Det hendte en natt (originaltittel:It Happened One Night) er en romantiskscrewballkomedie fra1934, regissert avFrank Capra, som også produserte den i samarbeid medHarry Cohn. I hovedrollene spillerClark Gable ogClaudette Colbert. Filmen handler om den bortskjemte rikmannsdatteren Ellie Andrews (Colbert) som rømmer fra sin far for å være sammen med sin nye ektemann, som hennes far ikke godkjenner. På veien møter hun journalisten Peter Warne (Gable). Manus er skrevet avRobert Riskin, basert på novellen «Night Bus» (1933), skrevet avSamuel Hopkins Adams.
Den bortskjemte rikmannsdatteren Ellen «Ellie» Andrews (Claudette Colbert) stikker av for å gifte seg med piloten «King» Westley (Jameson Thomas). Hennes far, Alexander (Walter Connolly), vet at Westley bare er interessert i pengene hennes og ønsker å få ekteskapet annullert. Ellie rømmer fra faren iFlorida og planlegger å ta bussen tilNew York for å gjenforenes med Westley. På bussen møter hun journalisten Peter Warne (Clark Gable), som nettopp har fått sparken i avisen han jobbet for. Ellie er etterlyst i media og det tar ikke lang tid før Peter gjenkjenner henne. Han gir henne to valg: Dersom hun gir ham de eksklusive rettighetene til historien hennes, så skal han hjelpe henne med å gjenforenes med Westley, eller så forteller han hennes far hvor hun er. Ellie velger det første alternativet.
Ellie mislikte Peter da de først ble kjent med hverandre, men etter hvert som de opplever stadig mer sammen på reisen, blir hun forelsket i ham. På et tidspunkt blir de tvunget til åhaike for å komme seg videre, men det er ingen biler som stopper for Peter. Ellie lykkes derimot i å få haik ved å vise litt av benet sitt. Da de stopper på veien, prøver imidlertid sjåføren av bilen, Danker (Alan Hale sr.), å stjele bagasjen deres. Peter får stoppet ham og tar bilen hans. Peter og Ellie tar inn på motell da de bare er noen timer unna New York. Der forteller Ellie til Peter hva hun føler for ham. Mens hun sover, sniker han seg ut og kjører til New York. Der skriver han artikkelen sin og selger den til sin gamle redaktør (Charles C. Wilson), slik at han skal få penger til å gifte seg med Ellie.
Da eierne av motellet (Arthur Hoyt ogBlanche Friderici) oppdager at bilen til Peter er borte, kaster de Ellie ut. Hun tror at Peter har forlatt henne og ringer sin far, som nå har akseptert forholdet hennes med Westley. Ellie har ikke følelser for ham lenger, men går med på å ha et nytt, formelt bryllup, ettersom hun tror at Peter sviktet henne for penger. Hun forteller sin far hva hun egentlig føler på bryllupsdagen. Samme dag kommer Peter innom. Alexander tilbyr han pengene som ble lovet til den som fant Ellie, men Peter ønsker bare å få dekket utgiftene sine: 39,60 dollar. Ellies far vil ha en forklaring og Peter innrømmer til slutt at han elsker Ellie, før han stormer ut. Alexander forteller Ellie hva som har skjedd og tillater henne å gifte seg med Peter. Han betaler også Westley for å ikke bestride annulleringen av ekteskapet.
Novellen «Night Bus», skrevet avSamuel Hopkins Adams, ble publisert iCosmopolitan i 1933, før den ble utgitt sompocketbok året etter.[5] Den handler om Peter Warne, encollegeutdannet kjemiker, og rikmannsdatteren Elspeth Andrews som møter hverandre på en bussreise. RegissørenFrank Capra leste novellen og diskuterte en filmatisering sammen med manusforfatterenRobert Riskin.[6]Harry Cohn, sjefen iColumbia Pictures, var ikke overbevist av historien, men kjøpte likevel filmrettighetene til «Night Bus» for 5000 dollar.[2]
Peters yrke ble først endret til kunstner, før en venn av Capra forslo at han skulle være journalist.[7] Personligheten hans ble også endret fra å være litt sentimental, til å være kynisk.[8] Elspeth Andrews ble omdøpt til Ellen Andrews, oppkalt etter en sosietetspike som Capra hadde kjent.[9] Hun ble også gjort mer gatesmart og mindre seksuelt utfordrende.[8] I novellen løy Elspeth til Peter om at hun var gift, for å bli behandlet med mer respekt.[10] I filmmanuset ble dette endret til at hun var gift, men at ekteskapet ikke var fullbyrdet.
