| Douglas Haig | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 19. juni1861[1][2][3][4] Charlotte Square,Edinburgh | ||
| Død | 29. jan.1928[1][2][3][5] (66 år) London | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, arméoffiser | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Brasenose College (1880–)[6] Clifton College (1875–)[6] Royal Military College, Sandhurst Edinburgh Collegiate School | ||
| Ektefelle | Dorothy Maud Vivian (1905–)[7][8] | ||
| Far | John Haig[7][9] | ||
| Mor | Rachel Mackerras Veitch[7][9] | ||
| Søsken | George Ogilvy Haig[7] Henrietta Frances Haig[7] | ||
| Barn | Irene Astor, Baroness Astor of Hever[7] George Haig, 2nd Earl Haig[10] Lady Alexandra Haig[7][9] Lady Victoria Haig[7][9] | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia | ||
| Gravlagt | Dryburgh Abbey[6] | ||
| Utmerkelser | Ridder avTistelordenen, storkorsridder avOrder of the Bath, storkorsridder avRoyal Victorian Order, Order of Merit storkommandørridder avDen indiske imperieordenen | ||
| Kallenavn | Butcher Haig | ||
| Troskap |  Storbritannia | ||
| Våpenart | British Army | ||
| Tjenestetid | 1884–1920 | ||
| Militær grad | Feltmarskalk | ||
| Enhet |  British Army | ||
| Deltok i | Første verdenskrig Mahdi-krigen Andre boerkrig | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Douglas Haig (1861–1928) var enbritisk offiser ogfeltmarskalk underden første verdenskrig. Han kommanderteDen britiske ekspedisjonsstyrken (BEF) fra 1915 til krigens slutt og var kjent som den britiske offiseren som hadde flest tap. På grunn av dette (2 millioner av hans menn døde under krigen) ble han gitt tilnavnet «Butcher Haig». Han var øverstkommanderende underslaget ved Somme (med de største tap i britisk historie),slaget ved Passchendaele (også kalt det tredje slaget ved Ypres) oghundredagersoffensiven i 1918.
Han var en populær offiser i årene umiddelbart etter krigen, og hans begravelse var nasjonal sørgedag. Imidlertid ble han fra 1960-årene stadig mer kritisert for sin ledelse under krigen. Alan Clarks bokThe Donkeys (1961) førte til at frasen «løver ledet av esler» (tapre soldater ledet av elendige ledere) ble popularisert. Clark tilla en tysk general denne frasen, men innrømmet før sin død at han hadde løyet om dette.[11] Fra 1980-årene har imidlertid historikere (og mange veteraner) fortsatt å prise Haigs lederskap.[12]
Etter første verdenskrig ble Haig i 1919 tildelt den arveligeadelstittelen jarl Haig. Han ble deretter omtalt somlord Haig. Haig ble utnevnt til ridder avTistelordenen, var storkorsridder avOrder of the Bath og avRoyal Victorian Order, mottok den britiskeOrder of Merit og var storkommandørridder avDen indiske imperieordenen.
