Artikkelen inngår i serien om
Kristendom |
|---|
|
| Treenigheten |
Faderen,Jesus,Den hellige ånd |
| Bibelen |
GT,NT |
| Gudshus |
Kirke,Katedral |
| Presteskap |
Biskop,Diakon,Prest,Kateket |
| Hovedretninger |
Katolisisme,Ortodoks kristendom,Protestantisme |
| Kristen ikonografi |
Kristne symboler,Kors,Krusifiks,Ikon |
| Andre emner |
Sakrament,Liturgi,Helgen,Apostler,Pave,Økumenikk |
| Kristendommen i Norge |
Den norske kirke,Frikirker,Den katolske kirke i Norge |
Endiakon er opprinnelig enordinert person i enkristen kirke, i rangordningen plassert under kirkevergen. I enkelteprotestantiske kirker har man diakoner. Det finnes også kvinnelige diakoner i enkelte kirker; disse har tradisjonelt blitt kaltdiakonisser.
Ordet diakon kommer fragresk διάκονος (diakonos), som betyrtjener. Det blir iApostlenes gjerninger (kap. 6) brukt om syv menn som ble utvalgt for å ta seg av hjelp til menighetens medlemmer og administrative oppgaver. Hjelp til fattige og trengende i en kristen menighet omtales derfor ofte somdiakoni. IRomerbrevet 16,1 beskrives den første menighetsdiakon, eller på gresk διάκονον τῆς ἐκκλησίας(diákonon tes ekklesías), nemlig Føbe fra Kenkrea.
Iden katolske kirke,den ortodokse kirke, deorientalske ortodokse kirker ogden anglikanske kirke er diakonene ordinert, mens det i de protestantiske kirker varierer om de er ordinert eller ikke. Deres oppgaver er i stor grad sammenfallende, men det er et noe forskjellig fokus på hva som er det sentrale i embetet.
I Den katolske kirke er diakonene ordinert, og kun menn kan ordineres. En debatt om kvinnelige diakoner pågår.[1]
Det finnes to typer katolske diakoner: «Vanlige» og permanente. De førstnevnte er normalt prestestudenter, som blir diakonviet en viss tid før prestevigselen. Embetet er da av midlertidig karakter, ettersom det forventes at de vil bli presteviet. Enkelte avstår fra prestevigsel, og kan da fortsette som permanente diakoner. De permanente diakoner er menn som ønsker å gjøre en spesiell tjeneste i kirken, men som ikke føler at de har et prestekall. Gifte menn kan ordineres til permanente diakoner, men en mann som er ordinert til diakon kan ikke senere gifte seg. Den permanente diakoni var i lang tid svært lite utbredt, men etterAndre Vatikankonsil har den fått et oppsving.
Diakonene har egne oppgaver iliturgien, der de assisterer presten ved alteret. De har en egen liturgisk drakt,dalmatika, og bærer tradisjoneltstola skrått over brystet i stedet for hengende rett ned slik prestene har den. De kan forrette vedektevigsel ogdåp, men kan ikke høreskriftemål ellerkonfirmere.
Det er lang tradisjon for at diakonene har et spesielt ansvar for hjelp til fattige og trengende.
Hovedoppgaven til diakoner er liturgiske funksjoner, som å assistere presten ved alteret, åinsensere menigheten ogikonene og å lede de troende i bønn. Gifte menn kan ordineres, men ordinerte diakoner kan ikke senere gifte seg.
Det anglikanske diakonembetet er svært likt det katolske, og anglikanske diakoner er i stor grad engasjert i arbeidet for trengende. De kan være gift, og kan også gifte seg etter ordinasjonen, i likhet med anglikanske prester.
Det varierer fra en kirke til en annen om diakonene er ordinert eller om de bare utnevnes av menigheten. IDen norske kirke ansettes diakoner av de enkelte menigheter, og er normalt vigslet. Vigsling innebærer i Den norske kirke at vedkommende står under biskopens tilsyn. Reglementet sier at man kan bli diakon hvis man oppfyller ett av følgende krav:
- Mastergrad med bachelor i helsefag, sosialfag eller pedagogikk og mastertillegget i diakoni
- Teologisk embetseksamen og praktisk-kirkelig utdanning med hovedvekt på diakoni
- Annen jevngod utdanning eller praksis
I Norge har det vært drevet diakonutdanning vedDiakonhjemmet i Oslo siden 1890. I dag finnes det diakonale utdanningstilbud vedDet teologiske fakultet vedUniversitetet i Oslo,Menighetsfakultetet,VID vitenskapelige høgskole ogLovisenberg diakonale høgskole.
Diakonatet er det laveste embete imormonernes prestelige hierarki. Det er en del av det såkaltearonittiske prestedømme.
Troende gutter ordineres normalt til diakoner når de fyller 12, dersom biskopen finner dem egnet. Hovedoppgaven er å dele ut sakramentet påsakramentsmøtene. Ved 14 års alder blir diakoner normalt ordinert til neste trinn,lærer.