Capra og Riskin hadde tatt opp klasseskille, der en journalist (Robert Williams) gifter seg med en sosietetskvinne (Jean Harlow), noen år tidligere i den romantiske komedienPlatinum Blonde (1931). I denne filmen ender imidlertid journalisten til slutt opp med en kvinnelig kollega (Loretta Young), ettersom den typiske konklusjonen i komedier fra begynnelsen av 1930-årene var at forhold på tvers av klasseskillet er dømt til å mislykkes.[11]
Hverken Gable eller Colbert var førstevalget i hovedrollene. Capra ønsket segRobert Montgomery i den mannlige hovedrollen, men sjefen iMetro-Goldwyn-Mayer,Louis B. Mayer, ville ikke låne ham til Columbia.[6] Det ble i mange år hevdet at Mayer lånte Gable til Columbia, som da ble ansett som etB-filmstudio, som straff for at han hadde krevd høyere lønn, men denne historien har senere vist seg å være overdrevet.[12] MGM hadde ingen film klar til Gable på dette tidspunktet, men var kontraktsforpliktet til å betale ham 2000 dollar i uken, uansett om han spilte inn filmer eller ikke. Mayer krevde 2500 dollar i uken av Columbia for å låne Gable og MGM tjente dermed 500 dollar i uken mens han var utlånt.[13] Capra insisterte imidlertid på at Gable motvillig spilte i filmen.[14]
Myrna Loy ble tilbudt den kvinnelige hovedrollen, men syntes manuset var «ett av de dårligste hun noensinne hadde lest» og takket nei. Senere uttalte hun at det endelige manuset var svært ulikt det hun hadde lest.[15]Constance Bennett ble også tilbudt rollen, men hun ønsket å kjøpe filmrettighetene selv.[6]Bette Davis var også interessert, men sjefen iWarner Bros.,Jack L. Warner, ville ikke låne henne ut.[16] Cohn foreslo Loretta Young, men Capra syntes ikke hun var det rette valget.[17]Carole Lombard hadde ikke mulighet til å takke ja, ettersom hun var opptatt medBolero.[18]Miriam Hopkins ogMargaret Sullavan takket også nei til rollen.[19] Cohn foreslo da Colbert, men hun takket først nei.[17] Hennes første film,Frisk og frodig (1927), ble regissert av Capra, men de kom dårlig overens.[8] Colbert aksepterte til slutt rollen da lønnen hennes ble doblet, til 50 000 dollar, og hun ble forsikret om at innspillingen var fullført innen fire uker, slik at hun kunne reise på en ferie hun allerede hadde planlagt.[20]
Det totale budsjettet for filmen var på 325 000 dollar, inkludert lønnen til skuespillerne.[2] Rollene ble besatt i november 1933 og innspillingen varte i 36 dager.[21] Ifølge Capra ville «en film om innspillingen avDet hendte en natt vært mye morsommere enn selve filmen».[22] I begynnelsen var det en spent stemning på settet, ettersom både Gable og Colbert var misfornøyd med kvaliteten på manuset. De utviklet likevel et godt arbeidsforhold og innså at manuset ikke var noe dårligere enn flere av filmene de hadde spilt i tidligere. Capra hadde forståelse for misnøyen deres og prøvde å lette på stemningen ved å la Gable utføre narrestreker på Colbert, som tok det med godt humør.[13]
Colbert fortsatte imidlertid å vise sin misnøye på settet. Ifølge Capra nektet hun først å dra opp skjørtet sitt i filmens haikescene, ettersom hun ville at fokuset skulle være på skuespillet hennes, ikke kroppen. Da hun fikk se korpiken som ble hentet inn sombody double, skal en rasende Colbert ha sagt til Capra: «Få henne ut herfra. Jeg skal gjøre det. Det er ikke benet mitt!»[23] Colbert bekreftet aldri denne hendelsen, men uttalte senere at det kunne være slik Capra husket det.[24] Capra hevdet at Colbert under innspillingen «hadde mange små raserianfall, grunnet hennes motvilje mot meg», men han syntes «hun var fantastisk i rollen».[23] Etter endt innspilling, klaget Colbert til venner at hun akkurat hadde fullført «verdens verste film».[25]
Columbia hadde tilsynelatende lave forventninger tilDet hendte en natt og iverksatte ingen stor reklamekampanje for å markedsføre den.[26] Filmen ble forhåndsvist på Colorado Theater iPasadena 28. januar 1934.[27]Det hendte en natt hadde premiere påRadio City Music Hall iNew York 23. februar samme året, der den tjente inn 90 000 dollar den første uken. Da billettsalget sank den neste uken, ble filmen tatt av plakaten.[28] Filmen oppnådde ikke mer enn moderate billettinntekter i noen av de store amerikanske byene, men ble svært populær i småbyene, der den enkle romansen ble godt mottatt av folk som ikke var omgitt av luksus.[21]Det hendte en natt tjente én million dollar på utleie til kinoene og sørget for at Columbia hadde den høyeste inntjeningen siden 1929.[28] Filmen ble den femte mest innbringende i 1934.[21]
