetsgården, ble oppført i 1714 og i 1737 kjøpt av general H.J. Arnold. Fra 1760 var den kontor for Generalitetskollegiet og embetsbolig for kommanderende general. Begge ble revet i 1916 for å gi plass til Hovedpostkontoret, fullført i 1924 og nedlagt i 2004. Generalitetsgården ble gjenreist som delvis kopi i Gamlebyen påNorsk Folkemuseum. Der havnet ogsåDen gamle stortingssalen og lagtingssalen fra Departementsgården.
Ibindingsverkshuset i Dronningens gate 10 bleAftenposten grunnlagt i 1860 avAmandus Schibsted. I nabohuset nr. 12 ble historikerenP.A. Munch født i 1810. Begge hus ble revet i 1938 samtidig med nr. 16,Thor Olsens palé fra 1829.
I Havne-hospitset i Dronningens gate 6 innredet tyskernebordelletHaus Sphinx under andre verdenskrig. En fransk bordellvertinne, Eugenie Lambel, stod for driften med 30-40 franske prostituerte.[1] Som etordspill påLuftwaffe, «luftvåpenet», snakket man omdie Lustwaffe, «lystvåpenet».[2]
Gaten har ellers bebyggelse fra mange perioder, men er særlig preget av bygårder fra 1800-årene og 1930-årene.