Djupål (også kortformenål) betegner det dypeste løpet i enbekk ellerelv. I vanlig eiendomsforståelse fra gammelt av var eierforholdet slik at en eide til djupålen, mens naboen på hin side gjorde det samme. I Norge er dette siden 1940 nedfelt som et bærende prinsipp iVassdragslovens §2.[1] Flere enn én nabofeide er oppstått ved at flomstore elver har skiftet løp eller gravd seg ny djupål, og dermed utvidet eller forminsket noens eiendom. Is kan demme opp elver så nye djupåler kan bli dannet. Igeomorfologisk og ihydrologisk fagspråk blir ofte det tyske ordetthalweg («dalvei») benyttet i samme betydning.
Flere internasjonalegrensedragninger følger thalwegprinsippet i en grenseelv og i noen tilfeller også i havet et stykke utenfor elvemunningen. Ett eksempel erAlger-avtalen av 1975 som definerer grensen mellomIrak ogIran vedArvandrud/Shatt al-Arab, og prinsippet gjelder også derDonau er grenseelv mellom land i Europa. Grensen mellom Norge og Finland følger djupålen iTana, som blir kontrollert hvert 25. år,[2]. Også grensen mellom Sverige og Finland følger det samme prinsippet etteren avtale av 1809 og blir justert hvert 25. år, sist i 2006.[3] Grensen mellom Norge ogRussland defineres etter thalwegprinsippet der den i lange strekk følgerPasvikelva ellerJakobselva. Dette ble første gang fastsatt iGrensekonvensjonen av 1826.[4] Regelen ble anvendt ved en grensejustering i 1946. Gjennom innsjøene i grensevassdraget er grenselinjen trukket ettermidtlinjeprinsippet.