De fleste anmeldelsene var stort sett positive, men Capra hevdet senere at de sofistikerte filmkritikere har avfeid filmen.[21]Mordaunt Hall iThe New York Times syntes det var en god film, «som med alle sine febrilske stunts, er velsignet med en strålende dialog og en god dose relativt beherskede scener». Han beskrev også Colbert prestasjon som «engasjerende og livlig» og Gable som «utmerket».[29]Variety mente at filmen ikke hadde «en særlig solid handling», men leverte likevel godene, takket være «skuespillet, dialogen, situasjonene og regien». Anmelderen kommenterte også at både Gable og Colbert «spiller som om de likte rollefigurene sine og der ligger mye av sjarmen».[30]The Film Daily beskrev filmen som «en livlig fortelling, kjapp, veldig morsom, dristig nok til å være pirrende og likevel helt sømmelig».[31]New York Herald Tribune kalte den «livlig og morsom».[21]John Mosher iThe New Yorker syntes derimot filmen var «stort sett tull og ganske kjedelig».[32]
Colbert hadde ingen planer om å delta på Oscar-utdelingen og var på togstasjonen for å reise på feire. På den tiden ble vinnerne informert en time før selve seremonien og en PR-sjef kontaktet henne på togstasjonen.[37] Colbert ankom seremonien iført den todelte drakten som kostymedesigneren iParamount Pictures,Travis Banton, hadde laget til reisen hennes.[38] I 1996 ble Gables Oscar-statuett auksjonert bort påChristie's i New York. RegissørenSteven Spielberg kjøpte den for 607 500 dollar og donerte den tilbake tilAcademy of Motion Picture Arts and Sciences.[39]
I 1993 bleDet hendte en natt inkludert iNational Film Registry, et utvalg av filmer til bevaring i det amerikanske nasjonalbiblioteketLibrary of Congress, filmer som regnes som «kulturelt, historisk og estetisk betydningsfulle».[44] Filmen har dukket opp på et par avDet amerikanske filminstituttets lister. Den er på 8.-plass på «AFI's 100 Years...100 Laughs», en liste over de 100 beste amerikanske komediene.[45] I tillegg er den på 46.-plass på «AFI's 100 Years...100 Movies», en liste over de 100 beste amerikanske filmene,[46] ned 11 plasser fra den første versjonen av listen fra 1998.[47]
Bernds, Edward (1999).Mr. Bernds Goes to Hollywood: My Early Life and Career in Sound Recording at Columbia with Frank Capra and Others (på engelsk). Scarecrow Press.ISBN978-1461697084.
Capra, Frank (1971).The Name Above the Title: An Autobiography (på engelsk). Macmillan.ISBN0-306-80771-8.
Chandler, Charlotte (2006).The Girl Who Walked Home Alone: Bette Davis, A Personal Biography (på engelsk). Simon & Schuster.ISBN0-7432-6208-5.
Dick, Bernard F. (2008).Claudette Colbert: She Walked in Beauty (på engelsk). University Press of Mississippi.ISBN978-1604733297.
Ehrlich, Matthew C. (2004).Journalism in the Movies (på engelsk). University of Illinois Press.ISBN978-0252029349.
Glitre, Kathrina (2006).Hollywood Romantic Comedy: States of the Union, 1934-1965 (på engelsk). Manchester University Press.ISBN978-0719070792.
Grams, Martin (2008).Radio Drama: A Comprehensive Chronicle of American Network Programs, 1932-1962 (på engelsk). McFarland.ISBN978-0786438716.
Harris, Warren G. (2002).Clark Gable: A Biography (på engelsk). Aurum Press.ISBN1-85410-904-9.
Kennedy, Samuel V. (1999).Samuel Hopkins Adams and the Business of Writing (på engelsk). Syracuse University Press.ISBN978-0815627999.
Kotsabilas-Davis, James; Loy, Myrna (1987).Myrna Loy: Being and Becoming (på engelsk). Donald I. Fine, Inc.ISBN1-55611-101-0.
McBride, Joseph (2011).Frank Capra: The Catastrophe of Success (på engelsk). University Press of Mississippi.ISBN978-1604738391.
Mizejewski, Linda (2009).It Happened One Night (på engelsk). John Wiley & Sons.ISBN978-1444310160.
Scott, Ian (2006).In Capra's Shadow: The Life and Career of Screenwriter Robert Riskin (på engelsk). University Press of Kentucky.ISBN978-0813171357.
Tueth, Michael V. (2012).Reeling with Laughter: American Film Comedies--from Anarchy to Mockumentary (på engelsk). Scarecrow Press.ISBN978-0-81088-367-3.