Endiktafon er en dikteringsmaskin forinnspilling og avspilling av lyd.[1] Diktafon brukes i mange yrkessammenhenger, eksempelvis blant helsepersonell, forskere, journalister, sekretærer og studenter. Ordet diktafon kommer av produktet Dictaphone, som fra 1888 ble produsert avAlexander Graham Bells selskap Volta Graphophone Company. I ettertid har produktet blitt synonymt med fabrikatet.[2]
Thomas Edison oppfant fonografen, den første innretningen for lydopptak i 1877. Fonografen graverte inn lyden i en sylinder kledd med tinnfolie.[3] På Bells Dictaphone ble det i stedet benyttet sylindere av bivoks. Voksrullene var mer slitesterke enn tinnfolien. Derfor ble Bells innretning mer suksessfull enn Edisons første fonograf.[2] Thomas Edison forsøkte i midlertid å få en større markedsandel, ved å videreutvikle produktet. Kort tid etter lanserte han sin Ediphone[4].
Utviklingen av diktafoner ble særlig drevet fram under 2. verdenskrig, da behovet for større kapasitet og sikrere innspilling og avspilling var stort. Det ble etter hvert tatt i bruk magnetiske bånd. I Løpet av 1980-tallet var kassett og mikro-kassett utbredt som diktafon-innretninger.[1] Diktafonene ble etterhvert mindre og mer portable. Fra 1990-tallet ble digital datalagringsteknologi billig og tilgjengelig nok til bruk i diktafoner. I dag finnes diktafoner som små batteridrevne innretninger som lagrer lyd på mp3-filer.[5] Mange smart-telefoner har innebygd diktafon.
Ordet diktafon kommer av latin - dikta (det som er diktert), og gresk – fon (lyd).[1]