Det kyrilliske alfabetet består av skrifttegn som brukes i forskjellige utgaver i deler avØst-Europa. Varianter avalfabetet brukes for å skriverussisk,ukrainsk,belarusisk,bulgarsk,serbisk ogmakedonsk. Det kyrilliske alfabetet brukes også i ikke-slaviske språk somkasakhisk,kirgisisk,usbekisk,tadsjikisk,turkmensk ogmongolsk. Den russiske utgaven består av 33 bokstaver.
Alfabetet oppstod iBulgaria i det10. århundre, delvis basert pågreskmajuskelskrift, og delvis pådet glagolittiske alfabetet, som ble skapt av to brødre fraThessaloniki kalt «slavernes apostler»,Kyrillos (827–869) ogMethodios (826–885), som hadde bruk for etslavisk skriftspråk for å kunne oversetteBibelen. Det kyrilliske alfabetet er oppkalt etter Kyrillos.
Det kyrilliske alfabetet tillegges som regel St.Kliment av Ohrid, en bulgarsk lærd og disippel av de to helgenene, men nyere forskning godtgjør at alfabetet snarere er utviklet på Preslavs litterære skole i det nordøstligeBulgaria, hvor man har funnet de eldste kyrilliske inskripsjoner, som går tilbake til 940-årene.Peter den store gjennomførte tidlig på 1700-tallet en skriftreform som forenklet alfabetet og som danner grunnlaget for dagens kyrilliske alfabeter.
Aserbajdsjan bestemte seg for å bytte fra kyrilliske til latinske bokstaver i 1991,Usbekistan ogTurkmenistan i 1993. Kasakhstan bestemte seg for overgang til latinske bokstaver innen 2025.[1]
| Stor bokstav | Liten bokstav | Norsk transkripsjon |
|---|
| А | а | a |
| Б | б | b |
| В (kursivВ) | в (kursivв) | v |
| Г (kursivГ) | г (kursivг) | g |
| Д (kursivД) | д (kursivд) | d |
| Е | е | e/je/ie (j-forslag etter bløtt tegn eller vokal og i begynnelsen av et ord, e etter konsonant) |
| Ё | ё | jo/io (som i jolle) |
| Ж | ж | zj (som i fransk jour) |
| З | з | z |
| И (kursivИ) | и (kursivи) | i |
| Й (kursivЙ) | й (kursivй) | j |
| К | к | k |
| Л | л | l |
| М | м | m |
| Н | н | n |
| О | о | o (trykksterk som i år, trykksvak likner den på en slapp "a"-lyd) |
| П (kursivП) | п (kursivп,
egentlign) | p |
| Р | р | r |
| С | с | s |
| Т (kursivТ) | т (kursivт) | t |
| У | у | u (som i sol) |
| Ф (kursivФ) | ф (kursivф) | f |
| Х | х | kh (som i tysk (a)ch) |
| Ц (kursivЦ) | ц (kursivц) | ts |
| Ч | ч | tsj |
| Ш (kursivШ) | ш (kursivш) | sj |
| Щ (kursivЩ) | щ (kursivщ) | sjtsj |
| Ъ | ъ | (hardt tegn, sløyfes i transkripsjon - viser at forrige konsonant skal uttalesikke-palatalisert, sjelden i dagens russisk) |
| Ы | ы | y |
| Ь | ь | (mykt tegn, sløyfes i transkripsjon - viser at forrige konsonant skal uttalespalatalisert) |
| Э | э | e |
| Ю | ю | ju/iu (som i Jonas) |
| Я | я | ja/ia |
- Hovedartikkel:Det ukrainske alfabetet
| Stor bokstav | Liten bokstav | Norsk transkripsjon |
|---|
| Г | г | h |
| Ґ | ґ | g (kort geø), lyd) |
| Е | е | e |
| Є | є | je |
| И | и | y |
| І | і | i |
| Ї | ї | ji |
| ьо | ø |
- Hovedartikkel:Det belarusiske alfabetet
| Stor bokstav | Liten bokstav | Norsk transkripsjon |
|---|
| Г | г | h |
| Ґ | ґ | g |
| І | і | i |
| Ў | ў | w |
- Hovedartikkel:Det bulgarske alfabetet
| Stor bokstav | Liten bokstav | Norsk transkripsjon |
|---|
| Е | е | e |
| Щ | щ | sjt |
| Ъ | ъ | ă |
| Ь | ь | j/i |
- Hovedartikkel:Det makedonske alfabetet
| Stor bokstav | Liten bokstav | Norsk transkripsjon |
|---|
| Ѓ | ѓ | gj |
| Е | е | e |
| Ѕ | ѕ | dz |
| Ј | ј | j |
| Љ | љ | lj |
| Њ | њ | nj |
| Ќ | ќ | kj |
| Х | х | h |
| Џ | џ | dzj |
- Hovedartikkel:Det serbiske alfabetet
| Stor bokstav | Liten bokstav | Norsk transkripsjon |
|---|
| Ђ | ђ | đ |
| Е | е | e |
| Ж | ж | ž |
| Ј | ј | j |
| Љ | љ | lj |
| Њ | њ | nj |
| Ћ | ћ | ć |
| Х | х | h |
| Ц | ц | c |
| Ч | ч | č |
| Џ | џ | dž |
| Ш | ш | š |
