| Dråpebiller | |||
|---|---|---|---|
 Scaphidium quadrimaculatum | |||
| Nomenklatur | |||
| Scaphidiinae Latreille, 1807 | |||
| Populærnavn | |||
| dråpebiller[1] | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Biller | ||
| Familie | Kortvinger | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | sju arter i Norge | ||
| Inndelt i | |||
| |||
Dråpebiller (Scaphidiinae) er en liten gruppe avbiller som lever av og påsopp. De ble tidligere regnet som en egen familie, Scaphidiidae, men nyerefylogenetisk forskning tyder på at de hører til familienkortvinger (Staphylinidae).[2]
Små til middelsstore (0,8 – 5,5 mm), ovale, svært blankebiller, brune eller svarte, av og til med oransje flekker. Antenner og bein kan foldes tett inntil kroppen slik at hele billen blir glatt og dråpeformet, og svært vanskelig å få tak på. For ekesmpel er det nesten umulig å plukke opp en slik bille med en pinsett.Hodet er bredt med småfasettøyne.Antennene er temmelig lange og ganske tynne, de to innerste og tre ytterste leddene noe tykkere.Brystskjoldet (pronotum) er glatt, blankt og hvelvet, fint punktert, med jevnt kurvede sidekanter. I bakkanten er det gjerne en tungeformet lobe i midten som helt eller delvis dekkerscutellum, men dette gjelder ikke hos de norske artene.Dekkvingene er jevnt rundede, glatte, fint punkterte, med en fure (sømstripen) langs innerkanten, men ellers uten lengdestriper. De er tvert avkuttet bak og dekker ikke bakkroppsspissen på levende eksemplarer. På døde eksemplarer i samlinger er ofte bakkroppen skrumpet sammen slik at den er fullstendig dekket av dekkvingene.Bakkroppen er tilspisset bak.Beina er lange og spinkle.
Dråpebillene lever i og påsopp av ulike slag, både hattsopp,poresopp ogslimsopp. Noen arter finner man gjerne mellom løvstrø der de spiser sopphyfer. SlektenScaphisoma, som omfatter alle de norske artene bortsett fra én, er knyttet tilporesopper (kjuker) som vokser på død ved. Dråpebillene er stort sett skogsinsekter.
