Det hvite skip (engelskWhite Ship,franskBlanche-Nef) var et stort og moderne skip på begynnelsen av1100-tallet. Det sank på sin jomfrutur iDen engelske kanal den25. november1120, utenfor havnen tilBarfleur ved kysten avNormandie. Alle unntatt én person druknet, og blant de omkomne var prinsWilliam Adelin, arvingen til den engelske trone og den eneste legitime sønnen til kongHenrik I av England. Katastrofen var et sjokk for England og en personlig tragedie for kongen, og var middelalderens utgave av«Titanic»-ulykken.
Den samtidigeWilliam av Malmesbury skrev:
Det hvite skip var et nytt og moderne skip som var eid av Thomas FitzStephen. Hans far hadde vært sjøkaptein forVilhelm Erobreren da han invaderte England i1066, og hadde siden fraktet Vilhelm fram og tilbake over kanalen resten av livet. Thomas tilbød å la kong Henrik I av England benytte skipet for å reise tilbake til England fra Barfleur. Kongen hadde allerede gjort reiseforberedelser med et annet skip, men foreslo at hans unge arving, den 17 år gamle prins William Adelin kunne reise med Det hvite skipet sammen med sitt følge i stedet for ham.
Henrik reiste av sted først og etterlot sønnen sammen med hans halvsøsken, Richard og Matilda, og andre av Englands unge aristokrater som festet ved stranden. Det var allerede blitt mørkt da det muntre selskapet gikk ombord, og heller ikke mannskapet hadde unnlatt å delta i festlighetene. Selskapet utfordret kapteinen til å seile forbi kongens skip. Skipet ble ført ut havnen av femti roere og inn i natten, men det styrte rett på et undervannsskjær som lå rett under havflaten (og som fortsatt kan bli sett fra klippene ved Barfleur) utenfor havnen. Skipet kantret og mannskapet og de tre hundre passasjerene veltet i sjøen. Man kan mistenke at de som hørte nødskrikene feiltolket det som det kongelige selskapets festligheter.
I henhold tilOrderic Vitalis, en anglo-normannisk krønike-skriver i samtiden, foregikk katastrofen på følgende vis:
Orderic Vitalis tok seg nok noen litterære friheter. Den 25. november var det faktisknymåne og helt svart, noe som er bevist fraNASAs historiske himmeltabeller som var justert i henhold til dengregorianske ogjulianske kalender som ble benyttet på1100-tallet.
Men kronikøren synes å ha fått sine informasjoner fra skipsforlisets eneste overlevende, en slakter fraRouen som hadde blitt med Det hvite skip i siste liten. Slakteren overlevde da han var beskyttet mot den frosne natten ved å være kledd i en tykk og tett jakke av bukkeskinn. Tre fiskere trakk ham opp av vannet den neste morgenen.
Likevel skal William og flere av hans venner ha klart å få satt ut en livbåt. I siste minutt dro William tilbake for å redde sin halvsøster, grevinne av Perche, men da desperate passasjerer ifølgeWilliam av Malmesbury kastet seg i den lille livbåten, ble den «overfylt av de utallige som hoppet i den, kantret og sank og begravde alle uten forskjell i dypet».[3]
I sin omtale av katastrofen skrevHenry av Huntingdon at William «istedenfor å bære sin broderte kappe... fløt naken i bølgene, og istedenfor å stige opp til en høyreist trone... fant sin grav på bunnen av sjøen».[4] Williams hustru var på et annet skip daDet hvite skip forliste, slik at hun overlevde ham, for deretter å bli nonne og til slutt abbedisse avFontevrault.
Årsaken til skipsforliset er noe uklar. Ulike fortellinger vitner om vin som fløt fritt i timene før seilasen, at kapteinen ble utfordret til å ta igjen kongens skip foran dem, og at prester ikke ble tatt ombord for å velsigne ferden på vanlig vis. Den engelske kanal har på den annen side i alle år vist seg som et forrædersk farvann, og tidvis vært vanskelig å krysse.
Stefan av Blois, kong Henriks nevø ved hans søster Adela, skulle etter sigende også ha seilt med Det hvite skip, men ble isteden med kongens skip. Orderic Vitalis tilskriver dette et brått utbrudd avdiaré eller magesyke. Stefan skal også ha mislikt den utstrakte drikkingen. Uansett grunn kan det ses som et grusomtskjebnens lune at Stefan av Blois på nære nippet unngikk døden i bølgene, ettersom et direkte resultat av William Adelins død var at Stefan overraskende maktet å la seg krone til Englands konge mens baronene satt i Normandie og diskuterte hvem som burde etterfølge den avdøde Henrik I.
Det hvite skipets forlis danner åpningen avKen Folletts mest populære romanStormenes tid (The Pillars of the Earth,1989). Skipsforliset setter scenen for hele bakgrunnen i Folletts historie, som er basert på den etterfølgende borgerkrigen mellom keiserinneMaud av England ogStefan av Blois.
Skipsforliset er også beskrevet i detalj avSharon Penman i den historiske romanen som gjorde henne kjent,Da Kristus og hans engler sov (When Christ and His Saints Slept,1994). Skipet blir også referert til iGeoffrey Hills dikt «The White Ship» i diktsamlingenFor the Unfallen. Det samme gjordeDante Gabriel Rossetti i diktet «The White Ship: a ballad»; første gang utgitt i1881 i hans samlingBallads and Sonnets.