_Doge_Giovanni_Mocenigo_by_Gentile_Bellini_-_Correr_Museum.jpg)
Doge (flertalldogi ellerdoges) var denvenetianske tittelen til statsoverhodene i en rekkeitalienskerepublikker imiddelalderen ogrenessansen, hvorav de mest kjent er republikkeneVenezia,Amalfi ogGenova. Det var doger iVenezia fra697 til1797.Genova tok etter venetiansk modell tittelen i bruk fra1339 og fram til1805. Både i Venezia og Genova var detNapoleonskrigene som førte til avvikling av republikkene og dermed også posisjonen som doge.
Tittelen ble avledet av detlatinskeDux («leder») som iDen romerske republikk betegnet den øverste militære leder i en grenseprovins. Betegnelsendux er opphavet tilfranskeduc,engelskeduke,[1] som tilsvarernorskehertug (som har annenetymologi),[2] og til denvenetianskedoge.[3] Hustruen til en doge ble tiltalt som endogaressa.[4]
Tittelen doge ble benyttet for den valgte overhodet av staten i en rekke italienske «kronede republikker». De to beste kjente av disse republikkene varVenezia ogGenova,[5] som var rivaler med hverandre og andre regionale stormakter ved å bygge deres historiske bystater til maritime, kommersielle og territoriale mini-riker. Andre italienske republikker som hadde doger varAmalfi og den lille byenSenarica i regionenAbruzzo i sentrale Italia.[6]
I flere av skriftene tilTheodor Herzl, grunnleggeren avsionismen, foreslo han at en framtidig jødisk stat skulle benytte tittelen «doge» for dens statsoverhode, men dette forslaget ble ikke benyttet av den faktiske statenIsrael.[7]
Venezia var undereksarkatet Ravenna dadogetittelen (fra det latinske «dux», leder forBysants) først ble brukt på byens overhode. Ifølge offisiell historie og tradisjon var den første dogen i VeneziaPaolo Lucio Anafesto som ble valgt i697. Det er åpent hvorvidt de to første dogene i rekken faktisk eksisterte, eller om de kvalifiserer til tittelen og er ekte bysbarn. Begge er i det minste portrettert iSala del Maggior Consiglio i doge-palasset (Ital.Palazzo Ducale).
Dogen ble valgt for livstid blant de rikeste og mektigste familiene, men ble aldri en arvelig tittel. Slik framsto disse republikkene somvalgmonarkier. Frem til1032 hadde dogen nesten absolutt makt over administrasjon, militære og kirke. Deretter ble makten sterkt begrenset.
I Genova ble dogen etter1528 valgt for to år.
