Digresjon (fralatin:digression; «avvik, det å gå bort», avdis-, «adskilt», oggradi «gå») er et sidesprang fra et hovedemne.[1] Innenretorikken kalles det digresjon når det i en tale er et planlagt sidesprang.
En klassisk tale hadde fem elementer: Innledning, utredning, argumentasjon,digresjon og konklusjon. Fremdeles kan man finne mønsteret brukt iprekener.
I litteraturen finner man det i bruk i verker avLeo Tolstoj,J.D. Salinger,Marcel Proust,Henry Miller,Milan Kundera ogRobert Musil så vel som i verkene til en lang rekke av de klassiskeforfattere.
Også i filmsjangeren brukes digresjon.