Samlingen av skrifter består av flere bøker skrevet over en lang periode, som kan deles inn i boksamlingenelov,profeter ogskrifter (jødisk tradisjon) eller i temaenehistorie,poesi ogprofeti (kristen tradisjon). Antall bøker varierer; jøder og kristne deler bøkene opp på forskjellig måte. Derfor regner man med 24 bøker etter jødisk inndeling, og 39 bøker etter kristen tradisjon (eller flere om deapokryfe eller deuterokanoniske skrifter regnes med).
Hvordan bøkene deles inn, og hvilken rekkefølge de har, har konsekvens for hvordan man leser og oppfatter dem. I jødisk tradisjon vektlegges både loven, profetene og skriftene sammen medTalmud som instruksjon eller veiledning. I kristen tradisjon legges større vekt på frelseshistorie, og profetenes taler har oftere blitt forstått som profetier som angår fremtiden – som delvis blir oppfylt iDet nye testamentet. Det finnes momenter av frelseshistorie også i jødisk tradisjon og momenter av instruksjon også i kristen tradisjon.
Iprotestantiske kirker består det av 39 bøker, tilsvarende den jødiske kanon. I en periode etterreformasjonen var det vanlig å trykke de apokryfiske (deuterokanoniske) bøker i en egen seksjon i protestantiske bibler, da blant annetMartin Luther hadde anbefalt at dette ble gjort. Selv om de ikke ble regnet som kanoniske av reformatorene, ble de likevel ansett som oppbyggelig litteratur.
Rekkefølge etter kristen tradisjon. For å se rekkefølge etterjødisk tradisjon se artikkelen:Tanákh
De fem første bøkene regnes gjerne som en enhet(Pentateuke). Noen forskere opererer med de seks første bøkene som en enhet(Heksateuke)[1] og mange mener atFemte Mosebok hører sammen medJosva,Dommerne,Samuelsbøkene ogKongebøkene, og at disse danner det såkaltedeuteronomistiske historieverk.[2] Inndelingen i historiske,poetiske ogprofetiske bøker nedenfor er omdiskutert, men siden det er denne inndelingen som benyttes på grunnivå ved de fleste teologiske læresteder i Norge, blir den presentert her.[3]
Regnes som del av Det gamle testamentet i den greske versjonSeptuaginta (ca. 100 f. Kr.) og den latinskeVulgata (ca. 405 e. Kr.) I den jødiske hebraiske bibel er disse deuterokanoniske bøkene ikke tatt med. Denromersk-katolske ogden gresk-ortodokse kirke regner disse bøkene med i kanon, men de fleste protestantiske kirkesamfunn, deriblantDen norske kirke – regner dem ikke med.
^F. eks. Rad, G. v. (1987).Theologie des Alten Testament I: Die Theologie der geschichtlichen Überlieferung Israels. Kaiser Traktate Chr. Kaiser Verlag. München.
^Vektleggingen av dette som en enhet har vært vanlig siden avhandlingen av W. M. L. de Wette, (1805)Dissertatio critico-exegetica qua Deuteronomium a prioribus pentateuchi libris diversum, alius cuiusdam recentioris auctoris opus esse monstratur. Jena.
^Hvalvik, R. og T. Stordalen (1999).Den store fortellingen: om Bibelens tilblivelse, innhold, bruk og betydning. Det norske bibelselskap. Oslo.
^Svend Holm-Nielsen:Det gamle testamente (s. 37), Gads forlag, København 1969
