Dolomittene brukes imidlertid ofte i videre forstand, og omfatter da også fjellkjeder syd og øst for det ovennevnte området. I så fall regnes altså ogsåVicenza-Alpene ogDe karniske For-Alpene til Dolomittene. Påitaliensk omtales av og til ogsåBrentafjellene som «Brenta-Dolomittene» (Dolomiti di Brenta).
Videre brukes «Dolomittene» i navn på enkelte fjellkjeder somikke hører til Dolomittene, slik somLienz-Dolomittene (Gailtal-Alpene) ogEngadin-Dolomittene (Sesvenna). I disse tilfellene brukes ordleddet mer som økenavn fordi de nevnte kjedeneligner på Dolomittene. (Slik somLyngsalpene ikke hører til, men minner omAlpene.)
De mange dype og frodige dalene i Dolomittene deler fjellområdet opp i en rekke høyplatåer, fjellkjeder og tinder. Sentralt i Dolomittene ligger det nesten sirkelrundeSelamassivet (ellerSella, opptil 3152 moh.), som også er Dolomittenes viktigstevannskille. Herfra stråler fire daler i fire himmelretninger:
Sela (3152 moh.) iDolomittene er et forhenværendekorallrev, som har blitt omvandlet tildolomitt. To tykke, vannrette dolomittlaget (Dachstein-dolomitt øverst,Schlern-dolomitt nederst) er adskilt gjennom etmergellag (Raibl-laget; synlig som terrassen med steinurene, rundt 2600–2700 moh.). De rundere, gressbevokste formene nedenfor ble dannet i mykerekalkstein (Cassiano-laget).
Foto: Rüdiger Kratz
Dolomittene består i all hovedsak avkalkstein; videre forekommer bl.a.sandstein (f.eks. i Gherdëina). Dissesedimentlagene, som stammer fraperm,trias ogkritt, er flere kilometer tykke, og ligger mer eller mindre vannrett. Geomorfologisk er Dolomittene derfor kjennetegnet ved høyplatåer, som ofte slutter i spektakulært bratte vegger. Mange av Dolomittenes fjellgrupper (f.eks. Ciadenac og Sela) er forsteindekorallrev, som ble dannet iTethyshavet. Disse forhenværende revene består av harddolomitt, mens de løsere sedimentene mellom disse har blitt erodert bort.
Mineralet dolomitt er opphavet for fjellkjedens navn, og har i sin tur blitt oppkalt etter den franske geologenDeodat de Dolomieu. Tidligere het Dolomittene rett og slettMonti pallidi («bleke fjell»).
Grunnen til at Dolomittenes sedimentlag er foldet i så liten grad, er at de ligger oppå en tykkmagmatisk plate avkvartsporfyr. Denne platen er erodert frem i og rundtBolzano, i dalene tilAdige ogEisack.
Dolomittenes landskap er karakterisert ved kontrasten mellom de grønne og ofte forholdsvis brede dalene på den ene siden og de bratte og bisarre fjellformasjonene på den andre siden. Bakgrunnen for disse kontrastene er forskjellene i bergartene, der noen sedimenter eroderer enklere, mens den hardere dolomitten blir stående som minnesmerker over de tidligere korallrevene. Naturen i Dolomittene er vernet gjennom en rekkenasjonalparker og andre verneområder, hvorav de største erPöz-Odles,Fanes-Senes ogSchlern-Ciadenac.
Kulturelt er Dolomittene kjennetegnet ved et stort språklig mangfold.Ladinsk ble tidligere talt i store deler av Trentino-Syd-Tirol og Veneto, men forekommer i dag utelukkende i de fem høyest beliggende dalene i Dolomittene (Val Badia,Anpezo,Fodom,Fascia,Gherdëina). De andre dominerende språkene eritaliensk (spesielt i sydvest, syd og øst) ogtysk (i nord og nordvest). I Bersntol lengst syd i Dolomittene, i et område som ellers er rent italiensktalende, finner man dessuten en isolertzimbrisk språkøy.
Historisk sett har Dolomittene oftest vært delt mellom flere stater. Fra den tidligemiddelalderen av var Dolomittenes areal fordelt over trefyrstbispedømmer:Brixen i nordvest,Trento i sydvest ogAquileia i øst. Kolonialiseringen av de sentrale (dvs. de ladinsktalende) dalene skjedde på initiativ av fyrstbiskopen i Brixen ogabbedissen av Sonnenburg på 1000-tallet. Etter hvert fikkfyrstegrevskapet Tirol kontroll over størsteparten av Dolomittene, mens landskapetCadore i de østlige Dolomittene kom underrepublikken Venezia. Disse forholdene varte helt frem til begynnelsen av 1900-tallet, bortsett fra at Tirol i mellomtiden hadde blitt en del avØsterrike-Ungarn og Venezia av Italia. Underførste verdenskrig forløpsydfronten midt gjennom Dolomittene. Under store tap på begge sider ble krigen her utkjempet i høyder mellom 2000 og 3000 moh. Tallrike gjengrodde skyttergraver, rester etter «isbyen» iMarmolada-isbreen og den sprengte toppen avCol di Lana minner fremdeles om kampene for 107 år siden. Etter at det sydlige Tirol ble slått til Italia gjennomfreden i St.-Germaine, ligger Dolomittene i sin helhet i Italia.
.png)
