Drakt er en samlebetegnelse for alleklær og annet som en person har på seg på kroppen, også på hodet, hender og føtter. Ordet kommer av detplattyskedragen som betyr «bære», ogdrakt vil opprinnelig si «bør« eller «så mye som en kan bære på en gang».
Betegnelsendrakt brukes pånorsk i en lang rekke sammensatte ord som betegner bestemte kombinasjoner av enkeltplagg, hele antrekk, som følger bestemte klesskikker eller påkledninger som er ment for en viss bruk. Ofte gjelder det ytterklær. Slike drakter kan værearbeidsdrakter,lagdrakter,treningsdrakter,embetsdrakter,prestedrakter,nasjonaldrakter,dykkerdrakter,badedrakter,spaserdrakter,tennisdrakter,romdrakter og så videre. En drakt eller et antrekk kan i tillegg tilklesplagg bestå avfottøy ogsko,hodeplagg oghatter,hansker ogskjerf,smykker og annet tilbehør og utstyr til påkledningen.
Utformingen avklesdraktene er bestemt av en mengde forhold, både praktiske og kulturelle, ogklesmotene har variert stort gjennom tidene og mellom ulike geografiske områder. Drakter og draktdetaljer har også vært forskjellige mellom ulike kjønn, aldersgrupper, arbeidsfunksjoner og andre grupper i et samfunn.
Klesdrakter påteater og liknende kalles gjernekostymer på norsk.
Alene blir ordetdrakt i dag mest brukt om todelte kvinneantrekk som består avjakke og tilhørendeskjørt ellerbukse i sammestoff. Antrekk av matchende jakke og bukse kan også kalles buksedrakt. Drakt kan også brukes om hele antrekk for barn.
Ordet drakt kan også brukes om fuglersfjærdrakt og dyrspels.
