Dongfang Shandian ellerDongfang Shandian jiao (kinesisk: 东方闪电,Østens lyn,tradisjonell kinesisk: 東方閃電教,Østens lyns religion) er en ung kinesisk religiøs gruppering som oppstod i1989 iFolkerepublikken Kina. Den bruker kristent tankegods som utgangspunkt for sin lære. Den er også kaltDe syv ånders sekt 七灵派,Den annen Frelsers sekt 二次救主派,Ny kraft Herrens kirke 新能力主教会,Det sanne lys' sekt 真光派 ogDen sanne veis sekt 真道派.
Gruppen har senere tatt et nytt navn i tillegg som muligens er ment å bli det enerådende:Den allmektige Guds kirke (kinesisk: 全能神教会, tradisjonell kinesisk: 全能神教會).[1] Den protestantiske gruppeChina for Jesus har anslått at tilhengerne deres kan favne én million mennesker eller mer.[2]
Gruppen ble grunnlagt avZhao Weishan i 1989 i provinsenHeilongjiang.[3]De tror at Gud har vendt tilbake til jorden som en kvinne, «født i en alminnelig familie i den nordlige del av Kina»[4] for å være veiviser for verden en tredje og siste gang. De første gangene med slik aktivt lederskap var, ifølge grunnen, da Gud fremstod somJehova igammeltestamentlig tid og deretter somJesus Kristus inytestamentlig tid.
Bevegelsen tror at en kvinne som kaller segLynets «Deng» (邓闪电), og som kommer fraZhengzhou iHenan, er denne annenJesus Kristus. Hennes mest kjente bok,Lynet fra Østen (《东方发出的闪电》), er skrevet i første person og skal være Guds ord. Boken går ut på at Kristi første komme var for å forløse menneskeheten, mens det annet (hennes) komme er for å erobre menneskenes hjerter og nedkjempeSatan. De som ikke følger hennes ord vil dø en forferdelig død eller få utlide strenge straffer.
I 2012 profeterte gruppen verdens undergang, i pakt med2012-fenomenet knyttet til mayakalenderen.[2]
Gruppen vurderes som enkult av de fleste kirker i Kina, også av kirkene i undergrunnen, og er fordømt av den kinesiske regjering. Sikkerhetsmyndigheter i landet har karakterisert kirken som «en sosial kreft og en menneskehetens pest».
Religionsforskere har gransket de mange historiske røtter gruppen henter næring fra. Det er religionshistorisk ikke treffende å se på den som et rent utspring fra de innfødte kinesiske protestantiske bevegelser som Kina har sett siden slutten avQingdynastiets tid; bevegelsen har annet og vel så viktig religiøst arvestoff fra eldre kinesisk religiøsitet, både tradisjonell og maistream som subversiv og fabelpreget. Det kan blant annet sies som dens billedbruk knyttet tilden store røde drage, en negativ kraft. De fleste øvrigedrager i kinesisk mytologi er positive, men det finnes en variant - ikke fargebestemt - som er ond. I noen kristne kinesiske kretser, som også kjenner den vestlige og bibelske drage som noe dystert og satanisk, har man ikke hatt noen problemer med å knytte onde drage til den kommunistiske yndlingsfarge. Denne røde drage er ond som Satan, og det er ikke vanskelig å forstå fraDongfang Shandians forkynnelse at denne røde drage i samtiden manifesterer seg på særlig farlig måte gjennomdet kinesiske kommunistiske partis lederskap av landet.
