| Det Norske Videnskaps-Akademi | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Org.form | Forening/lag/innretning | ||
| Org.nummer | 971089601 | ||
| Stiftet | 3. mai1857 | ||
| Land | Norge | ||
| Hovedkontor | Oslo | ||
| Styreleder | Hans Petter Graver(2020; 2022),Lise Øvreås(2022; 2024) | ||
| Medlemskap | International Union of Academies[1] All European Academies e.V.[2] InterAcademy Partnership[3] International Science Council[4] | ||
| Antall medlemmer | 935[5] (2021) | ||
| Nettsted | www.dnva (en,no) | ||
 Det Norske Videnskaps-Akademi 59°54′48″N10°42′15″Ø | |||
Det Norske Videnskaps-Akademi (DNVA), ofte bare kaltVitenskapsakademiet ellerAkademiet, er en norsk organisasjon som har til formål å fremmevitenskapens plass i samfunnet. For å fremme denne hensikten er organisasjonen både en møteplass for akademikere, og en aktør som støtter ulike forskningsprosjekter.
Akademiet holder til i Drammensveien 78, hvor de deler kontorlokaler medSenter for grunnforskning.Akademiet for yngre forskere holder også til her, og var tidligere formelt tilknyttet Vitenskapsakademiet.
DNVA ble stiftet 3. mai 1857 som Videnskabsselskabet i Christiania, men skiftet i1924 navn til Det Norske Videnskaps-Akademi. Akademiet feiret sitt 150-årsjubileum i 2007.
Det Norske Videnskaps-Akademi har som formål å bidra til vitenskapens stemme. Spesielt skal Akademiet fremme den grunnleggende og langsiktige forskningen innen alle fagområder, ved å blant annet:
DNVA er også jevnlig vertskap for internasjonale konferanser ogsymposier. Blant annet arrangerer Akademiet «Nansen minneforelesning». Virksomheten omfatter også månedlige foredrag. Mesteparten av Akademiets møter og symposier er åpne for allmennheten.
Utdypende artikkel:Det Norske Videnskaps-Akademis medlemmer
Per 1. april 2021 hadde Akademiet 946 medlemmer, hvorav 535 norske og 411 utenlandske.[6][7] Medlemmene er fordelt på Den matematisk-naturvitenskapelige klasse, og Klasse for humaniora og samfunnsfag.[6] Setene i Akademiet blir ledig ved dødsfall eller når et medlem fyller 70 år. Valg av nye, verdige medlemmer finner sted én gang i året. Bare Akademiets egne medlemmer kan foreslå kandidater. Kandidatene blir deretter vurdert på grunnlag av deres samlede faglige innsats og betydning innen de respektive disipliner.[trenger referanse] Vinnere avAbelprisen og Kavli-prisene blir etter sedvane medlemmer av Akademiet.
De to klassene er hver delt i åtte undergrupper:
Foruten norske og utenlandske medlemmer har akademiet også æresmedlemmer. De kongelige blir nærmest automatisk utnevnt, men også milliardærenFred Kavli var æresmedlem for sine generøse gaver til norsk vitenskap, og arbeid med å etablereKavliprisen i sitt navn. Kavli var æresmedlem frem til sin død i 2013. Da forelesningssalen på huset ble pusset opp i 2019, fikk den navnetKavlisalen.
Kong Harald V er ærespreses.
Akademiet bestyres av et presidium bestående av detspreses, to visepreses oggeneralsekretær. De to visepresesene representerer hver sin klasse. Presidium i Det Norske Videnskaps-Akademi består i perioden 2019-2021 av preses professorHans Petter Graver (UiO), generalsekretær professor i sosiologiGunn Elisabeth Birkelund (UiO) og visepreses, henholdsvis professorKenneth Ruud (UiT) samtTerje Lohndal (NTNU). Presidiumet møtes relativt ofte for å planlegge og styre aktiviteten på huset. Fra 2022 til 2024 erLise Øvreås valgt til preses.[8]
Akademiets sekretariat holder til i Oslo og ledes av direktør Øyvind Sørensen. Sekretariatet består i dag av 16 ansatte som arbeider med drift, kommunikasjon og møtevirksomhet på huset og tilknyttet aktivitet.
Akademiet har like siden starten utgitt vitenskapelige skrifter og bøker innenfor begge klasser. I tillegg til skriftserien og årboka utgis serieneMinnetaler ogFridtjof Nansen Minneforelesning,Norsk Lingvistisk Tidsskrift,Zoologica Scripta (i samarbeid med den svenskaVetenskapsakademien), ogPhysica Scripta (sammen medDet Kongelige Danske Videnskabernes Selskab).
Det Norske Videnskaps-Akademi mottar en mindre grunnbevilgning over statsbudsjettet og får i tillegg tilskudd og inntekter fra andre kilder. Kunnskapsdepartementet gir f.eks. støtte for å administrereAbelprisen ogKavliprisen. Dessuten har Akademiet siden1985 samarbeidet medEquinor om forskning innenolje,gass ogmiljø, og finansieringen avgrunnforskningsprogrammet VISTA. Akademiet har også egne fondsmidler.
Akademiet holder til i tidligerestatsråd Astrups villa iDrammensveien 78 iOslo. StatsrådHans Rasmus Astrup (1831–1898) var trelasthandler og ble i 1885 utnevnt til arbeidsminister iJohan Sverdrups regjering. Astrups villa ble overtatt på svært rimelige vilkår fra statsrådens døtre, Ebba og Elisabeth Astrup, i 1911. Bygningen var tegnet av arkitektHerman Major Backer og sto ferdig i 1887. Bygningen rommer foruten Akademiets egne rom, også lokalene tilSenter for grunnforskning (CAS).
Tidligere eide Akademiet også gårdeneTømte iNannestad (solgt i 2013) og Sørnesset vedAtnsjøen. De ble brukt til seminarer for Akademiet. Begge eiendommer er nå solgt.
