Diana Dors | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | Diana Mary Fluck 23. okt.1931[1][2][3][4] ![]() Swindon[3] | ||
Død | 4. mai1984[1][2][3][5]![]() Windsor[3] | ||
Beskjeftigelse | Skuespiller, selvbiograf,filmskuespiller ![]() | ||
Utdannet ved | London Academy of Music and Dramatic Art | ||
Ektefelle | Alan Lake (1968–1984) Richard Dawson (1959–1966) | ||
Barn | Mark Dawson | ||
Nasjonalitet | Storbritannia | ||
Gravlagt | Bisham Abbey | ||
Aktive år | 1947– | ||
IMDb | IMDb | ||
Diana Dors (født23. oktober1931, død4. mai1984) var en engelskskuespillerinne, fødtDiana Mary Fluck iSwindon iWiltshire. Hun ble betraktet som tilsvarende de blondesexsymbolene iHollywood, og beskrev seg selv som «Det eneste sexsymbol somStorbritannia har framskaffet siden ladyGodiva».[6][7]
Da Dors var 16 år gammel signerte hun en kontrakt med underholdningsbedriften Rank Organisation. Hun hadde sitt store gjennombrudd som skuespiller i1949 med filmenDiamond City, en kommersielt mislykket film om en by iSør-Afrika på 1870-tallet. Under produksjonen av denne filmen hadde Dors et forhold til forretningsmannenMichael Caborn-Waterfield som var sønn av engreve. Hun ble valgt av Theatre World Magazine som «Årets skuespillerinne». Senere fikk hun flere amerikanske filmer distribuert under artist-navnet Diana d'Or for å unngå dårlig publisitet under sitt eget navn.
Hun endret sitt scenenavn til Diana Dors som var pikenavnet til hennes bestemor.[8] Dors kommenterte senere humoristisk om endringen:[6]
De ba meg endre navnet. Jeg antar at de var redd for at om mitt virkelige navn Diana Fluck var oppe med lysbokstaver og en av bokstavene gikk ut...[9]
Hun fødte sitt første barn i februar 1960. Mellom 1978 og 1984 utga Dors fire biografiske bøker under eget navn. Hun gjennomgikkcellegift-behandling motkreft tidlig på 1980-tallet. Dors var en nær venn avRuth Ellis, den siste kvinnen som ble hengt iStorbritannia, De ble venner etter at Ellis hadde en liten rolle i filmenLady Godiva Rides Again, fire år før hun ble henrettet av bøddelenAlbert Pierrepoint.
Dors etterlot et merke og ble et popikon i populærkulturen: Framstillingen av 1950-tallets blonde sexsymbol ble popularisert av Dors, og i USA ble skuespillerne kjent som de «Three 'Ms'»:Jayne Mansfield,Mamie Van Doren ogMarilyn Monroe.
Hennes ubeleilige død ble referert til i sangen «Good Day» (1984) på albumetWord of Mouth avThe Kinks. Den hadde følgende tekstlinje:[10]
The headlines say that Diana is dead / She couldn't act much, but she put on a show / She always smiled, even when she felt low / I used to fancy her a long time ago
Et tiår før Diana Dors' død ble nevnt i sangen «It's Too Late» avThe New York Dolls på deres albumToo Much, Too Soon.