Deutsche Zentrumspartei | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land | Tyskland | ||
| Offisielt navn | Deutsche Zentrumspartei - Älteste Partei Deutschlands gegründet 1870 (ZENTRUM) | ||
| Leder(e) | Gerhard Woitzik | ||
| Grunnlagt | 13. desember1870 | ||
| Hovedkvarter | Dormagen(Straberger Weg 12) | ||
| Avis | Germania | ||
| Ungdomsorg. | Windthorstbund | ||
| Antall medlemmer | 300 (2022) | ||
| Ideologi | Kristendemokratisosialkonservatismepolitisk katolisisme | ||
| Religion | Den romersk-katolske kirke | ||
| Farge | blå | ||
| Nettsted | www.zentrumspartei (de) | ||
| Flagg | |||
 | |||
Det tyske Sentrumspartiet (Deutsche Zentrumspartei eller bareZentrum), ofte kaltDet katolske sentrumspartiet, er et katolsk politisk parti i Tyskland, grunnlagt 1870. Partiet spilte en viktig rolle ikeisertiden og senere underWeimarrepublikken. Partiet gjenoppstod i 1945, men ble i fortsettelsen kun et lite parti. Med grunnleggelsen av CSU og senereCDU, mistet Zentrum sine velgere og medlemmer. Partiet kaller seg Tysklands eldste parti, ettersom det har hatt det samme navn siden stiftelsen.[1] Dette gjelder i motsetning til FDP som ble stiftet somDeutsche Fortschrittpartei, og SPD som opprinnelig hetAllgemeiner Deutscher Arbeiterverein.
Det ble grunnlagt i1870 avLudwig Windthorst ogMainz-biskopenWilhelm Emmanuel von Ketteler for å ivareta den katolske minoritetens rettigheter i det nye protestantisk dominerte Tyskland. Partiet ble en relativt mektig motkraft tilOtto von BismarcksKulturkampf motden katolske kirken. I tillegg til å støtte kirkelige interesser, støttet Sentrumspartiet stort sett representativt demokrati og minoritetsvern. Partiet var også spesielt for den blandingen av klasseinteresser som det representerte, da det favnet bredt fra katolske arbeidere til katolske aristokrater.
Med grevGeorg von Hertling stilte partiet første gang med rikskansleren i 1917. Mellom 1919 og 1932 var partiet representert i nesten alle riksregjeringer. RikskanslerneWilhelm Marx,Heinrich Brüning ogFranz von Papen kom alle fra partiet.
Partiet oppløste seg selv den5. juli1933, og var det siste av de ikke-nasjonalsosialistiske partier som forsvant etter forbud eller påtrykk fra Hitler og NSDAP.
Partiet ble gjenopprettet etterandre verdenskrig, men de fleste tradisjonelle Zentrums-velgerne sluttet imidlertid i stedet om dannelsen av det nye partidannelsenChristlich Demokratische Union (CDU) som favnet over både katolikker og protestanter. Dette partiet har imidlertid i stor grad er utgått fra og vært preget av miljøet rundt Det katolske sentrumspartiet. CDU lyktes med å forene protestantene og katolikkene i et felles kristelig-konservativt parti.
Det katolske sentrumspartiet eksisterer fremdeles som et lite parti, og var representert i det tyske parlamentet frem til 1957, da det falt under sperregrensen. I enkelte katolske høyborger, somNordrhein-Westfalen, har partiet likevel stadig en viss lokalpolitisk betydning, og er kjent for sin familievennlige politikk.
Det bayerske folkepartiet, forløperen tilCSU, brøt ut fra Sentrumspartiet i 1918 fordi Sentrumspartiets daværende ledelse ønsket en sentralistisk stat fremfor enføderalistisk.
| Riksdagsvalg og forfatningsgivende nasjonalforsamling (1919) | ||
|---|---|---|
| Valgene til den tyske nasjonalforsamling i 1919 | 19,7 % | 91 seter |
| Riksdagsvalget i 1920 | 13,6 % | 64 seter |
| Riksdagsvalget i mai 1924 | 13,4 % | 65 seter |
| Riksdagsvalget i desember 1924 | 13,6 % | 69 seter |
| Riksdagsvalget i 1928 | 12,1 % | 61 seter |
| Riksdagsvalget i 1930 | 11,8 % | 68 seter |
| Riksvalgvalget i juli 1932 | 12,4 % | 75 seter |
| Riksdagsvalget i november 1932 | 11,9 % | 71 seter |
| Riksdagsvalget i 1933 | 11,3 % | 73 seter |
| Valget til Forbundsdagen 1949 | 3,1 % | 10 seter |
| Valget til Forbundsdagen 1953 | 0,8 % | 3 seter |
| Valget til Forbundsdagen 1957 | 0,9 % | ingen seter |
| Valget til Forbundsdagen 1965 | 0,1 % | ingen seter |
| Valget til Forbundsdagen 1969 | 0,04 % | ingen seter |
| Valget til Forbundsdagen 1987 | 0,1 % | ingen seter |
| Valget til Forbundsdagen 1994 | 0,01 % | ingen seter |
| Valget til Forbundsdagen 2002 | 0,01 % | ingen seter |
