All kommunikasjon på Internet foregår ved hjelp avIP-adresser. IP-adressen tilexample.com er som et eksempel208.80.152.2, men domenenavnetexample.com er lettere å huske, og dette er noe av hensikten med domenenavn.DNS-servere oversetter tekststrengen (internettadressen) som skrives i adressefeltet pånettleseren til en IP-adresse, og sender denne tilbake til maskinen.
«.org» er et eksempel på ettoppnivådomene (Top Level Domain,TLD). De fleste toppnivådomener er landkoder, og det finnes et toppnivådomene for hvert land i verden. Eksempler er.no (Norge),.se (Sverige) og.uk (Storbritannia). Norge har til og med to «ekstra» toppnivådomerer som ikke er tatt i bruk. Det er.bv (Bouvetøya) og.sj (Svalbard ogJan Mayen).
I tillegg til landkodene finnes noen toppnivådomener som ikke er landspesifikke. Mest kjent er.com. Andre eksempler er.info,.org og.net. Disse kallesgeneriske toppnivådomener, som forkortesGTLD (fra engelskGeneric TLD).
I eksempelet, «example.org», danner «example» organisasjonsnivået.
Det kan godt finnes en adresse som heter «example.org» som tilbyr noe helt annet enn det som tilbys på «example.com». Et klassisk eksempel er«http://www.whitehouse.gov», som er den offisielle hjemmesiden til statsapparatet iUSA, «http://www.whitehouse.com», som nå er en portal, men var en pornoside, og «http://www.whitehouse.org» som var en parodiside over statsmakten i USA.
Tjenestenavnene skiller de forskjellige tjenestene fra hverandre. Det vanligste tjenestenavnet er «www». FordiWikipedia opererer på flere språk, har man valgt å skille dem med betegnelser som «sv» for svensk, «da» for dansk og så videre.
En del land velger å ta med flere ledd i domenenavnet ved å innførekategoridomener. Et eksempel her erStorbritannia som har delt opp.uk i forskjellige underdomener og dermed får adresser som «http://www.google.co.uk».
I Norge har skoler, biblioteker, museer, idrettsorganisasjoner, kommuner og fylker tilgang til å bruke tilpassede kategoridomener somkommune.no ellervgs.no.[1]
Privatpersoner hadde kun mulighet til å registrere domener underpriv.no fram til 17. juni 2014, da det ble åpnet for registrering av.no-domener for alle norske statsborgere over 18 år.[2]
Et domenenavn kan inneholde bokstavene "a-z" , sifrene "0-9", og bindestrek (navnet kan ikke begynne eller slutte med bindestrek).Eksempler på ulike typer domenenavn:
bokstavdomene: «http://www.dagbladet.no».
talldomene: «http://www.15.no».
bruk av bindestrek: «http://www.rbk-tv.no».
Navnet kan maksimalt inneholde 63 tegn og minimum 1. Store og små bokstaver tolkes likt.Under .no domenet har også en rekke nye tegn blitt innført.[3]
ICANN administrerer toppnivåene på verdensbasis. Dette er et amerikansk selskap, noe som skal ha skapt visse, internasjonale konflikter høsten 2005. Utfordringen til ICANN, eller andre som skulle hatt en tilsvarende rolle, er å fordele domenenavn rettferdig. Dette er løst ved ådelegere ansvaret til lokale forvaltere.
I Norge forvalterNorid «.no». Norid har satt regelverket, og registrering av domener gjøres gjennomregistrarer som sørger for utdeling av domenenavn på deres vegne. Per august 2024 er det 106 registrarer som har kontrakt med Norid og kan registrere «.no» domener.[4]
