 | Nøyaktighet: Denne artikkelensnøyaktighet er omstridt. Opplysningene i artikkelen bør sjekkes mot kilder. |
Diskurs (fralatindiscursus, løpe frem og tilbake) betyrtale,samtale og drøftelse. Ilingvistikken viser begrepet til strukturer som er større enn setningen og som ikke kan behandles innenfor rammene forgrammatikkens regler. I samfunnsvitenskapene og i kulturforskningen oppfattes en diskurs som et språklig materiale knyttet til et gitt kulturelt felt og det settet med begreper, problemstillinger og formuleringer som ligger nedfelt i dette.Diskurs har også blitt brukt i utvidet forstand om ikke-språklig materiale.
Innenforlitteraturvitenskapen ognarratologien kan termendiskurs ha en mer spesifikk betydning, når den betegner måten en fortelling er fremlagt på, i motsetning tilhistorien som ligger bak (altsåhandlingen,fabelen,plottet). Det erGérard Genette som har introdusert termenediscours oghistoire brukt om dette skillet.
SpråkforskerenÉmile Benveniste skiller mellom språklige ytringer som implisere den som ytrer (discours) og de som ikke gjør det (récit).
Som et samfunnsfilosofisk og idéhistorisk begrep ble begrepet diskurs utviklet avMichel Foucault på 1960-tallet og framover.[1] Her henviser diskurs til en institusjonelt fundert måte å tenke på. Diskursbegrepet framhever at det er en sammenheng mellom kreftene i samfunnet slik de materialiserer seg i institusjoner, i språket og i individets erkjennelse. Diskurs i en slik betydning er tett forbundet med forskjellige teorier ommakt, hvor det å kunne definere diskursen ofte sidestilles med det å definere virkeligheten selv. Det foregår en stadig kamp om ordene som skal beskrive verden. Et eksempel kan være forskjellen mellom å bli kaltterrorist ellerfrihetskjemper.
Andre formuleringer av diskurs-begrep tar utgangspunkt i språkteoriene til litteraturviterenMikhail Bakhtin, filosofenPaul Ricœur og samfunnsviterenJürgen Habermas.
Den systematiske undersøkelsen av diskurser og diskursive fenomener kallesdiskursanalyse. Innenfor lingvistikken skiller en gjerne mellomformell diskursanalyse (analyser av språklige strukturer større enn setningen),samtalsorientert diskursanalyse, ogkritisk diskursanalyse (forkortelse CDA, en samfunnskritisk diskursanalyse delvis påvirket av Foucault). Innenfor samfunnsvitenskapen og kulturforskningen kan diskursanalyse være tro motFoucaults diskursanalyse i dens forskjellige varianter, men samtidig finnes i andre former, f.eks.Laclau/Mouffes diskursanalyse. Bruken av diskursbegrepet innenfor litteraturvitenskapen og kulturteorien ble særlig utviklet innenfor denpostkolonialistiske litteraturteorien, der en Foucault-påvirket diskursanalyse av kolonialismen (colonial discourse analysis) ble utført avEdward Said (som undersøkteorientalismen som diskurs) og andre.
